Bruk fem minutter den første kvelden på hotellrommet: be resepsjonen skrive hotellets fulle adresse på tyrkisk, lagre den som et notat i telefonen, og ta et bilde av lappen i tillegg. Det er den lappen som avgjør hvor fort en ambulanse finner fram, ikke hvor godt du snakker engelsk.
Nummeret er enkelt. 112 dekker ambulanse, brann, politi og gendarmeri, og det er det eneste du trenger å huske. Hvilke andre numre som finnes, og hvordan selve samtalen bygges opp punkt for punkt, står i artikkelen om nødnumre i Tyrkia. Her handler det om alt rundt: hva du gjør før noe skjer, hvordan du får fram posisjonen din, hvem som betaler, og hva som skjer etter at du har lagt på.
Det du gjør før du trenger det
Fem punkter, alle gjort på under ti minutter, og alle nyttige også hvis ingenting skjer:
- Adressen på tyrkisk. Et notat med hotellets navn, gate, husnummer, bydel og provins. Samme lapp løser taxituren hjem fra restauranten også.
- Offline-kart. Last ned området i kartappen. Uten nett kan du fortsatt lese av koordinatene dine.
- Alarmsentralen til forsikringen. Lagre nummeret som en kontakt, med polisenummeret i notatfeltet. Det står i reiseforsikringen til Tyrkia.
- Medisinliste på engelsk. Virkestoff og styrke, ikke norske merkenavn, pluss allergier. Et bilde av pakningene holder.
- Bilde av passet. Både ditt og reisefølgets, lagret et sted du kommer til uten nett.
Er dere flere, avtal hvem som ringer og hvem som går ned for å møte ambulansen. To personer som begge ringer, og ingen som åpner porten, er den vanligste måten å miste minutter på.
Slik oppgir du hvor du er
Dette er det som går galt. Ikke regn med at sentralen ser hvor du ringer fra, og ikke regn med at gatenavnet du leser fra et skilt blir forstått over telefon. Tyrkiske gatenavn er lange og ligner på hverandre, og de finnes i mange utgaver i samme provins.
Ta det som er lettest å kjenne igjen, i denne rekkefølgen:
- Hotellnavnet. Ambulansesjåførene kjenner hotellene i sitt eget område bedre enn de kjenner adressene.
- Koordinater fra kartappen. Hold fingeren på stedet du står, les opp tallene sakte, og gjenta dem én gang. Dette virker overalt, også der det ikke finnes en adresse.
- Et landemerke. En moské, en strandinngang, et kjøpesenter, en bensinstasjon, et sykehus.
- På veien: veinummeret, hvilken retning dere kjørte, og siste sted dere passerte.
- På stranden: navnet på stranden og nærmeste strandklubb eller livredderpost.
Er dere på sjøen, si det med en gang. Da er det kystvakten som skal ut, og det er en annen utrykning enn en ambulanse i en gate.
Hvorfor adressen skal være skrevet på tyrkisk
En tyrkisk adresse bygges opp i en bestemt rekkefølge: nabolaget (mahallesi), gaten (caddesi for de brede, sokak for de smale), husnummer, så leilighetsnummer, og til slutt bydel og provins. Leser du bare det siste leddet fra et skilt, mangler du halve adressen.
Setningen du trenger i resepsjonen er Otelin adresini Türkçe yazabilir misiniz?, altså om de kan skrive hotelladressen på tyrkisk. Flere slike står i den tyrkiske parløren for reisende.
Bor du i leilighet, ta med blokkens navn og leilighetsnummeret. Boligkomplekser i Tyrkia heter noe, og navnet på komplekset sier ofte mer lokalt enn gateadressen gjør.
Hva som er gratis, og hva som ikke er det
Selve anropet til 112 er gratis. Det går gjennom uten saldo på kontantkortet, og telefonen kobler seg til det nettet som er tilgjengelig, ikke bare til din egen operatørs. Det betyr at du kommer fram fra steder der du ikke får ringt vanlige samtaler.
Ambulansen som kommer på 112 er offentlig. Du får ingen regning stukket i hånden i bilen. Behandlingen etterpå er en annen sak, og den saken skal forsikringen din håndtere. Husk at helsetrygdkortet ikke gjelder i Tyrkia, fordi landet ikke er med i EØS. Reiseforsikringen er det eneste som står mellom deg og regningen.
Vær også oppmerksom på at private sykehus i turistområdene har egne ambulanser, og at et hotell noen ganger ringer den private i stedet for 112. Den utrykningen er en kommersiell tjeneste og blir fakturert. Vil du at 112 skal ringes, si det tydelig.
Etter at du har lagt på
Legg ikke på før operatøren sier at du kan. Så gjør dere dette mens dere venter:
- Send noen ned til porten, veien eller strandinngangen for å vinke ambulansen inn.
- Lås opp dører, flytt biler som sperrer, hold heisen.
- Finn fram pass, forsikringsbevis og medisinlisten.
- Ring forsikringens alarmsentral så snart noen kan avse hånden til det. De kan si hvilket sykehus de har avtale med, og de kan garantere for betaling før dere kommer dit.
112 kjører som regel til nærmeste sykehus som kan ta imot, og det er ofte et offentlig. Skal dere til et bestemt privat sykehus fordi forsikringen har en avtale der, må det sies tidlig, og helst av alarmsentralen. Forskjellen på offentlig og privat er gjennomgått i artikkelen om lege og sykehus i Tyrkia.
Ta vare på alt papir underveis. Utskrivningsnotatet fra et tyrkisk sykehus heter epikriz, og det er det dokumentet forsikringsselskapet og fastlegen hjemme kommer til å spørre etter. Kvitteringer, journalnotater og røntgensvar hører med i samme bunke. Resten av det praktiske står i når uhellet er ute i Tyrkia.
Når 112 ikke er riktig
Nødnummeret er for det akutte. Feber, dårlig mage, et kutt som bør ses på eller en vond rygg hører hjemme et annet sted, og i Tyrkia er det første stoppet som regel apoteket. Om natten og på søndager er det vaktapoteket som har åpent.
Skal du til akuttmottaket, heter det acil servis, og i en by kommer du ofte raskere dit med taxi enn ved å vente på en ambulanse i ettermiddagstrafikken. Ring heller ikke 112 for å spørre om informasjon under en større hendelse. Da skal linjene være ledige for dem som er rammet.
Språket
Operatøren svarer på tyrkisk. I Antalya, Muğla og Istanbul er engelsk som regel mulig, men det kan ta noen sekunder før du blir satt over. Si English, please rolig, og vent i stedet for å gjenta.
Fungerer det ikke, gi telefonen til noen: resepsjonisten, servitøren, sjåføren, en forbipasserende. En tyrker som ser at en turist står fast i en nødsamtale, tar over uten å bli bedt to ganger. Ordet acil betyr akutt og er nok til å gjøre alvoret klart for alle som hører deg si det.
Trenger du hjelp fra norske myndigheter etterpå, ved dødsfall, alvorlig skade eller tapte dokumenter, står framgangsmåten i artikkelen om norsk ambassade og konsulat.