Spørsmålet «hva koster en dag i Tyrkia» har tre helt ulike svar, og forskjellen mellom dem er større enn forskjellen mellom Tyrkia og Norge. En backpacker i Göreme og et par på et femstjerners hotell i Belek er i samme land, men ikke i samme økonomi.
Under finner du tre budsjettnivåer, satt opp per voksen person per dag, i euro. Tallene er grove anslag for 2026, og de er ment som en ramme du kan planlegge etter, ikke som en prisliste. Tyrkisk prisvekst gjør at nivået flytter seg raskt, og eurokursen flytter seg med. Selve prislistene, med hva enkeltvarer og enkelttjenester koster, ligger i prisnivået i Tyrkia. Her handler det om å legge sammen.
De tre nivåene
| Post per person per dag | Nøkternt | Vanlig ferie | Komfort |
|---|---|---|---|
| Overnatting | 15–25 € | 35–60 € | 90 € og oppover |
| Mat og drikke | 12–20 € | 25–45 € | 60 € og oppover |
| Lokal transport | 2–5 € | 5–12 € | 25 € og oppover |
| Inngangsbilletter | 0–10 € | 10–25 € | 25 € og oppover |
| Diverse og tips | 3–5 € | 8–15 € | 20 € og oppover |
| Sum | 35–60 € | 85–150 € | 220 € og oppover |
Legg merke til at spennet innenfor hvert nivå er stort. Det er ikke slurv, det er virkeligheten: en overnatting i Kaş i august og den samme i Kaş i april er to forskjellige priser.
Nøkternt: 35 til 60 euro
Dette er ferien til den som reiser på egen hånd, bor på pensjon eller enkelt hotell, spiser der lokalbefolkningen spiser, og tar dolmuş overalt.
Overnattingen er et lite familiedrevet sted, gjerne med frokost inkludert, i en by som ikke er en badeby i høysesong. Måltidene kommer fra en lokanta der du peker på gryter i disken, fra en pideovn eller fra en gatevogn. Lunsjen er billigere enn middagen overalt i Tyrkia, og på dette nivået spiser du hovedmåltidet midt på dagen.
Transporten er dolmuş, lokalbuss og bena, som beskrevet i dolmuş og lokalbuss. Nattbussen mellom byene erstatter både reise og overnatting. Inngangsbilletter er det du må velge mellom, ikke det du samler på.
Dette nivået krever at du er villig til å gå forbi de restaurantene som har meny på fire språk og en fyr utenfor som vinker.
Vanlig ferie: 85 til 150 euro
Slik ser det ut for de fleste norske reisende som ikke har booket all inclusive.
Du bor på et trestjerners hotell eller en leilighet med god beliggenhet, spiser frokost på hotellet, tar en enkel lunsj og en ordentlig middag med drikke. Du tar taxi når det er varmt eller sent, du betaler inngang til det du har lyst til å se, og du gjør en utflukt annenhver dag.
De to postene som svinger mest her, er drikke og utflukter. Alkohol er dyrt i Tyrkia målt mot matprisene, og to øl til middagen kan koste mer enn hovedretten. En båttur eller en dagstur med guide legger fort 30 til 60 euro på ett enkelt døgn. Hva du kan vente deg av restaurantregningen, står i restaurantpriser i Tyrkia.
Komfort: fra 220 euro
Femstjerners hotell eller designet hulehotell, leiebil, à la carte hver kveld, private transfere og guidede turer for din egen gruppe.
På dette nivået er det ikke maten som driver budsjettet, men rommet og transporten. En bil med forsikring, drivstoff, bompenger og parkering koster mer per dag enn to personer spiser for. En ballongtur over Kappadokia er en enkeltutgift som slår gjennom uansett nivå, og den prises i euro.
All inclusive endrer hele regnestykket
Bor du på all inclusive, er de tre store postene allerede betalt før du reiser. Da handler dagsbudsjettet om noe helt annet: utflukter, taxi til byen, shopping, tips og det du kjøper utenfor hotellområdet.
For mange familier lander det på 20 til 40 euro per person per dag i tillegg til pakkeprisen, og mer hvis dere gjør en utflukt. Hva som faktisk er inkludert, og hvor de ekstra regningene dukker opp, er beskrevet i all inclusive i Tyrkia.
Hvor i landet du er, betyr mye
Det finnes ikke ett prisnivå i Tyrkia. Det finnes minst tre, og de ligger noen timers kjøring fra hverandre.
Istanbul er dyrest. Overnatting i Sultanahmet eller Beyoğlu koster som en europeisk storby, restaurantene i de populære gatene har storbypriser, og du bruker mer på transport fordi avstandene er lange. Til gjengjeld er metro og ferge billige, og gatematen er både god og rimelig.
Kysten i høysesong ligger tett opptil Istanbul-nivå på overnatting, men er billigere på mat hvis du kommer deg vekk fra strandpromenaden. I mai og oktober faller hotellprisene kraftig på de samme rommene.
Innlandet og øst er et annet land økonomisk. I byer som Konya, Şanlıurfa og Gaziantep spiser du godt for en tredjedel av kystprisen, og et hyggelig hotellrom koster deretter. Kappadokia er unntaket: der har hulehotellene og ballongene skapt et lite prislomme-marked midt i et ellers rimelig område.
Barn i regnestykket
Barn koster mindre enn voksne på nesten alle poster, men ikke på alle.
På hotell bor små barn ofte gratis i foreldrenes rom, og på all inclusive er det aldersgraderte rabatter. Maten spiser de mindre av, og tyrkiske restauranter er raus med å dele en porsjon på to. Inngangsbilletter er gratis eller sterkt rabattert for barn på de fleste statlige museene.
Det som slår motsatt vei, er transport og aktiviteter. Et barnesete i leiebilen koster per dag, familietaxi erstatter dolmuş når det er varmt, og vannparker, båtturer og delfinshow er akkurat de tingene barn vil gjøre hver dag. Regn med at et barn legger på rundt halvparten av en voksen på et vanlig ferienivå, og mer hvis dagene fylles med aktiviteter.
Postene folk glemmer
- Vann. Du drikker mer enn du tror i 35 grader, og du kjøper det på flaske. Det er småpenger per flaske og et merkbart beløp per uke.
- Solseng og parasoll på offentlige strender og strandklubber, per dag, per person.
- Inngang til statlige museer og ruinbyer prises i euro for utenlandske besøkende, og satsene justeres jevnlig. Sjekk før du legger opp en dag med tre utgravningsfelt.
- Tips. Ikke stort per gang, men det er mange ganger. Se hvordan tipse i Tyrkia.
- Overnattingsavgift. Hotellene betaler en egen avgift på overnatting, og den er som regel innbakt i prisen. Sjekk at den er det, og ikke kommer i resepsjonen.
- Transfer til og fra flyplassen, som ofte er dagens største enkeltutgift på ankomstdagen.
- Data på mobilen, hvis du ikke har ordnet det på forhånd.
- Minibankgebyrer, som beskrevet i kort, kontanter og minibank.
Slik senker du dagsbudsjettet uten å få dårligere ferie
Spis lunsj som hovedmåltid. De samme rettene koster mindre midt på dagen, og porsjonene er de samme.
Gå to kvartaler inn fra sjøen. Utsikten koster, og den koster mest på det bordet som står nærmest vannet.
Bruk dolmuş i stedet for taxi på strekninger du har kjørt før. Første gang tar du taxi for å lære veien, deretter tar du bussen.
Drikk tyrkisk vin og øl i stedet for importert sprit. Importert alkohol har høy avgift, og forskjellen er stor.
Reis i skuldersesongen. Mai, juni og september gir lavere priser på både fly og hotell enn juli og august, og badetemperaturen er fortsatt god på Middelhavskysten.
Kjøp vann og snacks i supermarkedet, ikke i strandkiosken. Prisforskjellen på nøyaktig samme flaske er absurd, og over to uker snakker vi om en middag.
Sett av utfluktsbudsjettet på forhånd, og hold deg til det. De fleste som sprekker på ferien i Tyrkia, sprekker ikke på hotellet eller maten, men på de fire båtturene som ble booket i resepsjonen på impuls.
Ha kontanter til småting. Betaler du alt med kort, mister du følelsen med hva du bruker, og det er nettopp de tjue små kjøpene per dag som utgjør differansen mellom nøkternt og vanlig nivå.
Vil du ha et bredere sammenligningsgrunnlag mot norske priser, finnes en egen gjennomgang av prisnivået i Tyrkia hos søsternettstedet vårt. Og skal du ha kontantene til å dekke dagsbudsjettet, begynner det med tyrkiske lira og veksling.