Alle drar til utsiktspunktet over Göreme ved solnedgang. Der står folk i tre rader med hver sin mobil, og selgerne går rundt med granateplejuice. Uçhisar er høyere, ser lenger, og har brøkdelen av folkemengden. Du må bare gå opp noen trapper for å få det.
Klippen midt i landsbyen Uçhisar er det høyeste punktet i hele Kappadokia, en massiv tuffblokk som reiser seg over hustakene og er gjennomhullet av rom, ganger og dueburer som er hogd inn i den gjennom mange hundre år. Fra platået på toppen ser du i alle retninger, og det er den eneste plassen i regionen der du får hele landskapet i ett bilde.
Turen opp
Fra billettluken nede i landsbyen går trapper og trange ganger oppover gjennom selve fjellet, delvis hogd ut, delvis bygget til med metalltrinn og rekkverk. Turen tar et kvarter i rolig tempo, og den er bratt uten å være vanskelig.
Det du bør vite: noen av gangene er lave nok til at du må bøye deg, trinnene er ujevne og glattslipte, og på toppen er det vind og et beskjedent rekkverk. Har du høydeskrekk eller dårlig balanse, blir dette ubehagelig. Barnevogn er utelukket, og små barn må holdes i hånden hele veien.
Selve platået på toppen er ikke stort. Det er plass til kanskje tretti eller førti mennesker før det føles trangt, og på de mest populære kveldene i mai og oktober blir det akkurat så fullt.
Hva du ser fra toppen
Utsikten er panoramisk, og du kan gå rundt hele veien.
- Mot øst ligger dalene ved Göreme som en oppskåret sandkake, med Rose Valley og Red Valley i bakgrunnen. På klare dager reiser den snødekte vulkanen Erciyes seg bak alt sammen.
- Rett nedenfor mot nordøst starter Güvercinlik, Duedalen, som er full av utstikkende dueburer hogd inn i klippeveggene. Bøndene samlet duemøkk til gjødsel, og det er derfor hele dalen er prikket med små, kalkede åpninger.
- Mot sørvest ser du over høysletta mot vulkanen Hasan Dağı, som ligger alene i horisonten.
- Rett under deg ligger takene i Uçhisar, hulehotellenes terrasser og hager klemt inn mellom bergknausene.
Klippen selv er en del av severdigheten. Rommene i den ble brukt som tilfluktssted og boliger i bysantinsk tid, og deler av fjellet har rast ut, slik at du ser tverrsnittet av hulerom hengende i veggen som celler i en kake.
Soloppgang eller solnedgang
Begge fungerer, men de gir helt forskjellige turer.
Soloppgang er grunnen til å stå opp. Ballongene stiger fra dalene nedenfor, og fra toppen ser du dem komme opp mot deg i hundretall. Det er det beste stedet i regionen å se en ballongtur nedenfra, og det koster deg en billett i stedet for flere hundre euro. Sjekk åpningstiden, for klippen åpner ikke alltid tidlig nok, og da må du finne et utsiktspunkt utenfor porten i stedet.
Solnedgang gir varmere farger. Sola går ned bak høysletta i vest, og hele landskapet mot øst blir oransje i noen minutter før det blir grått. Kom en halv time før, både for å få plass ved kanten og fordi lyset like før er finere enn selve nedgangen.
Slik kommer du deg dit
Uçhisar ligger noen kilometer fra Göreme, mellom landsbyen og Nevşehir.
- Lokalbuss. Ruten mellom Göreme og Nevşehir stopper i Uçhisar gjennom hele dagen. Turen tar noen minutter. Se hvordan dolmuş fungerer om du ikke har brukt det før.
- Taxi er rimelig på så kort strekning, og praktisk hvis dere er flere eller skal opp før soloppgang.
- Til fots gjennom Duedalen. Stien fra Göreme opp til Uçhisar er rundt fire kilometer og tar en time til halvannen. Den går oppover hele veien i denne retningen. Mange går heller motsatt vei, tar bussen opp og går ned.
Med egen bil er det parkering på plassen nede i landsbyen. Gatene rundt klippen er smale og bratte, så ikke prøv å kjøre nærmere enn du må.
Landsbyen under klippen
Uçhisar er roligere enn Göreme, med færre butikker og flere små hoteller bygget inn i berget. Vurderer du hvor du skal bo, er dette et reelt alternativ for deg som vil ha utsikt og stillhet fremfor gatelivet nede i dalen. Les mer om hulehotell i Kappadokia før du bestemmer deg.
Rundt torget finnes noen kafeer og restauranter med terrasse mot klippen. Utvalget er tynt utenfor sesong, og flere steder stenger tidlig på kvelden om vinteren.
Tid, pris og det som skuffer
Sett av en time til klippen, litt mer hvis du vil sitte og se på lyset. Inngangen er lav sammenlignet med de store museene i regionen, og betales ved luken nede. Åpningstidene følger dagslyset og endres med sesongen, så sjekk samme dag om du sikter mot soloppgang eller solnedgang.
Skuffelsene er få, men de finnes. Toppen er liten, og når to busslass kommer samtidig, står du i kø i den siste trappen. Det er heller ikke noe å se inne i klippen underveis, for rommene er stengt av og ruten går rett opp. Kommer du for å utforske en borg innvendig, er dette bare en trapp med utsikt i enden.
Og så er det vinden. Toppen er værhard, og en kveld i april eller oktober kan det være ti grader kaldere her enn nede i landsbyen. Ta med en jakke selv om du sto og svettet i Göreme en time tidligere. Skal du gå videre i landskapet etterpå, ligger Love Valley og de andre dalene rett nedenfor, og resten av attraksjonene i Kappadokia er innenfor en halvtimes kjøring.