Rakı er klar som vann i flasken. Så heller du kaldt vann i glasset, og innholdet blir melkehvitt på et sekund. Det er anisoljen som skiller seg ut når alkoholstyrken faller, og det er derfor drikken kalles aslan sütü, løvemelk.
Den er sterk. De fleste flasker ligger på 45 prosent, noen på 40 og noen over. Blandet med vann ender glasset et sted rundt 20 til 25 prosent, altså i nærheten av en sterkvin, og du drikker flere av dem gjennom kvelden. Det er verdt å ha med i regnestykket.
Hva den er laget av
Grunnstoffet er druer, enten tørket eller ferske, som gjæres og destilleres til en nøytral sprit. Den destilleres på nytt sammen med anisfrø i kobberkjeler, og det er den andre runden som gir smaken. Sukker tilsettes i små mengder, mindre enn i gresk ouzo, som er grunnen til at rakı smaker tørrere enn den lukter.
Flasker merket yaş üzüm er laget av ferske druer i stedet for rosiner. De er dyrere, mykere og har mindre skarp ettersmak. Ser du ordet på etiketten, betaler du for det, og forskjellen er reell.
Slik helles glasset
Glasset er høyt og smalt og heter kadeh. Rekkefølgen er ikke tilfeldig:
- Hell rakı i glasset først, opp til rundt en tredel eller halvparten.
- Hell kaldt vann oppi. En del rakı til en eller to deler vann er vanlig. Da skjer fargeskiftet.
- Legg i isbiter til slutt, hvis du vil ha is.
Grunnen til at isen kommer sist, er at is rett i ufortynnet rakı får anisoljen til å stivne i klumper langs kanten. Smaken blir grumsete og glasset ser stygt ut. Mange tyrkere dropper is helt og bruker iskaldt vann i stedet.
Ved siden av kadeh-glasset står det alltid et glass rent, kaldt vann. Det er ikke pynt heller. Du drikker vann mellom slurkene hele kvelden, og det er den viktigste enkeltgrunnen til at noen våkner uten hodepine dagen etter.
Rakı sofrası: bordet drikken hører til
Rakı drikkes ikke alene og ikke stående i en bar. Den drikkes ved et dekket bord, over flere timer, med mat foran seg og folk rundt seg. Tyrkere kaller det rakı sofrası, rakı-bordet, og det er en sosial form med egne uskrevne regler: du sitter lenge, du spiser sakte, du snakker, og målet er ikke å bli full.
Minimumsutgaven er hvit ost og melon. Terninger av salt beyaz peynir og biter av moden honningmelon, ingenting mer. Kombinasjonen høres underlig ut og fungerer overraskende godt: salt mot søtt mot anis.
Fullversjonen er et mezebord. Kalde småretter først, varme etter hvert, og gjerne grillet fisk til slutt. Hele det formatet, og hvordan du bestiller fra brettet, står i meze.
Stedet heter meyhane, og det er en egen sjanger med musikk, lange bord og servitører som kjenner gjestene. Forskjellen på meyhane og de andre spisestedene er sortert i lokanta og andre restauranttyper.
Skåling og bordskikk
Skålen er şerefe, som betyr «til ære». Glassene klinkes gjerne lavt, nær bunnen, og noen setter glasset ned i bordet etterpå med et lite klask. Ingen tømmer glasset i en slurk. Gjør du det, blir det lagt merke til, og ikke på en god måte.
Du skjenker heller ikke bare til deg selv. Den som har flasken nærmest, fyller på for de andre først. Er du gjest, kommer noen til å fylle glasset ditt før du rekker å be om det, og det er høflig å gjøre det samme tilbake.
Vil du ikke ha mer, legger du hånden lett over glasset når flasken kommer. Det holder, og det er ingen som presser. Å takke nei til rakı i Tyrkia er helt uproblematisk, og ved mange bord sitter det folk som drikker ayran eller cola hele kvelden uten at noen kommenterer det.
I Adana og på Çukurova-sletten drikkes det şalgam ved siden av, en gjæret og saltet rødbetjuice som finnes i mild og sterk utgave. Den skyller munnen mellom slurkene og hører sammen med den lokale grillmaten, beskrevet i Adana kebab og Çukurova-kjøkkenet.
Merkene du ser bak baren
| Merke | Kort sagt |
|---|---|
| Yeni Rakı | Standarden. Finnes overalt, i grønn flaske, og er det du får hvis du bare sier «rakı». |
| Tekirdağ Rakısı | Fra Tekirdağ ved Marmarahavet. Regnes av mange som rundere enn Yeni. |
| Efe | Egeisk hus med flere serier, blant annet en anerkjent utgave på ferske druer. |
| Kulüp Rakısı | Klassiker med litt kraftigere anispreg. Eldre gjester bestiller den. |
| Sarı Zeybek | Lagret på eik, gyllen i fargen, og et stykke unna de andre i smak. |
Utvalget varierer med stedet. En enkel meyhane har to eller tre merker, en fiskerestaurant på kysten har hele hyllen.
Hva den koster
Alkohol er hardt beskattet i Tyrkia, og særavgiften har blitt justert opp flere ganger i året i takt med inflasjonen. Rakı er derfor dyr målt mot alt annet på menyen, og på et mezebord er den ofte den største enkeltposten på hele regningen.
Du bestiller enten etter mål eller etter flaske. Tek er et enkelt mål, duble er dobbelt, og de fleste bestiller duble. En hel flaske til bordet er vanlig når dere er flere.
I 2026 kunne du regne med at en duble på en vanlig meyhane kostet fra rundt fem euro og oppover, og at en flaske på restaurant lå på flere ganger butikkprisen. En 70-centiliters flaske kjøpt i butikk er billigere enn i Norge, men dyr sammenlignet med alt annet i en tyrkisk handlekurv, og prisen har steget hver eneste sesong de siste årene. Regn med at den har steget igjen siden dette ble skrevet. Hvordan resten av regningen bygger seg opp, står i restaurantpriser i Tyrkia.
Kjøp den forseglet
Tyrkia har hatt gjentatte tilfeller av hjemmelaget og forfalsket sprit som har gjort folk alvorlig syke. Det er ikke et problem du møter på en vanlig restaurant eller i en butikk, men det er en grunn til å holde seg til kjente kanaler.
- Kjøp i lisensiert butikk, ikke fra en person eller en bod.
- Se at forseglingen og avgiftsmerket på korken er ubrutt.
- Vær skeptisk til sprit som er påfallende billig, også på et hotell med fri bar.
- Lukter eller smaker noe skarpt og kjemisk, la det stå.
Skulle noe gå galt, er nødnummeret 112, og hva du gjør videre står i når uhellet er ute i Tyrkia.
Tempoet
Den vanligste feilen nordmenn gjør med rakı, er å behandle den som en aperitiff og drikke den fort på tom mage. Anisen skjuler alkoholen godt, glasset ser uskyldig hvitt ut, og regningen for tempoet kommer senere.
Ett glass i timen, med mat i mellom og et glass vann til hvert glass rakı, er den takten kvelden er bygget for. Skal du kjøre dagen etter, husk at 45 prosent fordelt over fire timer fortsatt er mye alkohol, og at promillegrensen i Tyrkia er streng.
Vil du heller ha noe svakere til maten, er alternativene beskrevet i øl og vin i Tyrkia. Hvor og når alkohol i det hele tatt selges, og hvilke regler som gjelder, står i alkoholregler i Tyrkia.