Gaziantep

Gaziantep er byen tyrkere reiser til for å spise. UNESCO tok den inn i nettverket av gastronomibyer i 2015, som første by i Tyrkia, og lokalbefolkningen hadde visst det lenge. Her er baklavaen en industri, pistasjnøttene har eget navn i lovverket, og en vanlig ukedag begynner for mange med en tallerken suppe klokken sju om morgenen.

Dette er samtidig en helt vanlig storby med rundt to millioner innbyggere, industri, universiteter og trafikk. Den er ikke pyntet for turister. Du kommer hit fordi maten er den beste i landet, fordi mosaikkmuseet er verdensklasse, og fordi Sørøst-Tyrkia begynner her. Flyet fra Istanbul tar under to timer.

Zeugma: mosaikkene fra byen som ligger under vann

Zeugma lå ved Eufrat, rundt femti kilometer øst for dagens Gaziantep, og var en romersk garnisonsby der veien mot øst krysset elven. Villaene hadde gulv i mosaikk. På slutten av 1990-tallet begynte vannet bak Birecik-demningen å stige, og arkeologene fikk noen hektiske sesonger på seg til å redde det som lot seg redde før store deler av byen forsvant under overflaten i 2000.

Det som ble reddet, står i Zeugma-mosaikkmuseet i Gaziantep, åpnet i 2011 og regnet blant de største mosaikkmuseene i verden. Gulvene er lagt ut i full størrelse i mørke haller, med lys som treffer dem på skrå slik at fargene i steinbitene kommer fram. Du ser Dionysos og Ariadne, elveguder, fisk og fugler, og geometriske bord som må ha tatt et år å legge.

Det mest kjente enkeltbildet er «sigøynerjenta», et lite ansiktsfragment med et blikk som følger deg rundt i rommet. Hvem hun forestiller er omstridt, og navnet er en moderne oppfinnelse. Flere biter av nettopp den mosaikken kom først tilbake til Tyrkia i 2018, etter å ha ligget i et amerikansk universitetsmuseum i tiår.

Sett av to til tre timer. Museet er stort, skiltingen er på tyrkisk og engelsk, og det er kjølig inne, noe du setter pris på i juli.

Maten

Kjøkkenet i Antep er arabisk, kurdisk, armensk og tyrkisk på en gang, og det bruker pistasjnøtter, granatepler, aubergine og lammekjøtt der andre bruker noe annet. Her er det du bør få i deg:

• Baklava med grønne Antep-pistasjer, laget av deig trukket så tynn at du ser gjennom den. Byens baklava har egen beskyttet opprinnelsesbetegnelse i EU, den første tyrkiske i sitt slag.
• Katmer, en frokostpannekake av samme tynne deig, fylt med kaymak og knuste pistasjer, stekt sprø og skåret i ruter.
• Beyran, en sterk lammesuppe med ris og hvitløk som tradisjonelt spises tidlig om morgenen. Ikke alle klarer den før frokost. Den er verdt et forsøk uansett.
• Alinazik, kebab servert på en seng av røkt aubergine rørt med yoghurt.
• Yuvarlama, små bulgurkuler i yoghurtsuppe, hverdagsmat i hjemmene og festmat i høytidene.
• Menengiç kahvesi, en kaffelignende drikk laget av terebintefrukt, uten koffein og med en smak nærmere hasselnøtt.

Baklavabutikkene i sentrum er institusjoner som har holdt på i generasjoner, og de selger etter vekt. Kjøper du med hjem, be om vakuumpakket, og regn med at holdbarheten er kort uansett hva de sier: fersk baklava er best samme dag. Mye mer om hva du skal bestille og hvor står i artikkelen om maten i Gaziantep.

Basarene og gamlebyen

Området rundt borgen er den gamle byen, med hus i lys kalkstein, innergårder og smale gater. Bey Mahallesi er delen som er restaurert, og der ligger flere av de små museene: kjøkkenmuseet i en gammel bolig, et hamam-museum, og et museum om byens forsvar i 1920 og 1921, som ga Antep hedersnavnet «Gazi».

Basarene er fortsatt arbeidsplasser, ikke kulisser. I Bakırcılar Çarşısı, kobbersmedbasaren, hamrer folk fortsatt gryter og kanner for hånd, og lyden hører du før du finner gaten. Zincirli Bedesten er den overbygde delen, og rundt den ligger boder med krydder, tørket aubergine på snor, nøtter og såpe. Prisene er lavere enn i Istanbul og selgerne mindre pågående, men prutting hører fortsatt med. Reglene for det står i artikkelen om prutting på basaren.

Kurtuluş Camii, en stor bygning i lys stein litt vest for borgen, ble oppført som armensk kirke tidlig på 1900-tallet og er i dag moské. Den forteller noe om hvem som bodde her før.

Borgen og jordskjelvet i 2023

Gaziantep-borgen ligger på en rund haug midt i byen, med røtter tilbake til romersk og bysantinsk tid og murer som er bygget om gjentatte ganger siden. Den var byens landemerke og utsiktspunkt.

Under skjelvene 6. februar 2023 fikk borgen betydelige skader. Deler av murer og bastioner raste ut, og flere historiske bygninger i nærheten ble skadet. Anlegget har siden vært under restaurering, og adgangen har vært begrenset eller stengt i perioder. Sjekk hva som er åpent når du kommer, i stedet for å planlegge dagen rundt det.

Selve byen slapp langt bedre unna enn Hatay og Kahramanmaraş lenger vest, selv om episenteret lå i samme område. Gaziantep fungerer normalt: hoteller, restauranter, museer og flyplass er i drift, og livet i basarene går sin gang. Bakgrunnen for hvorfor denne delen av landet rammes, og hva du bør vite som reisende, står i artikkelen om jordskjelv i Tyrkia.

Byen har også tatt imot et stort antall syriske flyktninger siden 2011. Det preger gatebildet, arbeidslivet og matutvalget, og du hører arabisk overalt i sentrum.

Turer ut fra byen

Halfeti ligger ved Eufrat rundt to timers kjøring nordøst for byen, og er stedet der demningen har gjort landsbyen halvt undersjøisk. Du tar båt ut på det stille, grønne vannet og passerer minareten som stikker opp av overflaten der landsbyen Savaşan lå. Litt lenger nord ligger Rumkale, en festning på et nes mellom to elveløp. Turen selges som dagstur fra Gaziantep, og den er verdt en dag. Halfeti er også kjent for en mørk rose som markedsføres som svart, og som i praksis er dyprød.

Birecik, litt lenger nedover Eufrat, har en avlsstasjon for eremittibisen, en av verdens sjeldneste fugler, som fortsatt hekker på klippene over elven. Fuglene slippes fri om våren og samles inn igjen om høsten, og det er ikke mange steder igjen i verden der du kan se dem. Byen har også de gamle husene i skrenten ned mot elven.

Yesemek i Islahiye, sør for byen, er et hettittisk steinbrudd der hundrevis av påbegynte skulpturer ligger igjen i skråningen, halvferdige og forlatt for tre tusen år siden. Det er et merkelig sted, og du er som regel nesten alene.

En dag til fots

Sentrum er kompakt nok til at du kan gå det meste, så lenge du unngår de verste timene midt på dagen om sommeren.

• Morgen: beyran eller katmer i et av frokoststedene ved basaren, mens lokalet fortsatt er fullt av folk som skal på jobb.
• Formiddag: Zeugma-museet, som ligger et stykke nord for sentrum. Ta drosje dit og gå tilbake.
• Ettermiddag: kobbersmedbasaren, bedestenen og gatene i Bey Mahallesi, med en pause i en av innergårdskafeene.
• Kveld: middag i gamlebyen, og baklava etterpå i et av de store konditoriene, der du bestiller i disken og spiser stående eller ved bord i etasjen over.

Hvor du bør bo

Hotellene deler seg i to. I gamlebyen finnes en håndfull steinhus som er bygget om til små hoteller med innergård, og de gir deg atmosfæren og gangavstand til alt. Rundt hovedgatene i den moderne delen ligger vanlige forretningshoteller, større og billigere, men uten sjarm og med noen minutters drosjetur inn til det du kom for.

Prisnivået ligger klart under kysten og Istanbul, også i de fine steinhusene. Det gjelder mat, drosjer og inngangsbilletter like mye som overnatting, og det er en av grunnene til at sørøst er den delen av landet der pengene rekker lengst.

Praktisk

Sommeren i Gaziantep er brutal. Juli og august ligger jevnlig rundt og over 38 grader, tørt og uten sjøbris. Vinteren er kjølig, og det kan komme snø. April, mai, september og oktober er de månedene du faktisk vil gå rundt i basarene.

Byen er mer konservativ enn kysten. Alkohol serveres på hoteller og enkelte restauranter, men mange spisesteder har ingen skjenking, og du ser lite alkohol i gatebildet. Kle deg dekkende når du går i basarene og i gamlebyen, særlig hvis du besøker moskeer. Utenom det er Gaziantep en enkel by å bevege seg i, med sporvogn og buss i sentrum og drosjer som er billige etter norske forhold.

Slik kommer du deg dit

Flyplassen ligger rundt tjue kilometer sørøst for sentrum, og du kommer inn med flybuss eller drosje på en halvtime. Hvilke selskaper som flyr hvor og hva som er inkludert i billetten, står i guiden til innenriksfly i Tyrkia.

Gaziantep er det naturlige startpunktet for en rundreise i sørøst. Ruten som fungerer best er Gaziantep, Şanlıurfa, Mardin, med eventuelt Adana eller Antakya i den andre enden. Alt kan gjøres med buss, men leiebil gir deg Halfeti, Yesemek og Harran uten å måtte kjøpe organiserte turer.

Hvor lenge

To hele dager er nok til museet, basarene, gamlebyen og et anstendig antall måltider. Tre dager gir plass til Halfeti. Flere enn det trenger du bare hvis du bruker byen som base for hele regionen.

Og et råd om måltidene: spis lite av gangen og ofte. Porsjonene er store, og du kommer til å angre hvis du bruker den første kvelden på én stor middag i stedet for tre små stopp.