Sett av tjue minutter. Ikke to timer, ikke en formiddag. Damlataş-hulen er liten, du går inn den ene veien og ut den samme, og hele opplevelsen er over før du rekker å bli lei. Det er verdt å vite på forhånd, for mange kjøper billett i forventning om et hulesystem og kommer ut igjen etter et kvarter med følelsen av å ha blitt lurt.
Hulen ligger i foten av borgfjellet på vestsiden av Alanya, rett bak stranden med samme navn og noen få hundre meter fra der Kleopatra-stranden begynner. Den ble funnet ved en tilfeldighet i 1948, da man sprengte ut stein til havnearbeidene og traff et hulrom ingen visste om. Det som kom til syne var en dryppsteinshule full av stalaktitter og stalagmitter som har vokst i tusenvis av år.
Hva du faktisk ser
Fra inngangen går en trapp og en smal gang noen titalls meter inn i fjellet. Gangen åpner seg til et kammer med god takhøyde, der dryppsteinene henger tett fra taket og møter søylene som vokser opp fra gulvet. Flere av formasjonene har vokst sammen til hele pilarer. Belysningen er montert langs gulvet og lyser opp kalksteinen nedenfra, noe som gir fine former, men også en litt kunstig fargetone på bildene.
Det er én rundgang, gjerdet inne med rekkverk, og du beveger deg mellom to og tre hundre meter til sammen. Underlaget er glatt av kondens. Bruk sko med grep, ikke badesandaler.
Formasjonene er bygget opp av kalk som regnvann har løst ut av fjellet over hodet på deg og avsatt dråpe for dråpe. Veksten går ekstremt sakte, gjerne noen millimeter i løpet av et århundre, og det er derfor de største søylene her regnes i titusener av år. Det forklarer også hvorfor du ikke får ta på dem. Fett fra hendene legger seg som en hinne og stopper dryppingen på stedet der du tok.
Adkomsten er trapper, både ned til inngangen og inni selve hulen. Det finnes ikke heis eller rampe, og gangen er for smal til rullestol og for bratt til barnevogn. Har du dårlige knær, er rekkverket å holde seg i, men det er ingen lang etappe.
Inne i hulen er klimaet nesten uendret året rundt: rundt 22 til 23 grader, og en luftfuktighet som ligger tett opptil metning. Kommer du inn fra 35 grader i juli, føles det svalt de første minuttene. Så merker du fuktigheten, og de fleste vil ut igjen etter et kvarter.
Astmaen og hulelufta
Damlataş er kjent i Tyrkia som en hule astmatikere reiser til. Tradisjonen er gammel og godt etablert lokalt: pasienter har fått slippe inn tidlig om morgenen, før hulen åpner for vanlige besøkende, og oppholdet er ment å gjentas daglig over flere uker. Argumentet er sammensetningen av lufta, med høy fuktighet, jevn temperatur, forhøyet karbondioksidnivå og lite støv og pollen.
Her bør du være nøktern. Hulebehandling, eller speleoterapi, brukes flere steder i Europa, men den vitenskapelige dokumentasjonen for varig effekt ved astma er tynn og omdiskutert. Det finnes ingen grunn til å legge om medisineringen din på grunn av et hulebesøk, og ingen seriøs behandler vil be deg om det. Har du alvorlig astma, er høy luftfuktighet dessuten ikke nødvendigvis behagelig i seg selv.
Reiser du med tanke på behandling og ikke bare severdighet, avklar opplegget med hotellet eller turistinformasjonen i Alanya i god tid, og ta det opp med fastlegen din hjemme først. Ta med inhalatoren uansett. Se hva du bør ha med i reiseapoteket til Tyrkia.
Slik kommer du deg dit
Hulen ligger sentralt, og bor du i Alanya sentrum kommer du deg dit til fots. Fra havnen, der Kızıl Kule og verftet Tersane ligger, er det en rolig spasertur på et kvarters tid rundt vestsiden av halvøya. Bor du lenger vest langs Kleopatra-stranden, går strandpromenaden hele veien bort.
Kommer du med dolmuş langs kystveien, ber du om å bli sluppet av ved Damlataş, og alle sjåfører vet hvor det er. Nedre stasjon for taubanen opp til borgen ligger rett ved siden av, og det er kombinasjonen som gjør besøket verdt bryet: hule først, deretter gondol opp til Alanya-borgen. Alanyas arkeologiske museum ligger også noen skritt unna, og dekker byens historie fra bronsealder til osmansk tid på en times tid.
Pris, åpningstid og når du bør komme
Inngangen er lav sammenlignet med de store museene i landet, men den prises som alt annet i turistnæringen i euro-nivå og har steget år for år. Regn med et beskjedent beløp per person i 2026, og at barn betaler mindre. Åpningstidene følger sesong, med lengre dager om sommeren og tidlig stenging om vinteren. Både priser og tider endres uten forvarsel, så sjekk ved billettluken eller på turistinformasjonen samme dag.
Tidspunktet betyr mer enn du skulle tro:
- Rett etter åpning er det roligst, og du får kammeret nesten for deg selv.
- Midt på dagen i juli og august står køen ut på plassen, og inne blir det trangt i den smale gangen.
- Regnværsdager er verst. Da drar alle utflukter i Alanya til de innendørs attraksjonene samtidig.
Hulen er tilgjengelig hele året, og siden temperaturen inne er den samme uansett, er dette et av få steder i byen der sesongen ikke påvirker selve opplevelsen.
Det som skuffer
Størrelsen er den vanligste innvendingen. Har du sett store dryppsteinsgrotter i Slovenia eller Frankrike, kommer Damlataş til å virke som en forstue. Den er heller ikke en huletur i friluftsforstand, med hjelm og lykt, men en tilrettelagt gangsti med rekkverk og lys.
Den andre innvendingen er lufta. Fuktigheten kan kjennes tung, brillene dugger med en gang, og kameralinsen gjør det samme. La kameraet ligge i vesken de første minuttene inne, så slipper du å tørke.
Den tredje er at forventningene selges for høyt. Utfluktsselgere omtaler hulen som en helbredende naturattraksjon. Se den heller som det den er: en kort, kjølig og ganske vakker avstikker på veien opp til borgen, og som en fin plan B når solen blir for hard. Vil du ha natur som tar en hel dag i stedet, ligger Sapadere-canyon og Dim Çayı inne i fjellene bak byen.