Det er gratis, det er ingen billettluke, og det er åpent hele døgnet. Apollon-tempelet ligger ytterst på nesen i Side, med havet på tre kanter, og du går rett inn på plassen fra enden av handlegaten. Det er den beste og den verste egenskapen stedet har: alle kan komme, og i juli gjør alle det samtidig.
Fem hvite søyler står igjen av et tempel fra romersk tid, med et stykke av arkitraven fortsatt liggende oppå. Det er dette bildet som selger Side, og det holder også når du står der. Men klokkeslettet du kommer, avgjør om du får en opplevelse eller en kø.
Hva du faktisk står foran
Tempelet er korintisk, reist en gang på 100-tallet etter Kristus, da Side var en rik havneby i Pamfylia. Det var mye større enn det ser ut nå: en rekke søyler gikk hele veien rundt bygningen. Det du ser i dag, er en gjenreisning fra 1980-tallet, der arkeologene satte opp igjen fem søyler av originale deler som lå spredt på bakken.
Gå helt bort og se opp på arkitravblokken de fikk løftet på plass. Der er det hugget medusahoder inn i steinen, mellom bukranier og bladverk. De er lette å gå glipp av fordi alle stiller seg opp med ryggen til dem for å bli fotografert.
Rett ved siden av ligger grunnmuren til et Athene-tempel som var minst like stort, men som aldri ble reist opp igjen. Bak begge to ligger restene av en stor bysantinsk basilika. Rekkefølgen er verdt å ha med seg: hedensk helligdom, så kirke, så steinbrudd for alle som trengte bygningsmateriale i femten hundre år. At det står fem søyler her i det hele tatt, er et arkeologisk valg, ikke en tilfeldighet.
Når du bør gå dit
Solnedgangen er den populære tiden, og fra omtrent en time før solen går ned fylles plassen opp. I høysesongen står folk tett langs gjerdet, det kommer bryllupsfotografer, og barer i nærheten har egne solnedgangspriser. Vil du oppleve akkurat det, hør her: det er faktisk fint, men beregn at du ikke er alene og at du ikke får et bilde uten fremmede i.
De tre andre tidspunktene er bedre om du vil se stedet.
- Tidlig morgen. Før klokken ni er du nesten alene. Lyset er flatt og hardt, men du kan gå rundt hele anlegget i ro og faktisk se detaljene.
- Midt på formiddagen i lavsesong. April, mai og oktober gir deg plassen halvtom selv på dagtid.
- Sen kveld. Tempelet er belyst etter mørkets frembrudd, og en time etter solnedgang har folkemengden gått for å spise. Da står søylene lyst mot svart hav, og det er den versjonen færrest har sett.
Hvor du skal stå for bildet
Solen går ned over havet vest for nesen. Står du øst for tempelet og ser vestover, får du søylene som silhuett mot en brennende himmel. Står du vest for tempelet med solen i ryggen, faller det varme lyset på selve steinen, og du ser fargene i marmoren. De fleste tar det første bildet. Det andre er ofte penere. Vær oppmerksom på at droner ikke er fritt fram over tyrkiske utgravningsfelt, og at du trenger tillatelse for å fly. Mer om det står i artikkelen om fotografering i Tyrkia.
Slik kommer du deg dit
Bor du inne på halvøya, går du. Fra rundkjøringen ved innfarten til tempelet er det et kvarters rolig spasertur gjennom handlegaten, og hele strekningen er flat. I sesongen er sentrum i praksis bilfritt, så du parkerer utenfor og går inn uansett hvordan du kom.
Bor du på et hotell øst eller vest for halvøya, tar du hotellshuttle, dolmuş eller taxi til innfarten. Shuttlene har faste avganger, og de siste turene tilbake går ofte tidligere enn du regner med. Skal du bli til solnedgangen, må du sjekke returtiden før du drar inn, eller ta taxi hjem. Se hvordan minibussene fungerer i artikkelen om dolmuş og lokalbuss.
Tid og praktiske forhold
Selve tempelet ser du på tjue minutter. Vil du ta med Athene-tempelet, basilikaen og en runde ned til havnen, setter du av en time. Kommer du for solnedgangen, må du legge til ventetiden.
Underlaget er ujevn stein og marmorblokker, og det finnes ingen skygge i det hele tatt på selve nesen. Midt på dagen i juli og august er det en dårlig plass å stå med små barn, og du bør ha vann med deg. Les gjerne hva varmen faktisk gjør med kroppen i artikkelen om sol og varme i Tyrkia.
Det er ikke toaletter på plassen. Nærmeste er på kafeene rundt, og der er det forventet at du kjøper noe. Deler av området er inngjerdet med lave sperringer. Du skal ikke klatre på blokkene, og du skal ikke sette deg på søylefundamentene for et bilde: det er et arkeologisk felt, ikke en park, selv om det ikke koster noe.
Hva du kombinerer det med
Tempelet er for lite til å bære en hel utflukt alene. Det naturlige er å ta det som avslutning på en runde i den antikke byen. Det romerske teatret ligger ti minutters gange unna og er det store anlegget i Side, med billett og åpningstider du må forholde deg til. Museet i det gamle badeanlegget ved agoraen tar under en time.
En vanlig og god rekkefølge er teater og museum om formiddagen, bad på stranden midt på dagen, og tempelet i kveldslyset før middag i havnen. Prisene ved havnen er de høyeste i byen, så sjekk hva du bør regne med i oversikten over restaurantpriser i Tyrkia, og få alltid kiloprisen bekreftet før du bestiller fisk.
Har du en halv dag til overs neste gang, ligger Manavgat-fossen et kvarter unna i bil.
Er det verdt turen
Du reiser ikke til Tyrkia for fem søyler. Men bor du i Side, hadde det vært rart å ikke gå dit, og det koster deg ingenting annet enn tiden. Kom på et fornuftig klokkeslett, så er det et av de få stedene på kysten der ruinene, havet og byen henger sammen i én utsikt.
Kommer du langveisfra utelukkende for dette, blir du sannsynligvis skuffet. Da er du bedre tjent med å bruke dagen på et helt anlegg i stedet for en fasade.