Kalkan er bygget i en skråning som faller rett ned i havet, og det avgjør hvordan ferien din blir. Den gamle bydelen består av hvitkalkede hus med tregesimser og bougainvillea, stablet oppover fra en liten havn, og mellom dem går trapper i stedet for gater. Utsikten er upåklagelig fra nesten hvert eneste tak. Til gjengjeld finnes det ingen strand i byen, og de fleste av de tingene du vil gjøre, ligger opp eller ned en bakke.
Det andre du merker fort er hvem som er her. Kalkan har i tiår vært britenes sted på denne kysten, med britiske eiendomsmeglere, britiske turoperatører og menyer skrevet for britisk smak. Det setter preg på alt fra frokosten til prislappen.
Slik ser byen ut
Sentrum er lite nok til at du får oversikt på en formiddag. Nederst ligger havnen med en promenade og en rekke restauranter, ovenfor den ligger den gamle greske landsbyen, og på åssidene rundt ligger villaene med hvert sitt basseng. Kalkan het Kalamaki og var gresk fram til befolkningsutvekslingen i 1923, og det er de gamle husene fra den tiden som gir sentrum karakteren sin.
Å gå i Kalkan er trening. Fra villaene i Kışla eller Ortaalan ned til havnen tar det ti minutter, og opp igjen tar det tjue i tung sommervarme. Har du dårlige knær, hjerteproblemer eller barnevogn, bør du ta det på alvor når du velger hvor du bor. Mange leier bil bare for å slippe bakken, og da støter du på det neste problemet: parkeringsplassene i sentrum er få, og de smale gatene er ikke laget for biler.
Hvorfor britene dominerer
Kalkan ble oppdaget av britiske reisende på 1980-tallet, og da villamarkedet tok av fra 1990-tallet, var det britiske kjøpere som bygget. I dag eies en stor del av utleievillaene av briter, og de leies ut gjennom britiske selskaper til britiske gjester. Restaurantene har tilpasset seg: du finner engelsk frokost, søndagsstek, ginmerker fra hjemlandet og servitører som snakker god engelsk.
For en nordmann betyr det tre ting. Kommunikasjonen er lett. Utvalget av leiligheter og villaer er stort og profesjonelt drevet. Og du opplever mindre tyrkisk hverdag her enn i nabobyene, fordi mye av det du møter er laget for et annet publikum enn lokalbefolkningen.
Hva det gjør med prisene
Kalkan er blant de dyreste stedene å spise ute i Tyrkia. Takrestaurantene tar godt betalt for utsikten, vinen ligger høyt selv etter tyrkisk målestokk, og enkelte steder oppgir priser i pund i tillegg til lira. Regn med et nivå som ligner et middels sørlandsk turiststed hjemme, ikke det du betaler i Kaş en halvtime unna.
Det finnes billigere Kalkan også. Lokantaene i de øvre gatene, bakeriene og de små grillstedene bort fra havnen tar vanlige tyrkiske priser. Supermarkedene er greie, og leier du villa med kjøkken, kan du kutte matbudsjettet kraftig ved å handle på ukemarkedet. Vil du forstå nivået før du reiser, gir oversikten over prisnivået i Tyrkia et bilde av hva ting normalt koster utenfor de dyreste stedene.
Hvor du faktisk bader
Dette er det viktigste å vite før du bestiller: Kalkan har ikke noen sandstrand. Den lille strandflekken ved havnen er grus og full folk. Bading foregår i stedet fra badeklubber, plattinger bygget ut på svaberget med solsenger, stige ned i dypt vann og en bar bak. Du betaler for sengen, ofte med mat eller drikke inkludert i minsteforbruket, og båt eller shuttle henter deg ved havnen.
| Sted | Type | Slik kommer du dit |
|---|---|---|
| Badeklubbene i Kalkan-bukta | Plattinger på svaberg, dypt vann | Taxibåt eller shuttle fra havnen |
| Kalamar | Bukt med klubber og restauranter | Kort kjøretur eller båt vestover |
| Kaputaş | Turkis bukt mellom klipper, sand og grus | Bilvei mot Kaş, deretter et par hundre trinn ned |
| Patara | Mange kilometer sand og dyner, åpent hav | Rundt en halvtimes kjøring vestover |
Kaputaş er den mest fotograferte bukten på hele kysten, og den er liten. Kommer du midt på dagen i juli, står folk tett i sanden og parkeringen langs veien er full. Tidlig morgen er eneste fornuftige tidspunkt. Patara er det motsatte: så lang at du alltid finner plass, med bølger fra åpent hav og strenge regler fordi stranden er hekkeplass for havskilpadder.
Villa eller hotell
Kalkan er villabyen framfor noen i Tyrkia. Et hus med privat basseng, tre soverom og utsikt over bukten er standardproduktet, og for en familie eller to par sammen blir prisen per person ofte lavere enn hotellrom av tilsvarende standard. Du får plass, kjøkken og ro.
Ulempene er like konkrete. Uten bil er du fanget i bakken. Det er ingen resepsjon som ordner ting, ingen frokost, og renholdet skjer sjelden daglig. Sjekk hvor bratt adkomsten er, om bassenget har skygge deler av dagen, og hvor langt det faktisk er til nærmeste butikk. Vurderer du alternativene, er det verdt å lese om leilighet eller hotell før du bestemmer deg. De få hotellene i sentrum er små, ofte med tolv til tjue rom og frokost på taket.
Kom deg rundt
Kalkan har ingen kollektivtransport internt. Det som finnes, er dolmuş langs hovedveien mellom Kaş og Fethiye, en shuttlebuss som mange av villaselskapene og badeklubbene kjører ned til havnen, og taxi. Taxiene har fast takst mellom faste punkter i byen, og prisen bør avklares før du setter deg.
Skal du bo i en villa oppe i åssiden og klare deg uten bil, må du regne med å bruke penger på taxi hver dag. De fleste ender med å leie bil for i hvert fall deler av oppholdet. Kjøringen på hovedveien er grei, men de bratte sidegatene inn til husene er trange og har dårlig snuplass. Sjekk om utleiestedet leverer bilen til deg, og ta bilder av lakken før avreise.
Til fots gjelder én regel: gå ned om ettermiddagen, ta bil eller taxi opp om kvelden. Trappene er ujevne og dårlig belyst enkelte steder, så en lommelykt i telefonen er mer nyttig enn den høres ut.
Takrestaurantene
Om kvelden er dette hele poenget med Kalkan. Restaurantene ligger på taket av husene i den gamle bydelen, med lys i havnen under og fjellene bak, og solnedgangen kommer inn over bukten fra vest. Bord med kantplass bør bestilles samme dag, særlig i juli og august. Restaurantene ligger tett, og mange av dem har en vert som står nede i gaten og lokker deg opp trappen. Det er uten brodd, men det gjør at valget lett blir tilfeldig. Se på menyen og prisene før du følger etter noen opp tre etasjer.
Maten er som regel tyrkisk med internasjonalt tilsnitt: meze til deling, grillet fisk etter vekt, lam og en vinliste som er lengre enn du forventer. Spør om kiloprisen på fisken før den går på grillen. Kalkan har ingen nattklubbscene å snakke om, og de fleste kveldene ender med et glass på en takterrasse.
Ut av byen
- Kaş: en halvtime østover, med dykking, kajakk til Kekova og et livligere torg.
- Saklıkent-canyonen: kløften der du vasser i iskaldt vann, nordvestover mot Fethiye.
- Xanthos og Letoon: lykiske ruinbyer på Unescos liste, kort kjøretur vestover.
- Fethiye: større by med havn og marked, rundt en og en halv time unna.
Båtturene fra havnen går til badebukter langs kysten, og de lengste holder på hele dagen med flere stopp. Kekova rekker du også på dagstur herfra, men turen blir lang. Skal du gjøre mye på egen hånd, er leiebil nesten uunngåelig, siden dolmuş følger hovedveien oppe på platået og ikke buktene.
Sesong og praktisk
Sesongen går fra april til oktober. Juli og august er varmest og fullest, og da er både villaprisene og bordene på takene på topp. Mai, juni, september og oktober gir behagelig varme, varmt hav utover høsten og et roligere sentrum. Fra november til mars stenger mye, og Kalkan blir en stille landsby der en håndfull spisesteder holder åpent for dem som bor der fast.
Nærmeste flyplass er Dalaman, med rundt to timers kjøring. Antalya ligger tre til fire timer unna langs kysten. Vil du sammenligne Kalkan med de andre stedene på Tyrkiske riviera, er kortversjonen at du bytter bort strand og hotellservice mot utsikt, plass og et mer voksent kveldsliv.