Tyrkisk helsevesen overrasker de fleste nordmenn positivt på utstyr, tempo og tilgjengelighet, og negativt på alt som har med språk og oppfølging å gjøre. Systemet er raskere enn det norske. Det er også mer oppstykket, og ingen tar automatisk ansvar for helheten i behandlingen din.
Her handler det om hvordan du finner fram i praksis. Hvem som betaler, og hva du må ha av forsikring, står i SGK og privat helseforsikring.
Fastlegen din heter aile hekimi
Tyrkia har et system med familieleger som er knyttet til bostedsadressen din. Legen holder til på et familiehelsesenter i nabolaget, aile sağlığı merkezi, og der får du de vanlige tingene: resepter, vaksiner, enkle prøver, sykmeldinger og henvisninger.
Har du oppholdstillatelse og er meldt inn i det offentlige systemet, tildeles du en slik lege ut fra adressen. Du kan bytte hvis du vil, og mange gjør det for å få en som snakker engelsk. Tilbudet er gratis eller nesten gratis for den som er dekket.
Bruk fastlegen. Det er ikke selvsagt for nordmenn i Tyrkia, som gjerne går rett til et privat sykehus for alt. Familielegen kjenner journalen din, skriver ut faste medisiner uten sirkus og koster en brøkdel.
Slik bestiller du time
Timer i det offentlige bestilles gjennom det sentrale timebestillingssystemet, som finnes både som app, nettside og telefonnummer. Der velger du sykehus, avdeling og lege, og du ser ledige tider.
To ting skiller seg fra Norge:
- Du kan som regel bestille direkte hos spesialist. Du trenger ikke henvisning for å få time hos en hudlege eller en ortoped på et statlig sykehus. Det gir kort vei til utredning, og det gir også pasienter som blir gående mellom avdelinger uten at noen ser helheten.
- Ventetiden er ofte kort. Dager, ikke måneder, for det meste.
Journalen din samles i en offentlig helseportal der du finner prøvesvar, resepter, røntgenbilder og tidligere besøk. Har du tyrkisk identitetsnummer gjennom oppholdstillatelsen, har du tilgang. Last den ned og lær deg den. Det er den eneste samlede oversikten som finnes over behandlingen din.
Offentlig eller privat
| Statlig sykehus | Privat sykehus | |
|---|---|---|
| Kostnad | Lav med offentlig dekning | Høy, med mindre forsikringen har avtale |
| Ventetid | Kort til middels | Kort |
| Språk | Tyrkisk, av og til engelsk | Ofte engelsk, i turistområder også skandinavisk hjelp |
| Komfort | Enkel, travelt | Hotellignende |
| Fagnivå | Godt, mange erfarne leger | Godt, men varierer mer mellom klinikker |
Universitetssykehusene er der de tyngste sakene håndteres, og de har som regel det høyeste fagnivået. De store private kjedene i Istanbul, Antalya og Alanya er vant til utenlandske pasienter og har tolketjeneste.
En advarsel om privat: når du betaler kontant eller har forsikring, øker sannsynligheten for at det bestilles flere undersøkelser enn nødvendig. Be om en kostnadsoversikt før utredningen starter, spør hva som er nødvendig nå og hva som kan vente, og ikke godta et behandlingsopplegg du ikke har forstått.
Språket er den virkelige hindringen
Du kan bo i Alanya i ti år uten å lære tyrkisk, og det går bra helt til noe skjer. På et akuttmottak klokken tre om natten er det ingen som oversetter for deg.
Tre grep hjelper mer enn folk tror:
- Ha en skriftlig oversikt over diagnoser, medisiner og allergier på tyrkisk. Få den skrevet av legen din, ta bilde av den, og ha den i telefonen. Bruk medisinenes virkestoffnavn, ikke de norske merkenavnene, som ikke finnes i Tyrkia.
- Lær tallene, kroppsdelene og noen setninger om smerte. Det er ikke mange ordene, og de er lette å pugge. Hvor langt du kommer med litt innsats, står i lære tyrkisk.
- Ha en person å ringe. En nabo, en venn eller en betalt tolk som kan komme. Avtal det på forhånd, ikke når det haster.
Ingen tar ansvar for helheten
Den største systemforskjellen fra Norge er ikke ventetid eller utstyr. Det er at ingen har den samlede oversikten over deg med mindre du sørger for det selv.
Du kan bestille time hos fire spesialister på fire sykehus i samme måned, og de vil ikke nødvendigvis vite om hverandre. Journalen ligger riktignok i den offentlige portalen, men det er ikke gitt at noen leser den. Legger du til at du kanskje veksler mellom et privat sykehus og et statlig, og at du er i Norge deler av året, blir bildet fragmentert.
Løsningen er kjedelig og virkningsfull: hold din egen mappe. Ta med utskrifter fra hver konsultasjon, ta bilder av prøvesvar, og skriv ned hvilke medisiner som er startet og av hvem. Bruk familielegen som fast punkt, og gå tilbake dit etter en spesialistrunde. Det er den nærmeste du kommer en norsk fastlege som følger deg over tid.
Har du en kronisk sykdom, be den norske legen din om en engelsk epikrise før du flytter. Et sammendrag av sykehistorien er verdt mer enn tjue løsrevne prøvesvar.
Medisiner og apotek
Apotekene, eczane, er tett bemannet med farmasøyter som gir råd, og mange reseptfrie legemidler er lett tilgjengelige. Reseptbelagte medisiner hentes med identitetsnummeret ditt, fordi resepten er elektronisk.
Flere legemidler koster betydelig mindre enn i Norge. Til gjengjeld finnes ikke alltid samme merkevare, og du må ofte over på et tyrkisk generisk alternativ med samme virkestoff. Ta med en liste over virkestoffene fra den norske legen din før du flytter. Mer om apotekene i apotek (eczane) i Tyrkia, og om reglene for å ta med medisiner over grensen i reis til Tyrkia med medisiner.
Utenfor åpningstid finnes en vaktordning: ett apotek i hvert område holder åpent, og hvilket det er, står oppslått i vinduet på de andre.
Vær oppmerksom på at en del legemidler som selges reseptfritt i Tyrkia, er reseptbelagte i Norge, og at antibiotika ikke skal kjøpes på eget initiativ selv om noen tilbyr det. Skal du ta med medisiner hjem til Norge, gjelder norske innførselsregler, og de er strengere enn folk tror.
Akutt hjelp
Nødnummeret er 112, og det gjelder både ambulanse, brann og politi. Akuttmottak heter acil, og alle sykehus har det. Ved livstruende tilstander behandles du uansett forsikringsstatus, og spørsmålet om betaling kommer etterpå.
Vet på forhånd hvilket sykehus som er nærmest deg, og hvilket som har den beste akuttavdelingen. Det er ikke alltid det samme stedet, og i et hjerteinfarkt teller minuttene. Oversikten over nødnumre står i nødnumre i Tyrkia.
Tannlege, øyne og det som faller utenfor
Tannbehandling dekkes i liten grad av det offentlige, og de fleste går privat. Prisnivået er en av grunnene til at Tyrkia er blitt et mål for helseturisme, og kvaliteten varierer med hvem du velger. Det er behandlet i tannlege og helseturisme.
Det samme gjelder briller, høreapparater, fysioterapi over tid og psykisk helsehjelp på norsk. Regn med at dette blir egne utgifter, og legg dem inn i budsjettet. Psykisk helsehjelp på et språk du behersker, er dessuten vanskelig å finne utenfor de største byene, og det er verdt å tenke gjennom på forhånd hvis noen i husstanden trenger oppfølging.
Fem ting å ordne før du trenger dem
- Registrer deg hos en familielege, og gå dit en gang mens du er frisk.
- Last ned helseportalen og timebestillingsappen, og logg inn.
- Skriv medisinlisten din på tyrkisk med virkestoffnavn.
- Finn ut hvilket sykehus forsikringen din har avtale med, og hvor det ligger.
- Avtal med noen som kan tolke, og lagre nummeret under et navn du finner i stress.
Hvordan helsedelen henger sammen med opphold, økonomi og resten av flyttingen, står samlet i pensjonist i Tyrkia.