Gullbutikkene i Tyrkia er ikke et turistfenomen. De ligger i klynger i alle byer, ofte en hel gate av dem, og kundene er stort sett tyrkere. Gull er sparepenger i Tyrkia. Når liraen faller, kjøper folk gull, og en brud får armene fulle av armbånd i bryllupet fordi det er hennes egen formue, ikke pynt.
Det betyr at markedet er stort, gjennomsiktig og ganske godt regulert. Du kan gjøre en god handel. Du kan også betale langt over det gullet er verdt, hvis du ikke vet hva prisen består av.
Prisen består av tre ting
| Del | Hva det er | Kan du forhandle? |
|---|---|---|
| Gullverdien | Vekt i gram ganget med dagens gramkurs for den karaten | Nei. Kursen følger verdensmarkedet og oppdateres flere ganger daglig |
| İşçilik | Arbeidspenger, altså håndverket og butikkens fortjeneste | Ja. Her ligger hele forhandlingsrommet |
| Avgift | Merverdiavgift på arbeidsdelen | Nei |
Butikkene har som regel en skjerm på veggen med dagens kurser, altın fiyatları. Der ser du gramprisen for 24, 22, 18 og 14 karat. Be selgeren peke på den som gjelder ditt smykke, be ham legge smykket på vekten foran deg, og regn selv på telefonen. Da vet du hvor stor arbeidsandelen er, og det er den samtalen du skal ha.
Arbeidspåslaget varierer voldsomt. På en enkel kjede kan det være beskjedent. På et finstilt håndarbeid er det høyt, med rette. På et masseprodusert anheng i en turistgate kan det være flere ganger gullverdien, og da kjøper du ikke gull, du kjøper en historie.
Karat: hva 22 betyr
Tradisjonelle tyrkiske smykker er som regel 22 karat, altså 916 deler rent gull av 1000. De er sterkt gule, tunge og myke. 18 karat (750) er vanligere i europeisk-inspirerte design, og 14 karat (585) er det du oftest finner i norske gullsmedforretninger.
- 22 karat har høyest gullverdi per gram, men er mykt og bulker og riper lettere. Passer til kjeder og armbånd som ikke skal ta støt.
- 18 karat er en god kompromissløsning, sterkere og fortsatt tydelig gull.
- 14 karat tåler mest og er billigst per smykke, men har lavest gullinnhold.
- 24 karat finnes stort sett som mynter og barrer, ikke som smykker. Den lille runde çeyrek altın er tyrkernes klassiske gavemynt.
Ingen av dem er bedre enn de andre. De er ulike, og en selger som insisterer på at 22 karat alltid er «ekte gull» og resten ikke er det, tar feil.
Stempelet
Tyrkiske gullsmykker skal være stemplet. Se etter tallet, altså 916, 750 eller 585, og etter produsentens merke. Sølv skal ha 925. Stemplene sitter på låsen, på innsiden av ringskinnen eller på et lite plate ved festet, og de er små. Be om lupen, de har alltid en.
Er det ikke stemplet, kjøper du ikke. Så enkelt er det. Uten stempel har du ingen dokumentasjon på karat, og du får heller ikke pantet eller solgt smykket videre til en gullsmed senere, verken i Tyrkia eller hjemme.
Hvor du bør handle
Gullsmedene ligger samlet, og det er en fordel for deg. I Istanbul finner du dem tett i tett i gullgaten inne på Grand Bazaar og i kvartalene rundt Kapalıçarşı, i Izmir i basaren Kemeraltı, og i enhver mellomstor by finnes en kuyumcular çarşısı der de lokale handler. Går du dit lokalbefolkningen går, får du lokale arbeidspenger.
Butikkene i hotellsonene og på cruisekaiene lever av folk som er innom én gang. Der er påslaget høyere, og pruteforventningen større, noe som sier alt om utgangsprisen. Regelen er den samme som ellers i Tyrkia: jo lengre fra der bussen slipper deg av, jo nærmere reell pris.
Sjekklisten før du betaler
- Butikk med fast adresse, skilt og egen inngang. Ikke en bod, ikke et bord i en hotellobby.
- Dagens gramkurs vist fram, og smykket veid foran deg på en digital vekt.
- Stempel kontrollert med lupe.
- Regnestykket gjort høyt: vekt, gramkurs, arbeidspenger, sum.
- Kvittering, fatura, med karat, vekt i gram, beskrivelse av varen og pris. Uten den har du ingenting.
- Kredittkort på større beløp, både for kursens skyld og fordi du da kan bestride betalingen.
Betal i lira, ikke i euro, og si nei hvis kortterminalen tilbyr å belaste deg i norske kroner. Kursen du da får er dårligere enn bankens. Forklaringen står i denne gjennomgangen av dynamisk valutakonvertering.
Det du taper når du selger igjen
En tyrkisk gullsmed kjøper gull tilbake. Det er en del av forretningen, og du kan gå inn med et arvet armbånd og få kontanter samme dag. Men du får bare gullverdien, minus en margin, og aldri arbeidspengene.
Ser du på gull som investering, kjøper du derfor mynter eller barrer, der påslaget er lite. Ser du på det som smykke, betaler du for håndverket og vet at den delen er borte. Begge deler er greit, så lenge du vet hvilken av dem du driver med.
Sølv, steiner og zultanitt
Sølvsmykker er billigere og kan være vakre, særlig filigranarbeidet fra Midyat og Mardin, der tynn sølvtråd bøyes for hånd. Kontroller 925-stempelet, for tourist-sølv fra en bod er ofte forsølvet messing som blir grønn på huden.
Edelstener er en helt annen bransje, og der er du sjanseløs uten kunnskap. Sertifikater som følger med steiner i turistbutikker er utstedt av butikken selv. Zultanitt, som markedsføres tungt som en unik tyrkisk stein, finnes virkelig og skifter farge i ulikt lys, men prisen som forlanges av turister står ofte i null forhold til det steinen omsettes for ellers. Kjøp den fordi du liker den, ikke fordi noen forteller deg at den stiger i verdi.
Perler, tyrkiser og «osmanske antikke smykker» hører til samme kategori. Mye av det som selges som gammelt er nytt og kunstig slitt, og ekte antikviteter kan i tillegg være underlagt utførselsregler. Er gjenstanden virkelig gammel, er den enten dyr eller et problem i tollen.
Hjem til Norge
Smykker teller med i verdigrensen for hva du kan ta med avgiftsfritt, og gull blir fort dyrt nok til å sprenge den. Er samlet verdi på varene dine over grensen, skal du gå på rød sone og betale avgift av hele beløpet. Kvitteringen er ditt bevis på hva du betalte. Sjekk gjeldende grenser hos Tolletaten, og les hva som gjelder motsatt vei under toll og innførsel til Tyrkia.
Har du kjøpt for et større beløp i en butikk som er med i ordningen, kan du få igjen deler av merverdiavgiften ved utreise. Det krever egne papirer fylt ut i butikken og stempel på flyplassen. Se tax free og momsrefusjon.
Skal du forhandle om arbeidspengene, gjelder de vanlige spillereglene fra prutting på basaren. Er du mer ute etter det symbolske enn det dyrebare, er det blå øyet et bedre kjøp enn en tung kjede, og bakgrunnen for det står under nazar, det onde øyet. Og skulle du være i tvil om noe som glitrer i en turistgate, les ekte vare eller kopi først.