Start med å justere forventningene. Middelhavet er varmt, salt og temmelig magert, og en fisketur fra en tyrkisk turisthavn ender sjelden med en kasse fisk. Den ender med fire-fem timer på sjøen, noen småfisk per stang og en lunsj som er bedre enn den hadde vært på hotellet.
Med det på plass er dette en av de rimeligste og roligste dagene du kan kjøpe på kysten, og den fungerer for folk som ikke orker enda en utflukt med mikrofon.
Båtturen fra havna
Fra havnene i Alanya, Side, Kemer, Fethiye, Bodrum og Kaş går det daglige turer i sesongen. Standardturen varer fire til seks timer, går ut til noen kjente grunner eller vrak, og inkluderer stang, snøre og agn. Mange båter legger inn et badestopp underveis, og de fleste serverer lunsj.
I 2026 lå en plass på en delt båt grovt sett mellom 25 og 50 euro, mens en privat charter for en gruppe lå betydelig høyere, særlig hvis den var rigget for storfisk med dorg. Drikke kommer stort sett i tillegg.
Fisket foregår med enkelt utstyr: en stang med flere kroker, agn av reke eller småfisk, og bunnfiske i femti meters dyp. Du trenger ingen erfaring. Mannskapet agner for deg hvis du ikke vil ta i det.
Hva som biter, og når
Sesongene betyr mer enn stedet. Sommeren, som er når de fleste nordmenn er der, er ikke den beste fisketiden i tyrkiske farvann. Høsten er det.
| Art | Når | Hvor |
|---|---|---|
| Palamut (bonito) | Høst | Marmara, Bosporos og Svartehavet på trekket |
| Lüfer (blåfisk) | Høst og tidlig vinter | Bosporos, en Istanbul-klassiker |
| Hamsi (ansjos) | Vinter | Svartehavskysten |
| Barbun og tekir (mulle) | Sommer og høst | Egeerhavet |
| Levrek og çipura | Hele året | Hele kysten, men mye av det du ser i disk er oppdrett |
| Kalamar og ahtapot | Kjøligere måneder | Grunner og steinbunn i Egeerhavet |
Vil du vite mer om artene på tallerkenen og hva du faktisk bør bestille, står det under fisk og sjømat i Tyrkia.
Fangsten stekes om bord
Dette er den delen turen selges på, og den holder som regel. Mannskapet renser det du har fått, mel og salt på, og steker det i en panne på akterdekket mens båten ligger stille. Til det kommer salat, brød og gjerne en meze eller to.
De fleste båtene tar med egen fisk i tillegg, slik at lunsjen blir servert enten fiskelykken slår til eller ikke. Det er ærlig nok, men spør om det er slik, hvis du hadde tenkt at det bare var din egen makrell som havnet i pannen. Skal du ha rakı til, må du oftest ta den med selv eller kjøpe den om bord.
Vil du gjøre det motsatte, altså slippe å fiske og likevel spise fisken din selv, finnes det en enklere vei. På fiskemarkedet i Fethiye kjøper du fisken i en av bodene og bærer den bort til en av restaurantene rundt, som steker den mot en fast pris per kuvert. Det samme finnes i flere byer.
Fiske fra land
Langs moloer, brygger og steinfyllinger står det folk med stang overalt, hele døgnet. Utstyr får du kjøpt i lokale fiskebutikker for lite penger, og et enkelt håndsnøre koster nesten ingenting.
I Istanbul er Galatabroen en institusjon. Rekken av stenger over Det gyldne horn er en av byens faste scener, og folk står der like mye for selskapets skyld som for lüferens.
Vær oppmerksom på at det er skiltet fiskeforbud enkelte steder, typisk i havneområder, ved badestrender i sesongen og i nærheten av militære anlegg. Marine verneområder, som farvannet rundt Kekova, har egne begrensninger. Ser du et skilt du ikke forstår, la det være.
Det praktiske om bord
En fiskebåt ligger stille i dønningene i timevis, og det er verre for magen enn en dagstur som er i fart. Er du utsatt for sjøsyke, ta tabletten før du går om bord, ikke når du merker det.
Ellers gjelder de vanlige tingene: caps, solkrem og en tynn langermet skjorte, siden det er null skygge over en fiskestang. Ta med kontanter til drikke og tips. Skal du ha med egen stang fra Norge, må den sjekkes inn som sportsutstyr, og reglene varierer mellom selskapene. Det enkleste er å kjøpe et billig sett på stedet og gi det bort før hjemreisen.
Reglene du bør kjenne
Amatørfiske i Tyrkia reguleres av landbruks- og skogbruksmyndighetene gjennom et rundskriv som gjelder for noen år av gangen. Det setter minstemål for de vanligste artene, en øvre dagskvote per person, fredningstider og forbudte områder. Detaljene endres, så sjekk hva som gjelder det året du reiser, hos provinsens landbruks- og skogbrukskontor.
Tre hovedregler er stabile. Utenlandske statsborgere kan trenge et amatørfiskedokument, og det er ditt ansvar å avklare det før du kaster ut. Harpunfiske med pusteapparat er forbudt. Og fangsten fra amatørfiske kan ikke selges.
Går du på en organisert båttur, er dette som regel operatørens ansvar, men det skader ikke å spørre om båten har det den skal ha.
Ferskvann er en annen sak
Fiske i innsjøer, elver og dammer krever tillatelse, og mange vann er bortleid til rettighetshavere. Dette er ikke et område der du kan gå ut fra at allemannsretten fra Norge finnes i en tyrkisk variant. Den gjør den ikke.
Det de fleste turister opplever som ørretfiske i Tyrkia, er noe annet: anlegg med oppdemte dammer der du fisker på egen mat og betaler per kilo, med restaurant ved siden av. Dalen Dim Çayı innenfor Alanya er det mest kjente eksempelet. Det er en fin dag i kjølig skygge, men det er ikke villmarksfiske, og du bør vite forskjellen før du kjører en time innover.