Skal du bare på ferie med hunden, er det andre og enklere regler som gjelder, og de står i artikkelen om å reise til Tyrkia med kjæledyr. Denne handler om flyttingen: dyret skal bo der, kanskje i mange år, og skal en gang kunne komme hjem igjen.
Det siste er det viktigste, og det er nesten alltid det folk oppdager for sent. Reglene endres, og både Mattilsynet og tyrkiske myndigheter kan stramme inn på kort varsel. Bruk denne teksten til å vite hva du skal spørre om, og hent den endelige fasiten hos Mattilsynet og hos en tyrkisk veterinærmyndighet før du bestiller noe som helst.
Grunnpakken: chip, vaksine og attest
Hovedregelen for hund, katt og ilder ut av Norge er den samme uansett hvor lenge du skal være borte:
- ID-merking med godkjent mikrochip, satt inn før eller samtidig med rabiesvaksinen. Rekkefølgen er avgjørende. Er chipen satt etterpå, teller ikke vaksinen.
- Rabiesvaksine som er gyldig, og som har fått virke den tiden regelverket krever før avreise.
- Dyrepass eller helseattest fra veterinær. Tyrkia krever i tillegg en offisiell veterinærattest utstedt kort tid før innreisen, og attesten har kort holdbarhet.
Tyrkia setter også en grense for hvor mange dyr én person kan ta med som reisefølge, og noen hunderaser er forbudt både å innføre og å eie i landet. Er du i tvil om rasen din, er det spørsmålet du stiller først, ikke sist.
Blodprøven du bør ta før du drar
Dette er det enkeltrådet som sparer flest folk for mest trøbbel. Tyrkia er ikke med i EØS, og regnes ikke som et land der hunder og katter kan reise fritt inn til Norge igjen. Ved innreise til Norge fra et slikt land kreves blant annet en blodprøve som viser at rabiesvaksinen faktisk har gitt beskyttelse, tatt en tid etter vaksineringen og fulgt av en ventetid før dyret får krysse grensen.
Tas prøven mens dere ennå er i Norge, og holdes rabiesvaksinen gyldig uten avbrudd, slipper dere ventetiden senere. Tas den ikke, må den tas i Tyrkia, og da må dyret vente der i månedsvis før det kan reise hjem. Det er ubehagelig nok når flyttingen er planlagt. Det er verre når hjemreisen skyldes sykdom eller et dødsfall i familien.
Hunder må i tillegg behandles mot bendelorm hos veterinær innenfor et bestemt tidsvindu før ankomst til Norge, og innreisen skal skje via et grensested som tar imot dyr. Sjekk begge deler i god tid.
Selve reisen
Små dyr under en viss vekt, som regel rundt åtte kilo inkludert bur, kan være med i kabinen. Alt over må i lasterommet, i et godkjent transportbur. Plassen for dyr er begrenset på hvert fly, så bestill dyret samtidig med billetten, ikke etterpå.
Sommeren er problemet. Flyselskapene nekter ofte transport i lasterom når det er for varmt på avgangs- eller ankomststedet, og en flytting i juli kan bli avlyst på flyplassen. Flytt i mai eller oktober hvis du kan velge. Kortsnutede raser avvises av mange selskaper hele året.
Direkte er bedre enn billig. Et direktefly sparer dyret for omlasting, kulde og timer på et rullebanedekk, og direkterutene fra Norge går til flere tyrkiske byer i sesong. Bekreft alltid dyret med flyselskapet på telefon dagen før.
Selve transporten er sjelden det dyreste. Det er forarbeidet som koster: veterinærkonsultasjoner, vaksine, blodprøve som skal analyseres ved et godkjent laboratorium, offisiell attest og et transportbur i riktig størrelse. Legg sammen alt før du bestemmer deg, og begynn tre til fire måneder før flyttedagen. Blodprøven alene har en ventetid som ikke lar seg forhandle bort.
Hund og katt er det regelverket er laget for. Har du fugl, kanin, skilpadde eller krypdyr, gjelder helt andre og strengere krav, og for mange papegøyearter kreves egne tillatelser etter internasjonale regler om truede arter. Ta den saken direkte med myndighetene i begge land før du planlegger noe.
Når dere har landet: registrering i Tyrkia
Tyrkia har de siste årene strammet inn dyrevelferdsloven, og hunder og katter skal chipmerkes og registreres i et nasjonalt register. Registreringen gjør du hos en autorisert veterinær eller hos kommunen, og for enkelte raser stilles det strengere krav, blant annet om ansvarsforsikring. Kom du inn med chip fra Norge, skal chipnummeret føres inn i det tyrkiske registeret. Ta det i løpet av de første ukene, sammen med at du ordner din egen oppholdstillatelse.
Meld også fra om flyttingen hjemme. Hvilke instanser som skal varsles, og hva som skjer med folkeregisteret, står i artikkelen om å melde flytting fra Norge.
Veterinær og hverdag
Veterinærdekningen i tyrkiske byer er god, prisene er betydelig lavere enn i Norge, og i de større byene finnes klinikker med døgnvakt. Fôr, medisiner og utstyr får du i dyrebutikker og i de store matvarekjedene. Mange klinikker langs kysten er vant til utenlandske eiere og snakker engelsk.
Klimaet krever noen andre vaner enn hjemme. Asfalten blir brennhet midt på dagen, og turene flytter seg til tidlig morgen og sen kveld gjennom sommeren. Hunder tåler den tyrkiske sommeren dårligere enn eierne tror, og det samme gjelder for øvrig eierne, som kan lese om sol og varme i Tyrkia.
Sør i landet finnes parasitter og insektbårne sykdommer som er sjeldne eller fraværende i Norge. Hvilken forebygging som passer for ditt dyr, avgjør veterinæren, men det er en samtale du bør ta den første måneden, ikke den første høsten.
Gatehunder og gatekatter hører med til bybildet i hele Tyrkia. De fleste er ufarlige og godt vant til mennesker, men de er ikke alltid sosialisert med andre hunder i bånd. Hold hunden i kort bånd på fortauet, og unngå flokker om kvelden.
Regelen som stopper flest: boligen
Dette er den vanligste og dyreste overraskelsen. I tyrkiske boligkomplekser gjelder et sett husordensregler for hele anlegget, og de kan forby dyrehold. Er forbudet nedfelt i anleggets regelverk, holder det ikke at naboen har katt eller at forvalteren nikker vennlig. Sameiet kan kreve at dyret fjernes.
Derfor: før du signerer noe som helst, be om å få se hva som står om dyr, og få svaret skriftlig fra forvalteren. Det er den samme forvalteren og det samme regelverket du betaler aidat etter. Skal du leie, må retten til å holde dyr stå i leiekontrakten, ikke bare være muntlig avtalt. Mange utleiere sier nei til dyr, og i praksis kutter det ned utvalget av boliger merkbart.
Anlegg med basseng har som regel forbud mot dyr i bassengområdet, og noen har egne regler for balkong og heis. Ingenting av dette er dramatisk, men alt sammen er lettere å avklare før innflytting.
Det praktiske nettverket
Skal du hjem i tre uker, må dyret passes. Dyrepensjonater finnes i og rundt de større byene, men kvaliteten varierer, og de fyller seg opp i høytidene. De norske miljøene langs kysten organiserer mye av dette seg imellom, og det er den raskeste veien til en anbefaling du kan stole på. Skaff deg en fast veterinær og en fast dyrepasser i god tid, ikke uken før du skal reise.