Håndmalte keramikkfat stilt opp i en pottemakerbutikk i Avanos

Avanos

Elvebyen der den røde leiren fra Kızılırmak har blitt til krukker i fire tusen år.

Publisert 13. august 2026Sist oppdatert 13. august 2026

Kızılırmak, den røde elven, er Tyrkias lengste, og den renner tvers gjennom Avanos. Vannet er grumsete og brunrødt av leire, og det er hele grunnen til at denne byen finnes i den formen den har. Leiren har blitt gravd opp av elvebredden og formet til krukker siden hettittenes tid, og i dag driver noen hundre verksteder i byen med det samme.

Avanos ligger ti kilometer nord for Göreme og er den eneste byen i midten av Kappadokia som ikke er hugget inn i en klippe. Det gjør den mindre spektakulær og mer normal. Her er det bilverksteder, frisører og tehus mellom keramikkbutikkene.

Leiren, hjulet og hva du bør se etter

Et ordentlig verksted i Avanos har en fotdrevet dreieskive som ligger nedsenket i gulvet, slik at pottemakeren sitter på kanten av en grop og sparker hjulet rundt med foten mens hendene former godset. Det er en teknikk som er brukt i regionen i tusenvis av år, og de eldste håndverkerne gjør det uten å se ned.

Du får prøve selv nesten overalt, og det koster lite eller ingenting. Det tar tretti sekunder før du forstår hvorfor de andre er gode.

Det som selges deler seg grovt i to. Den røde, uglaserte leiren fra elven blir til vannkrukker, testi-gryter og kopier av hettittiske vinkanner formet som dyr. Den hvite, glaserte varen med blå og turkise mønstre er i slekt med flisene fra Iznik og Kütahya og males for hånd i timevis. Håndmalt gods har små uregelmessigheter i strøket og er signert på undersiden. Trykte dekaler ser perfekte ut, og prisen forteller resten. Bakgrunnen om de ulike tradisjonene står i artikkelen om tyrkisk keramikk og Iznik-flisene.

Slik unngår du salgsfellen

De store verkstedene lever av bussene. Mønsteret er alltid det samme: guiden tar dere med inn, dere får te, dere får en imponerende demonstrasjon ved dreieskiven, og så åpnes en dør til et utstillingsrom der prisene starter høyt fordi guiden skal ha sin del. Ingenting av dette er ulovlig eller uvanlig, men du bør vite at det skjer.

  • Gå inn i byen på egen hånd, ikke bare til stedet bussen stopper. De små verkstedene i sidegatene selger de samme varene billigere.
  • Ta prisen med ro. Prutting er forventet på keramikk i Avanos, og startprisen til en gruppe er sjelden den samme som til en enkeltperson. Hvordan du gjør det uten å bli ubehagelig, står under prutting på basaren.
  • Spør om det er blyfritt hvis du skal spise av det. Eldre glasurer i regionen kunne inneholde bly, og seriøse verksteder svarer greit på spørsmålet.
  • Frakt hjem: butikkene pakker gjerne i flere lag papp og kan sende, men forsendelse til Norge koster ofte mer enn krukken. Håndbagasje er heller ikke løsningen, siden en spiss keramikkgjenstand kan bli stanset i sikkerhetskontrollen. Hva som lønner seg å ta med, er behandlet under souvenirer fra Tyrkia.

Byens mest omtalte enkeltattraksjon er også en butikk: en keramiker som gjennom flere tiår har samlet hårlokker fra kvinnelige besøkende og festet dem i taket og på veggene i en hule under verkstedet. Titusenvis av dem. Det er merkelig, det er gratis å se, og det tar fem minutter.

Osmanske trehus i terrassene i Safranbolu

Byen langs elven

Sentrum ligger på sørsiden av Kızılırmak, med en bilbro og en gyngende hengebro for fotgjengere over til nordsiden. Langs bredden er det tehus og restauranter med bord helt ute ved vannet, og det er her Avanos er hyggeligst: en tallerken meze og en kald drikke mens elven går forbi.

Bak sentrum klatrer den gamle bydelen oppover skråningen i steinhus fra osmansk tid, mange av dem tomme eller under langsom restaurering. Gå opp gjennom gatene til du finner utsikten tilbake over elven og takene. Det tar tjue minutter og er den beste turen i byen.

Ellers har Avanos et ordentlig ukemarked, en håndfull moskeer uten stor kunsthistorisk verdi, og en gangavstand fra ende til annen. Skal du ha severdigheter, drar du ut av byen.

Rundt Avanos

Byen ligger nærmere flere av Kappadokias mest fotograferte steder enn Göreme gjør. Paşabağ, dalen med de flerhodede feskorsteinene som en gang huset eremitter, ligger et par kilometer sørøst. Det samme gjør Zelve, en forlatt klippelandsby fordelt på tre daler, og Devrent, der steinene former dyr hvis du myser litt.

Sørover kommer du til Göreme på et kvarter og til Nevşehir på tjue minutter. Nordover fører veien til Hacıbektaş, pilegrimsbyen til bektashi-ordenen, og videre mot Ankara.

Å komme seg hit

Avanos ligger på dolmuş-sløyfen som binder sammen Ürgüp, Ortahisar, Göreme og Çavuşin. Avgangene går gjennom dagen, turen fra Göreme tar rundt et kvarter, og du betaler småpenger. Til Nevşehir går det egne og hyppigere avganger. Hvordan minibussystemet fungerer i praksis, når du skal si fra at du vil av, og hvordan du betaler, er forklart under dolmuş og lokalbuss.

Nevşehir Kapadokya lufthavn ligger rundt 30 kilometer vest, Kayseri Erkilet rundt 75 kilometer øst. Transferbussene som møter flyene kjører til Avanos på samme måte som til de andre tettstedene, men du bør si fra ved bestilling, for Avanos er ikke alltid oppført som standardstopp.

Hvitkalket trehus med utkraget andre etasje

Bør du bo her?

Avanos er det billigste av de fire tettstedene i midten av Kappadokia, og det roligste om kvelden. Du bor blant folk som bor her, du betaler tyrkiske priser på lokantaen, og du slipper hele karusellen av teppeselgere som møter deg i Göreme.

Ulempene er reelle. Du er ti kilometer fra dalene og friluftsmuseet, du ser ballongene på avstand i stedet for over hodet, og etter mørkets frembrudd blir dolmuş-avgangene få. Har du leiebil, forsvinner halvparten av problemet. Har du det ikke, bør du regne med taxiutgifter, eller velge Ürgüp hvis det er roen du er ute etter.

Hotellene er stort sett vanlige murbygg, med noen få hulehoteller i den gamle bydelen og et par større anlegg utenfor sentrum. Prisnivået ligger merkbart under nabobyene. Hva du bør spørre om før du bestiller et hulerom, står i gjennomgangen av hulehotell i Kappadokia.

Mat

Testi kebabı, kjøttgryten som forsegles i en leirkrukke og knuses ved bordet, hører hjemme akkurat her. Det er byens eget håndverk anvendt på middagen, og krukken er engangsutstyr. Bestill den noen timer i forveien hvis du kan, for den skal stå lenge i ovnen. Ellers spiser du det samme som ellers i Sentral-Anatolia: gryteretter i lokantaen, pide fra steinovn, og en frokost som tar en time hvis du lar den. Elvebredden har de beste bordene, sentrum de beste prisene.

Mer om kappadokia og sentral-anatolia

Andre artikler i samme del av guiden.