De aller fleste som reiser til Tyrkia, merker aldri et jordskjelv. Likevel er dette et av verdens mest jordskjelvutsatte land, og det tar fem minutter å lære det som betyr noe: hvor risikoen er størst, hva du gjør i de første tjue sekundene, og hva som er annerledes med bygninger satt opp de siste par tiårene.
Ingenting av dette er grunn til å velge bort en ferie i Tyrkia. Det er den samme typen kunnskap som at du vet hvor nødutgangen på flyet er.
Hvorfor det skjelver
Den anatoliske landmassen ligger i klem mellom den arabiske platen i sørøst, den afrikanske i sør og den eurasiske i nord, og presses vestover. Bevegelsen tas ut i to store forkastninger.
Den nordanatoliske forkastningen går øst til vest tvers gjennom Nord-Tyrkia og fortsetter ut i Marmarahavet, sør for Istanbul. Den har brutt opp i etapper gjennom 1900-tallet, i en rekke som har beveget seg vestover.
Den østanatoliske forkastningen går på skrå gjennom sørøst, fra området ved Van-regionen ned mot Hatay. Det var den som utløste katastrofen i 2023.
I tillegg finnes et system av mindre forkastninger langs Egeerhavskysten, der grunnen strekkes fra hverandre og gir hyppige, men som regel mindre skjelv.
Hvor risikoen er størst
| Område | Risikonivå |
|---|---|
| Marmara og Istanbul | Høy. Forkastningen går under Marmarahavet, og et større skjelv i regionen er noe tyrkiske myndigheter planlegger for |
| Sørøst og øst, fra Kahramanmaraş til Hatay og Van | Høy, langs den østanatoliske forkastningen |
| Egeerhavskysten rundt Izmir | Middels til høy, med mange mindre skjelv |
| Tyrkiske riviera fra Antalya til Alanya | Lavere enn resten av kysten, men ikke null |
| Kappadokia og Sentral-Anatolia | Blant de laveste i landet |
| Svartehavskysten | Lav i vest og midtre del, høyere der forkastningen kommer nær kysten |
Charterdestinasjonene på rivieraen, der de fleste nordmenn faktisk befinner seg, ligger i den lavere enden av skalaen.
Hvor ofte merkes noe
Små skjelv registreres i Tyrkia hver eneste dag, og de aller fleste er så svake at ingen kjenner dem. Et par ganger i året kommer det et som merkes godt i en storby: lysekronen svinger, vannet i glasset skvulper, og alt er over på noen sekunder. Bor du i en høy blokk, kjenner du mer enn i første etasje.
Kandilli-observatoriet i Istanbul og AFAD publiserer fortløpende lister over registrerte skjelv med styrke og sted, og tyrkiske medier melder om alt over en viss størrelse i løpet av minutter. Kjenner du noe og lurer på hva det var, er det der svaret kommer, ikke i ryktene på hotellet.
De tre skjelvene som forklarer dagens Tyrkia
1999, İzmit. Et kraftig skjelv rammet det tett befolkede industriområdet øst for Istanbul om natten. Titusener omkom, og sammenrasingen av nybygde blokker ble et nasjonalt traume. Det var her forståelsen slo inn om at problemet ikke var skjelvene, men byggeskikken.
2020, Izmir. Et skjelv i Egeerhavet førte til at bygninger kollapset i bydelen Bayraklı, med over hundre omkomne, mens naboblokker sto igjen uskadd.
6. februar 2023, Kahramanmaraş. To skjelv samme dag, det første tidlig om morgenen og det andre midt på dagen, rammet elleve provinser i sørøst. Over 50 000 mennesker mistet livet i Tyrkia, byer som Antakya ble praktisk talt utslettet, og gjenoppbyggingen pågår fortsatt. Etterforskningen etterpå handlet i stor grad om bygninger som ikke var oppført etter gjeldende krav.
Hva byggeforskriftene innebærer
Tyrkia fikk en moderne jordskjelvforskrift i 1998, en revisjon i 2007, og et nytt og strengere regelverk som trådte i kraft i 2019. Det stiller krav til grunnundersøkelser, armering, konstruksjonsutforming og til at bygget skal kunne bevege seg uten å kollapse. Parallelt ble det innført en ordning med uavhengig byggekontroll, og en obligatorisk jordskjelvforsikring for boliger, kjent som DASK.
På papiret er dette på europeisk nivå. Problemet har vært etterlevelse. Ulovlig oppførte bygg, etasjer lagt på i ettertid, materialer av dårligere kvalitet enn tegningene tilsa, og gjentatte politiske amnestier som i praksis lovliggjorde bygninger som aldri var kontrollert, er hovedforklaringen på dødstallene i 2023.
For deg som reisende gir dette likevel en nyttig tommelfingerregel: en bygning oppført etter 2000, og særlig etter 2019, er bygget etter et helt annet regelverk enn en fra 1980-tallet. De store hotellene i turistområdene er stort sett moderne betongkonstruksjoner i lav til middels høyde, og hoteller er blant de bygningstypene som kontrolleres tettest. Vurderer du å kjøpe bolig i Tyrkia, er byggeår, byggetillatelse og jordskjelvforsikring derimot noe du må gå ordentlig inn i.
Hva du gjør hvis det skjelver
Tyrkiske myndigheter lærer opp befolkningen i tre ord: çök, kapan, tutun. Kast deg ned, søk dekning, hold fast. Det er samme råd som gis internasjonalt, og det er dette du skal gjøre:
- Bli inne. De fleste skader skjer når folk løper ut mens det rister, og blir truffet av fasadeplater, glass og takstein.
- Ned på gulvet. Kryp under et solid bord og hold fast i beinet på det. Finnes ikke det, sett deg ned mot en innervegg, vekk fra vinduer, og beskytt hodet og nakken med armene.
- Hold deg unna vinduer, speil, skap, hyller, tv-er og alt tungt som kan velte.
- Er du i seng, bli liggende og dekk hodet med puten. Unntaket er hvis det henger noe tungt over deg.
- Aldri heis.
- Er du ute, kom deg vekk fra fasader, balkonger, gatelys og strømledninger, og ut på et åpent område.
- Kjører du bil, stopp der det er åpent, unna broer, overganger og tunneler, og bli sittende i bilen til det er over.
Du kommer til å høre om den såkalte trekantmetoden, der man legger seg inntil møbler i stedet for under dem. Den er avvist av fagmiljøene og av tyrkiske beredskapsmyndigheter. Følg rådet over.
Etter at det har roet seg
Regn med etterskjelv, og regn med at de kan komme i timer og dager. De er som regel svakere, men de kan felle bygninger som allerede er svekket.
- Ta på sko før du beveger deg. Glass på gulvet er den vanligste skaden etterpå
- Ta med telefon, lader, pass og medisiner hvis du rekker det
- Bruk trapp, ikke heis, og hold deg unna fasader på vei ut
- Lukter det gass, skal du ikke tenne lys, røyke eller bruke bryter
- Gå til nærmeste åpne plass. I tyrkiske byer er samlingsplasser skiltet som toplanma alanı
- Er du på stranden eller lavt ved kysten og skjelvet var kraftig og langvarig, trekk innover og opp i terrenget uten å vente på en offisiell melding
- Ikke ring nødnummeret for å spørre om informasjon. Hold linjene åpne for dem som trenger dem
Den offisielle informasjonen kommer fra AFAD, den statlige katastrofeetaten, som varsler på telefon og driver redningsarbeidet. Nummeret du ringer hvis noen er skadet eller savnet, er 112, og hvordan du oppgir posisjon står under nødnumre i Tyrkia.
Er du norsk borger og situasjonen er alvorlig, gjelder de vanlige rutinene for kriser i utlandet: gi beskjed hjem så fort du kan, og følg med på informasjon fra norske myndigheter. Hva utenriksstasjonen kan bistå med, står i artikkelen om norsk ambassade og konsulat, og hvordan UD kommuniserer i slike situasjoner, er beskrevet under UDs reiseråd for Tyrkia.
Flyplasser, veier og mobilnett kan bli berørt i en periode etter et større skjelv, og reiseplaner må da legges om. Følg beskjeder fra flyselskapet og reisearrangøren, og la være å dra mot et rammet område på egen hånd for å hjelpe. Redningsarbeidet trenger veiene.
Det du kan gjøre på forhånd
Ikke mye, og det er poenget. Merk deg hvor trappen ligger i forhold til rommet ditt den første kvelden. La skoene stå ved sengen. Ha telefonen ladet om natten. Skal du bo lenge i Istanbul eller i sørøst, er det verdt å vite hvor den nærmeste skiltede samlingsplassen i nabolaget er.
Så legger du det bort. Sannsynligheten for at akkurat din ferieuke faller sammen med et stort skjelv, er svært liten, og forberedelsen over tar deg gjennom det som teller hvis den likevel gjør det.