Menyen kommer på ett ark, i én lang kolonne, uten bilder og uten engelsk. Det ser uoverkommelig ut i tre sekunder, helt til du oppdager at tyrkiske menyer er bygget etter et system: navnet på retten forteller deg først hva slags kjøtt eller grønnsak det er, og så hvordan det er tilberedt. Kuzu şiş er lam på spidd. Fırında tavuk er kylling fra ovnen. Kan du tjue ord, kan du lese det meste.
Her er ordene, sortert slik du møter dem. Uttalen står omtrentlig i tabellene; ç uttales tsj, ş som sj, c som dj, og ı uten prikk er en kort, mørk lyd nærmere norsk «e» i «hesten». Hele systemet står i tyrkisk uttale.
Slik er menyen delt opp
- Çorbalar – supper. Alltid først, og alltid billigst. Se çorba, suppene.
- Mezeler eller başlangıçlar – småretter og forretter. Ofte båret fram på brett. Gjennomgangen står i meze.
- Ara sıcak – varme småretter mellom meze og hovedrett.
- Izgaralar – alt som kommer fra grillen.
- Ana yemekler – hovedretter.
- Sulu yemekler – gryteretter i saus, hverdagsmaten på en lokanta.
- Deniz ürünleri – sjømat.
- Salatalar – salater.
- Tatlılar – desserter.
- İçecekler – drikke.
Prisen står i egen kolonne, som regel uten valutategn. Står det ingen pris ved fisk eller ved noe som selges etter vekt, betyr det dagspris, og da spør du. En porsiyon er én porsjon, en yarım porsiyon er en halv, og porsjonene er større enn de fleste nordmenn regner med. To hovedretter til tre personer er ofte nok når du først har spist meze.
Tilberedningen
Dette er ordene som gjør størst forskjell på tallerkenen. Samme kjøttstykke kan komme svidd over glør, dampet i leirfat eller kokt til det faller fra hverandre, og det er dette ordet som avgjør hvilken av delene du får.
| Tyrkisk | Uttale | Betyr |
|---|---|---|
| Izgara | ez-ga-ra | Grillet over kull |
| Şiş | sjisj | På spidd |
| Tava | ta-va | Stekt i panne |
| Fırında | fe-ren-da | Bakt i ovn |
| Haşlama | hasj-la-ma | Kokt |
| Buğulama | bu-u-la-ma | Dampet |
| Kavurma | ka-vur-ma | Brunet i egen kraft |
| Güveç | gy-vetsj | Gryte i leirfat |
| Közlenmiş | kø-zlen-misj | Svidd over glør |
| Tandır | tan-der | Langtidsstekt i jordovn |
| Dolma | dol-ma | Fylt grønnsak |
| Sarma | sar-ma | Rullet i blad |
| Zeytinyağlı | zej-tin-jaa-le | Kokt i olivenolje, serveres kaldt |
| Kuru | ku-ru | Tørket, som i tørkede bønner |
Kjøtt og fugl
| Tyrkisk | Uttale | Betyr |
|---|---|---|
| Et | et | Kjøtt |
| Kuzu | ku-zu | Lam |
| Dana | da-na | Kalv og ungt storfe |
| Koyun | ko-jun | Sau |
| Tavuk / piliç | ta-vuk / pi-litsj | Kylling |
| Hindi | hin-di | Kalkun |
| Kıyma | kej-ma | Kjøttdeig |
| Kuşbaşı | kusj-ba-sje | Kjøtt i terninger |
| Pirzola | pir-zo-la | Kotelett |
| Bonfile | bon-fi-le | Indrefilet |
| Kanat / but | ka-nat / but | Vinge / lår |
| Ciğer | dji-er | Lever |
| Sucuk | su-djuk | Krydret pølse |
| Pastırma | pas-ter-ma | Lufttørket, krydret oksekjøtt |
Svinekjøtt står ikke på menyen i vanlige tyrkiske restauranter. Ordet er domuz, og ser du det, er du på et sted som retter seg mot utlendinger.
Fisk og sjømat
Fisk selges ofte etter vekt og dagspris, ikke som fast porsjon. Skiltet sier gjerne bare günün balığı, dagens fisk. Be om å få se den, og be om prisen per kilo før den går på grillen. Mer om utvalg og sesong står i fisk og sjømat i Tyrkia.
| Tyrkisk | Uttale | Betyr |
|---|---|---|
| Balık | ba-lek | Fisk |
| Levrek | lev-rek | Havabbor |
| Çipura | tsji-pu-ra | Dorade |
| Hamsi | ham-si | Ansjos fra Svartehavet |
| Palamut | pa-la-mut | Bonito |
| Alabalık | a-la-ba-lek | Ørret |
| Kalamar | ka-la-mar | Blekksprutringer |
| Karides | ka-ri-des | Reker |
| Midye | mid-je | Blåskjell |
| Ahtapot | ah-ta-pot | Blekksprut |
Grønnsaker, korn og tilbehør
| Tyrkisk | Betyr | Tyrkisk | Betyr |
|---|---|---|---|
| Patlıcan | Aubergine | Nohut | Kikerter |
| Biber | Paprika og chili | Mercimek | Linser |
| Domates | Tomat | Fasulye | Bønner |
| Kabak | Squash | Pilav | Ris |
| Ispanak | Spinat | Bulgur | Knust hvete |
| Mantar | Sopp | Patates | Potet |
| Soğan | Løk | Ekmek | Brød |
| Sarımsak | Hvitløk | Yoğurt | Yoghurt |
| Salatalık | Agurk | Peynir | Ost |
| Roka | Ruccola | Zeytin | Oliven |
Rettene du møter overalt
Noen navn går igjen på hver eneste meny fra Edirne til Van. Disse trenger du ikke oversette, bare kjenne igjen.
- Döner, adana, urfa, iskender og şiş hører til samme familie, og forskjellen mellom dem står i kebab-typene.
- Köfte – kjøttboller av krydret kjøttdeig, grillet eller stekt.
- Mantı – små deigputer med kjøtt, servert med yoghurt og smeltet smør.
- Pide og lahmacun – båtformet og flat, tyrkisk bakverk med fyll.
- Menemen – egg rørt i tomat og paprika, mest til frokost.
- Kuru fasulye – hvite bønner i tomatsaus, med pilav ved siden av. Nasjonalrett på lokantaen.
- Karnıyarık og imambayıldı – fylt aubergine, den første med kjøtt, den andre uten.
- Cacık – yoghurt med agurk, hvitløk og mynte, tynn nok til å drikkes.
- Baklava, künefe og sütlaç – dessertene. Se baklava og tyrkiske desserter.
Ordene som redder måltidet
| Tyrkisk | Betyr |
|---|---|
| Bakar mısınız? | Unnskyld, kan du komme hit? |
| Ne tavsiye edersiniz? | Hva anbefaler du? |
| Acı mı? | Er den sterk? |
| Acısız olsun | Uten sterk krydder |
| Etsiz | Uten kjøtt |
| Et suyu var mı? | Er det kjøttkraft i den? |
| Yarım porsiyon | Halv porsjon |
| Az pişmiş / iyi pişmiş | Lite stekt / godt stekt |
| Buzsuz | Uten is |
| Hesap, lütfen | Regningen, takk |
| Afiyet olsun | Vel bekomme |
Spørsmålet om kjøttkraft er viktigere enn det ser ut. En rett kan være uten synlig kjøtt og likevel kokt på kraft, og det gjelder både supper og risen. Hvordan du kommer deg rundt det, står i vegetar og vegansk i Tyrkia.
Drikkelisten
Nederst på arket står içecekler. Su er vann, maden suyu er kullsyreholdig mineralvann, og taze sıkılmış portakal suyu er nypresset appelsinjuice. Çay er svart te i lite tulipanglass, Türk kahvesi tyrkisk kaffe, og til den blir du spurt hvor søt den skal være: sade uten sukker, orta middels, şekerli søt. Ayran er saltet yoghurtdrikk, og den drikkes til grillmat på samme måte som vi drikker melk til.
Slik bestiller du uten meny
På en lokanta med varmedisk finnes det ofte ingen skreven meny i det hele tatt. Du går bort til disken, ser ned i grytene og peker. Servitøren sier navnet høyt mens han øser opp, og der lærer du ordene fortest. De ulike stedstypene, fra ocakbaşı til meyhane, er beskrevet i lokanta og andre restauranttyper.
Brød og vann kommer på bordet uten at du ber om det, og på de fleste steder er brødet inkludert. Kommer det små tallerkener du ikke bestilte, spør om de er på huset før du spiser av dem.