Middelhavet utenfor Tyrkia ser ufarlig ut. Det er varmt, det er nesten uten tidevann, og på en vanlig augustdag ligger det blankt. Nettopp derfor er drukning en av de vanligste dødsårsakene blant turister her, mens hai, maneter og alt annet folk bekymrer seg for, står for nesten ingenting.
Det finnes tre situasjoner som går igjen: barn på badeleker som driver ut, voksne som bader etter noen øl, og folk som havner i en strøm de forsøker å svømme mot. Alle tre kan unngås.
Flaggene, og det som ikke er et flagg
Strender med badevakt bruker det internasjonale systemet:
| Flagg | Betyr |
|---|---|
| Grønt | Trygt å bade, normale forhold |
| Gult | Vær forsiktig, bølger eller strøm |
| Rødt | Bading forbudt |
| To røde | Stengt, ikke gå ut i vannet i det hele tatt |
Det blå flagget er noe helt annet. Mavi Bayrak er en internasjonal miljøsertifisering for vannkvalitet, fasiliteter og sikkerhetsrutiner, og Tyrkia er blant landene i verden med flest slike strender. Det sier noe om at stranden er velholdt og har rutiner på plass. Det sier ingenting om forholdene i vannet akkurat i dag.
Noen steder brukes i tillegg et eget flagg eller skilt når det er mye maneter i vannet. Hva du gjør hvis du blir brent, står i artikkelen om insekter, maneter og andre plager.
Badevakt finnes ikke overalt
Badevakt heter cankurtaran, og du finner dem på kommunale strender og sertifiserte badeplasser i sesongen. Vaktholdet slutter som regel på ettermiddagen, lenge før stranden er tom, og mange hotellstrender har ingen badevakt overhodet, bare en solsengutleier.
Sjekk det første dagen: er det vakt her, og til hvilken tid. Er svaret nei, er det du som er badevakten for dine egne barn, og da må du være i vannet med dem, ikke i solsengen med telefonen. Drukning hos barn skjer stille og på under et minutt.
Til barn som ikke er trygge svømmere, er en ordentlig svømmevest et bedre valg enn armringer. Vesten holder hodet over vann også hvis barnet blir slitent eller snur seg, og den blåser ikke av. Ta den med hjemmefra, for utvalget i en tyrkisk strandbutikk er tilfeldig. Avtal også et fast møtepunkt på stranden med større barn, og bli enige om hvor langt ut de får gå.
Rivstrøm og hvordan du kommer deg ut
Rivstrøm, eller utstrøm, oppstår på strender med bølger og sandbanker. Vannet som bølgene skyver inn, må ut igjen, og det finner en rute gjennom et brudd i sandbanken. Der går det en smal og kraftig strøm rett ut fra land.
Du kjenner den igjen ved at et parti ser roligere ut enn resten, med færre brytende bølger, ofte mørkere vann og skum eller sand som driver utover. Fristelsen er å bade akkurat der, fordi det ser fredeligst ut.
Havner du i en:
- Ikke svøm mot land. Strømmen er sterkere enn deg, og panikk tømmer kreftene på et par minutter.
- Ligg rolig, flyt, og pust. Strømmen tar deg utover, men den drar deg ikke under.
- Svøm parallelt med stranden, til siden, til du merker at motstanden slipper. En rivstrøm er som regel smal.
- Svøm så inn skrått med bølgene i ryggen.
- Klarer du ikke å svømme ut av den, hold deg flytende og vink og rop mot land.
Strøm er vanligst på de åpne, langgrunne strendene med bølger, som Patara og strandsiden utenfor lagunen på Ölüdeniz, og på Konyaaltı når det blåser inn. I lune bukter er problemet mindre.
Vind, bølger og badeleker
På Egeerhavskysten tar ettermiddagsvinden seg opp nesten daglig om sommeren. Da endrer stranden karakter i løpet av en time.
Den vanligste alvorlige hendelsen er samtidig den mest forutsigbare: en oppblåsbar madrass, ring eller enhjørning med et barn på, og fralandsvind. Den driver utover raskere enn en voksen klarer å svømme, og barnet klarer ikke å padle mot. Regelen er enkel og bør holdes hardt: badeleker brukes ikke når det blåser fra land, og aldri uten at en voksen er i vannet ved siden av.
Stein, svaberg og hopping
Mye av den tyrkiske kysten er stein og svaberg, ikke sand. Det gir klart vann og fine badeplasser, men også glatte heller, sjøpinnsvin og ujevn bunn. Vannsko løser det meste.
Hopp aldri på hodet i vann du ikke har svømt i først. Bunnen stiger ujevnt, dybden varierer med bølgene, og nakkeskader etter hodestup er den typen ulykke som forandrer et liv. Det samme gjelder klippehopping fra båt og fra svabergene rundt Kaş og Ölüdeniz. Se hva de lokale gjør, og hvor de hopper.
Alkohol, sol og nattbading
Kombinasjonen er sjelden omtalt og står bak en stor del av ulykkene. Alkohol svekker vurderingsevnen, kroppen er allerede tappet etter en dag i varmen, og i vannet merker du ikke at du blir sliten før det er sent. Mer om det underliggende væsketapet står i artikkelen om sol og varme i Tyrkia.
Hotellbassenget etter midnatt er samme historie. Det er tomt, det er ulåst mange steder, ingen ser deg, og bunnen i den grunne enden kommer nærmere enn du husker.
Båtturer
Dagsturer med båt hører til det beste Tyrkia har å by på, og de aller fleste går fint. Se likevel etter et par ting før du går om bord: at det finnes redningsvester i voksen- og barnestørrelse, at båten ikke er overfylt, og at mannskapet gjør en telling når folk har badet.
I vannet fra båt gjelder to ting. Strømmen kan bære deg bort fra båten fortere enn du tror, så svøm oppstrøms først. Og du går aldri i vannet mens motoren går. Skal du på flere dager om bord, er turen beskrevet i artikkelen om Blue Cruise med gulet.
Når noen er i trøbbel
Drukning ser ikke ut som i filmen. Det er stille, personen er loddrett i vannet, hodet ligger lavt, armene slår ned i vannflaten uten å komme opp, og det varer sjelden mer enn et halvt minutt før vedkommende går under.
Varsle badevakten hvis det er en. Kast eller rekk ut noe som flyter, en badering, en solseng, en åre. Hopp helst ikke ut selv uten flytemiddel, for den vanligste måten å drukne på er å redde noen andre. Ring 112, som også dekker sjøredning gjennom kystvakten. Hvordan du oppgir hvor du er, står under nødnumre i Tyrkia.