Butterfly Valley er en kløft som møter havet i en liten bukt, med fjellsider på flere hundre meter rett opp på begge kanter. Det finnes ingen vei ned. Nesten alle som kommer hit, kommer med båt fra Ölüdeniz, og de fleste blir noen timer og drar igjen med samme båt.
Dalen har navnet sitt fra en nattsvermer med tigermønster på vingene som yngler her, og som svermer i sommermånedene. Ta likevel med lave forventninger på den fronten: mange kommer hit og ser knapt en eneste. Det du garantert får, er en bukt som ser ut som en kulisse og et vann som er dypt og klart fra første meter.
Slik kommer du deg dit
Båtene går fra brygga i Ölüdeniz gjennom sesongen, og turen tar en snau halvtime hver vei langs en kyst uten bebyggelse. Du kjøper tur-retur, og det viktigste du gjør ved billettkjøp er å notere når siste båt går tilbake. Den går tidligere enn folk regner med, og blir du stående igjen, er alternativet enten å overnatte eller å gå opp stien.
Enkelte dagsturbåter fra Fethiye stopper også i bukten som del av en lengre rute, men da får du gjerne en times badestopp og rekker ikke innover i dalen.
I dårlig vær og utenfor sesongen går det ingen båter. Bukten er åpen mot sør, og når sjøen står inn, er ilandstigningen ikke forsvarlig. Da er dalen i praksis stengt.
Stien ned fra Faralya
Oppe på kanten ligger landsbyen Faralya, og derfra går det en sti ned i dalen. Den er merket, den er kort i luftlinje, og den er farlig.
Nedstigningen tar rundt tre kvarter og går i bratt, løs ur. Flere steder er det spent opp tau og kjettinger du må holde i for å komme videre, og på et par partier står du med hendene i fjellet. Opp igjen er tyngre enn ned. Det har skjedd alvorlige ulykker og dødsfall på denne stien, og det gjennomføres redningsaksjoner der hver sesong.
Vil du likevel gå den, gjelder følgende uten unntak:
- Fjellsko eller joggesko med ordentlig grep. Ikke sandaler, ikke slippers.
- Aldri etter regn, aldri i mørke, aldri sent på dagen.
- Aldri alene, og ikke med små barn.
- Snu hvis du er i tvil. Bukten er ikke verdt det.
Er du usikker på egen form eller høydeskrekk: ta båten. Det er ingen skam i det, og utsikten fra sjøen er bedre uansett.
Nede i bukten
Stranden er grov sand og rullestein, ikke fin sand, og det er lurt å ha badesko. Skyggen er begrenset til noen parasoller ved leiren og til det som faller fra fjellsiden utover ettermiddagen. Vannet blir dypt raskt, det er ingen badevakt, og kysten utenfor er åpent hav.
Inne i dalen ligger en enkel leir med telt, hytter og et spisested. Fasilitetene er nøkterne: toaletter og dusjer av campingstandard, og strøm som ikke nødvendigvis er der hele døgnet. Overnatter du, får du dalen for deg selv fra siste båt går til første kommer neste morgen, og det er den beste grunnen som finnes til å bli.
Ta med kontanter. Det finnes ingen minibank i dalen, og kortbetaling kan du ikke regne med. Hvor mye kontanter du bør ha på deg i Tyrkia ellers, står i artikkelen om kort, kontanter og minibank.
Fossen innerst
Fra stranden går det en sti innover i dalen, langs et elveleie mellom veggene. De første tjue minuttene er lette: flat grus, litt kratt, noen store steiner å gå rundt. Så kommer den første fossen, og det er dit de fleste går.
Videre oppover blir det klatring på våt stein, og det er her folk kommer til skade. Har det vært nedbør, er strekningen glatt og kan ha vannføring. Går du helt inn, går du med sko på beina og hendene ledige, ikke med telefonen i hånden.
Regn med halvannen time tur retur til den nedre fossen med bading og pauser. Hele runden med bukt, foss og lunsj fyller en formiddag eller en ettermiddag, ikke en hel dag.
Sommerfuglene og vernet
Arten dalen er kjent for, er en dagaktiv nattsvermer som holder til i fuktige kløfter og samler seg i store antall gjennom sommeren. Sannsynligheten for å se noe er størst fra sen juni til utpå ettersommeren, og størst tidlig og sent på dagen, ikke midt på dagen når alle båtene ligger i bukten.
Hele dalen er vernet område. Det betyr i praksis at du ikke plukker, ikke fanger, ikke tenner bål og tar med deg søppelet ut igjen. Det betyr også at det ikke kommer til å bli bygget vei hit, som er grunnen til at stedet fortsatt er som det er.
Hva du bør ha med
- Badesko til rullesteinen, og sko med grep hvis du skal til fossen.
- Solkrem, hatt og mer vann enn du tror. Bukten ligger sørvendt, og det er lite skygge før langt utpå ettermiddagen. Les om sol og varme i Tyrkia hvis du har med barn.
- Kontanter til mat, drikke og eventuell inngang.
- Et tørt skift hvis du skal innover i elveleiet.
Hva du kombinerer det med
Turen går ut fra Ölüdeniz, og de aller fleste bor i det området eller i Hisarönü og Ovacık over. Fjellet bak, Babadağ, er neste dags program hvis du vil se den samme kysten ovenfra, og på landsiden ligger den forlatte landsbyen Kayaköy en halvtime unna.
Går du gjerne, passerer den lykiske vandreruten gjennom Faralya rett over dalen, og etappene herfra og sørover er blant de vakreste på hele ruten.
Er det verdt turen
Ja, hvis du liker å komme til et sted der bilen ikke rekker. Båtturen alene er verdt billetten, bukten er dramatisk, og fossen gir deg noe å gjøre mellom badene.
Nei, hvis du forventer en tilrettelagt strand med solsenger og servering i vannkanten, eller hvis du kommer utelukkende for sommerfuglenes skyld. Og under ingen omstendighet skal du ta stien ned fordi den ser kort ut på kartet.