Du kan bo på Tyrkiakysten i ti år og fortsatt bestille kaffe på engelsk. Det som skiller dem som lærer språket fra dem som ikke gjør det, er sjelden talent. Det er om de på et tidspunkt satte seg i et klasserom med lekser og prøver, i stedet for å håpe at ordene fester seg av seg selv.
Den vanligste veien inn i det klasserommet heter TÖMER. Dette er hva ordningen er, hva den krever av papirer, og hva som venter hvis du vil videre til en hel grad.
Hva et TÖMER egentlig er
TÖMER står for Türkçe Öğretim Merkezi, tyrkisk undervisningssenter. Ordningen begynte ved Ankara Üniversitesi på 1980-tallet, og i dag driver de fleste større universiteter sitt eget senter, noen under andre navn. Sentrene er en del av universitetet, ikke private språkskoler, og det er derfor sertifikatene derfra faktisk teller når noen skal vurdere tyrkiskkunnskapene dine.
Undervisningen er i klasse, på tyrkisk, fra første time. Lærerne snakker ofte engelsk, men bruker det sparsomt. Medstudentene dine kommer fra hele verden, og fellesspråket i pausen blir fort tyrkisk fordi det er det eneste alle har litt av. Det er en del av metoden.
Vil du vite hva som venter deg i selve språket, hvorfor grammatikken er logisk og ordforrådet er det harde arbeidet, står det i artikkelen om å lære tyrkisk.
Nivåene og hvor lang tid det tar
Kursene følger den europeiske nivåskalaen, fra A1 til C1 og noen steder C2. Hvert nivå undervises som en modul på noen uker, og du går opp til prøve før du slipper videre.
Det finnes stort sett to takter:
- Intensivkurs på dagtid, med undervisning fem dager i uken og flere timer daglig. Dette er sporet for den som er der for å studere og ikke gjør så mye annet. Et helt løp fra null til C1 tar da gjerne rundt et år.
- Kveldskurs og helgekurs med noen få timer i uken. Passer for den som jobber eller er pensjonist på stedet. Regn med at hvert nivå tar tre til fire ganger så lang tid.
C1 er nivået som betyr noe formelt. Det er dette de fleste tyrkiske universitetene krever av utenlandske søkere som vil ta en grad på tyrkisk.
Hva det koster
Priser i lira eldes fort, og tyrkisk inflasjon gjør ethvert tall her verdiløst innen et år. Det som holder seg, er forholdstallene: et modulkurs ved et statlig universitetssenter ligger tradisjonelt godt under det et tilsvarende språkår koster i Vest-Europa, mens private språkskoler og privatundervisning ligger høyere. Bøker kommer i tillegg, og prøvegebyr kan komme i tillegg.
Be alltid om prisen for hele løpet, ikke bare for første modul. Sentrene tar betalt per nivå, og et kurs som ser rimelig ut på A1, blir en annen sum når du har fem moduler foran deg. Betaling skjer normalt til universitetets konto, og da er en tyrkisk bankkonto til god hjelp.
Den største utgiften er uansett ikke kurset. Det er å bo et sted i månedsvis. Studentboliger finnes, men de er som regel forbeholdt gradsstudenter, så språkstudenter ender ofte i leid leilighet eller hybel. Se leie bolig i Tyrkia.
Papirene: 90 dagene, visum og ikamet
Et kort kurs på noen uker krever ingenting spesielt. Som nordmann er du visumfri, og du forholder deg til 90/180-regelen som alle andre.
Skal du gå et helt løp, sprenger du den grensen, og da må oppholdet ordnes. Her er skillet viktig:
- Går du bare på språkkurs, søker du korttids oppholdstillatelse på grunnlag av tyrkiskkurs. Den gis for en begrenset periode av gangen, og den kan ikke fornyes i det uendelige på dette grunnlaget.
- Er du tatt opp til et studium ved et universitet, er det studentoppholdstillatelse som gjelder. Da bør du også ha ordnet studentvisum ved en tyrkisk utenriksstasjon før du reiser, og du søker om oppholdstillatelsen kort tid etter ankomst.
Kravene og fristene endrer seg, og de håndheves strengt. Gjeldende praksis, dokumentlisten og hvordan timebestillingen fungerer, står i artikkelen om oppholdstillatelse (ikamet). En studenttillatelse gir ikke fri rett til å arbeide; reglene for det er beskrevet under jobbe i Tyrkia.
Å ta en hel grad
Tyrkia er med i Bologna-samarbeidet, bruker studiepoeng etter samme system som Norge og har mange programmer som undervises på engelsk. Universiteter som ODTÜ, Boğaziçi, Bilkent, Koç og Sabancı underviser i stor grad på engelsk, og der er tyrkiskkravet borte. Til gjengjeld er opptakskravene høye, og de private lærestedene tar reell skolepenger.
Utenlandske søkere til tyrkiskspråklige programmer må normalt gjennom en opptaksprøve, ofte kalt YÖS, i tillegg til språkkravet. Hvert universitet har sine egne frister og sine egne poenggrenser, og de kunngjøres på universitetets egne sider.
Den tyrkiske staten har også et stipendprogram for utenlandske studenter, Türkiye Bursları, med søknadsfrist tidlig på året. Det dekker studieplass, bolig og et månedlig beløp, og det er svært mange søkere per plass.
Penger fra Norge, og godkjenning hjemme
Lånekassen støtter høyere utdanning i utlandet, men reglene avhenger av at lærestedet og programmet er godkjent, og støtte til rene språkkurs har egne og strengere vilkår. Ikke anta noe her. Sjekk konkret for ditt studium hos lanekassen.no før du takker ja til en plass.
Er du allerede student i Norge, er utveksling ofte den enkleste veien. Tyrkia deltar i Erasmus-samarbeidet, og da går både godkjenning og finansiering gjennom ditt eget lærested.
Skal graden brukes i Norge etterpå, må den godkjennes av norske utdanningsmyndigheter. Det er en egen søknad som tar tid, og den er særlig viktig i yrker med autorisasjonskrav. Undersøk dette før du begynner, ikke etter at du er ferdig.
Hvor bør du studere?
Ankara er universitetsbyen, med det opprinnelige TÖMER, lite engelsk i gatebildet og et studentmiljø som fyller hele bydeler. Det er nettopp mangelen på engelsk som gjør byen effektiv.
Istanbul har flest sentre og flest studietilbud, men også lengst reisevei internt og høyest bokostnader. Izmir ligger midt imellom, med et mildere klima og et roligere tempo.
Kysten har private språkskoler og lærere som tar privattimer, men få universitetssentre. Bor du i Alanya om vinteren, er dette som regel alternativet ditt, og kvaliteten varierer mer. Be om å få se hvilken utdanning læreren har, og hvilket sertifikat kurset ender med.
Det avgjørende er ikke byen. Det er om du havner et sted der det å snakke tyrkisk er nødvendig i stedet for høflig.