Det første som slår folk som handler mat i Tyrkia for første gang, er hvor stor forskjellen er mellom varegrupper. Tomater, agurk, paprika, sitroner og løk koster nesten ingenting. Kylling er rimelig. Brød er rimelig. Så tar du en pakke frokostblanding, en boks cheddar eller en importert sjokolade, og prisen ligner på den norske.
Forklaringen er at Tyrkia produserer nesten all sin egen frukt, grønt, korn og meieri, mens alt som er importert eller kraftig bearbeidet bærer både transport, avgift og valutakurs. Denne artikkelen handler bare om butikken og markedet. Hva det koster å spise ute, står i restaurantpriser i Tyrkia, og øl, vin og annen drikke har sin egen gjennomgang i hva øl og drikke koster i Tyrkia.
Hvor du handler
Dagligvarehandelen er delt i fire, og prisforskjellen mellom dem er stor på nøyaktig de samme varene.
- Lavpriskjedene BİM, A101 og ŞOK ligger i hvert eneste nabolag. Utvalget er smalt, det finnes ofte bare ett merke per vare, og prisene er de laveste du finner under tak. Ukens tilbud er stablet på paller midt i lokalet.
- Supermarkedene Migros, CarrefourSA og lokale kjeder har bredt utvalg, importerte varer, ferskvaredisk og høyere priser.
- Spesialbutikkene er der tyrkere faktisk kjøper det viktigste. Manav er grønnsakshandleren, kasap slakteren, fırın bakeriet og şarküteri ost og pålegg. Kvaliteten er som regel bedre enn i kjedene, og prisen er ikke høyere.
- Markedet, pazar, er billigst av alle. Se neste avsnitt.
Bor du i leilighet en uke eller en sesong, er kombinasjonen de fleste ender på denne: pazar til frukt og grønt, fırın til brød, kasap til kjøtt og lavpriskjeden til det tørre.
Markedet, og hvorfor det er billigere
Hvert nabolag i Tyrkia har sin faste ukedag med gatemarked. Gaten sperres, teltene settes opp tidlig om morgenen, og alt er borte igjen på kvelden. Spør på hotellet eller i butikken hvilken dag det er der du bor, for det er alltid den samme.
Prisforskjellen mot supermarkedet er reell og har fire enkle årsaker. Mange av selgerne er produsenter eller står ett ledd fra dem, så mellomleddene er få. En markedsplass koster en dagsavgift og ikke husleie, kjøling eller ansatte. Varene selges som de er, uten emballasje, veiing på forhånd eller merking. Og alt skal bort før kvelden, noe som gjør de siste timene til de billigste.
Slik fungerer det i praksis:
- Alt selges per kilo. Du sier bir kilo for en kilo og yarım kilo for en halv, eller du holder opp fingre.
- Du plukker ikke selv i de fleste bodene. Selgeren fyller posen. Vil du velge, spør først.
- Prisen står på et skilt stukket ned i varen. Den er den samme for alle, og prutting på mat er ikke normalen. Det som derimot skjer, er at prisen faller av seg selv sent på dagen.
- Ta med egen handlevogn eller sterk pose. Poser koster penger i tyrkiske butikker, og markedsposer er tynne.
- Ta med kontanter i småsedler. Kort tas i noen boder, men ikke alle.
Det andre du får med på kjøpet, er sesongen. Markedet selger det som er modent nå, og det som er modent nå er det som er billig.
Varene, én for én
Vi oppgir ikke priser i lira. Tyrkisk prisvekst gjør et lirabeløp verdiløst i løpet av noen måneder, og et tall fra i fjor er verre enn ingen tall. Se heller på forholdene mellom varene, for de holder seg. Bakgrunnen står i inflasjonen og hva den betyr for deg.
| Vare | Slik ligger den an |
|---|---|
| Brød | Blant de billigste varene i landet. En standard hvit leiv koster småpenger |
| Tomat, agurk, paprika, løk | Svært billig i sesong, særlig på markedet |
| Sitroner og oliven | Billig, og selges i løs vekt |
| Frukt i sesong | Billig. Utenfor sesong hopper prisen kraftig |
| Kylling | Rimelig, og klart billigst av kjøttslagene |
| Storfe og lam | Dyrt målt mot alt annet i butikken |
| Hvit ost (beyaz peynir) | Rimelig, og finnes i mange kvaliteter |
| Kaşar og modnet ost | Merkbart dyrere enn hvitosten |
| Yoghurt og ayran | Billig, og selges i store spann |
| Melk | Rimelig, men ikke like billig som yoghurt |
| Egg | Rimelig, selges i brett på ti eller femten |
| Ris, bulgur, linser, pasta | Billig, og selges i store poser |
| Te | Billig, og finnes i kilospakninger |
| Vann på flaske | Nesten gratis i store flasker, dyrt i små |
Brødet
Brød er en egen sak i Tyrkia. Standardleiven, ekmek, er en hvit, luftig brødleiv som bakes flere ganger om dagen og selges billig, og prisen på den holdes lav gjennom lokale ordninger. I de største byene finnes i tillegg kommunale brødutsalg med enda lavere pris, gjerne i en liten kiosk med kø om morgenen.
Går du fra standardleiven til et fullkornsbrød, et surdeigsbrød eller de runde landbrødene fra Anatolia, stiger prisen raskt, men den er fortsatt lav sammenlignet med norsk brød. Bakeriet selger også simit, poğaça og börek om morgenen, og en frokost derfra koster mindre enn en kaffe hjemme. Hva en ordentlig tyrkisk frokost består av, står i tyrkisk frokost.
Vannet
Du kommer til å kjøpe mye vann. Springvannet drikkes ikke, som forklart i drikkevann i Tyrkia, og i tretti graders varme går det fort.
Prisen per liter varierer mer enn på noen annen vare. En liten flaske i strandkiosken koster mange ganger det samme vannet koster i femlitersdunk i supermarkedet. Bor du i leilighet, er løsningen den tyrkerne selv bruker: en damacana, altså en 19-liters dunk som leveres på døren og byttes mot tom. Det er den klart billigste måten å drikke vann på i Tyrkia, og de fleste leilighetskompleksene har en leverandør som kjører fast.
Det som er dyrere enn du tror
Listen er kort, men den overrasker folk som handler til en ukes selvhushold:
- Importert ost, pålegg og ferdigmat
- Frokostblandinger, müsli og annet i pappeske
- Utenlandsk sjokolade, kjeks og godteri
- Kaffe, både kapsler og filterkaffe. Tyrkisk kaffe er derimot billig
- Bleier, hudpleie og de fleste merkevarer innen hygiene
- Alt som er merket glutenfritt, laktosefritt eller økologisk
- Fisk. Prisen svinger med sesongen, og god fisk er ikke billigmat i Tyrkia
Legger du opp handlelisten som hjemme, blir uken dyrere enn den trenger å være. Handler du det som ligger i bunkene, blir den billig. Det er hele hemmeligheten.
Sesongen bestemmer prisen
Frukt og grønt følger en tydelig kalender, og prisen følger med. Jordbær kommer om våren, kirsebær tidlig på sommeren, meloner og fersken midtsommers, fiken sent på sommeren, druer og granatepler om høsten, og sitrus gjennom vinteren fra kysten rundt Antalya. I sesongen er varen billig og god. Utenfor sesongen er varen dyrket under plast eller kjørt langt, og da koster den flere ganger så mye.
Det gjelder også tomater, som er billigst gjennom sommeren og merkbart dyrere midtvinters.
Hva det betyr for reisebudsjettet
For en uke i leilighet er dette den posten som gir størst utslag av alle. Frokost og lunsj laget hjemme, med brød fra bakeriet, ost og oliven fra disken og grønnsaker fra markedet, koster en brøkdel av de samme måltidene ute, og maten er ikke dårligere.
Hvordan det slår ut på et helt reisebudsjett, ser du i hva en uke i Tyrkia koster, og dagssatsene står i dagsbudsjett i Tyrkia. Vil du sammenligne vare for vare mot norske priser, finnes en egen gjennomgang av prisnivået i Tyrkia hos søsternettstedet vårt.