Uludağ betyr det store fjellet, og det er nettopp det du ser fra Bursa: en vegg som reiser seg rett bak byen og forsvinner opp i skyene. Toppen ligger i overkant av 2 500 meter, den høyeste i hele Marmara-regionen, og hele fjellet er nasjonalpark. For tyrkere er navnet ensbetydende med snø, og for nordmenn er det stedet der du kan stå på ski en formiddag og spise İskender-kebab i en osmansk by samme kveld.
Vær forberedt på én ting med en gang: dette er ikke Alpene. Bakkene er korte, høydeforskjellen beskjeden og køene på helgene lange. Men som avstikker fra Istanbul er fjellet et av de mest uventede stedene i denne delen av landet.
Et fjell med to historier
I antikken het fjellet Olympos, og det var ett av flere fjell grekerne mente gudene holdt til på. Senere holdt bysantinske munker til i klostre i skogen, og navnet Keşiş Dağı, munkefjellet, hang ved helt inn i republikkens tid. Skiløping kom hit i mellomkrigsårene, og Uludağ regnes som stedet der tyrkerne oppdaget vintersport. Nasjonalparken ble opprettet på 1960-tallet, og hele området over skoggrensen er vernet.
Fjellsiden er ikke ett sted, men flere: bøkeskog nederst, furu og grantrær i midten, og et bart, steinete høyfjell med små innsjøer på toppen. Du merker forskjellen på temperaturen for hver etappe oppover.
Slik kommer du deg opp
Fra Istanbul kommer du til Bursa på to måter. Fergen over Marmarahavet fra Yenikapı eller Pendik tar rundt to timer til Mudanya, og derfra går det buss videre inn til Bursa på en drøy halvtime. Kjører du rundt bunnen av havet i stedet, over hengebroen ved Izmit-bukten, tar turen omtrent to og en halv time uten stopp. Fergen er som regel raskere og alltid mer behagelig. Rutene er beskrevet i oversikten over ferger og båtruter.
Fra Bursa har du to alternativer opp på fjellet:
- Gondolbanen starter i bydelen Teferrüç øst i byen og går i flere etapper opp til Sarıalan og videre mot hotellområdet. Det er en av de lengste banene i sitt slag i verden, turen tar rundt en halvtime, og utsikten over Bursa er verdt billetten alene. Banen står stille i sterk vind, noe som skjer oftere om vinteren enn i reklamebrosjyrene.
- Veien svinger seg omtrent 35 kilometer opp fra byen til hotellsonen. Med bil tar det tre kvarter til en time. Om vinteren kan det kreves kjetting, og veien stenges i kraftig snøvær. Med leiebil må du sjekke at bilen har vinterdekk, det er ikke selvsagt i et land der de fleste aldri ser snø.
Det tas inngangspenger til nasjonalparken uansett hvordan du kommer opp. Uten bil finnes det minibusser fra Bursa i sesongen, og hotellene i skisonen henter gjester etter avtale.
Skisesongen
Snøen ligger normalt fra slutten av desember til slutten av mars, med februar som den sikreste måneden. De siste årene har vist at snøforholdene svinger mye fra sesong til sesong, og senteret er avhengig av snøkanoner i begynnelsen og slutten av sesongen. Sjekk faktiske forhold før du bestiller, ikke bare kalenderen.
Hotellene ligger samlet i to utbyggingssoner rundt 1 800 meter over havet, og heisene tar deg opp mot 2 300 meter. Nedfartene er brede, korte og for det meste enkle til middels. En dyktig skiløper går lei etter et par dager. En familie med barn som skal lære, eller en gjeng som vil kombinere ski med Bursa, får akkurat det de trenger.
Utstyr leier du på stedet, det finnes skiskoler med instruktører som snakker engelsk, og de fleste hotellene selger opphold med halvpensjon der heiskort kan kjøpes i resepsjonen. Sjekk hva som er inkludert før du betaler, for det varierer fra hotell til hotell.
| Periode | Forhold | Trengsel |
|---|---|---|
| Desember | Snøen er på vei, kan være tynn | Rolig, unntatt nyttår |
| Slutten av januar til midten av februar | Beste snøen | Tyrkisk vinterferie, alt er fullt |
| Slutten av februar til mars | Fortsatt god snø, mildere | Rolig på hverdager |
| Juni til september | Bart fjell, kjølige netter | Fullt på helgene, tomt ellers |
Den tyrkiske skoleferien midt på vinteren er den ene uken du bør unngå hvis du kan velge. Da fylles hele fjellet av familier fra Istanbul, prisene når toppen og heiskøene blir lange. Helgene er travle året rundt av samme grunn. Mer om hvordan sesongene slår ut i Tyrkia står i artikkelen om høy- og lavsesong.
Sjekk også hva reiseforsikringen din dekker. Alpint er som regel med i en vanlig norsk reiseforsikring, men kjøring utenfor merkede løyper er ofte unntatt, og redning i fjellet kan koste. Gjennomgangen av reiseforsikring til Tyrkia tar det punkt for punkt.
Ikke alle som kommer opp om vinteren, står på ski. En stor del av dagsbesøkende fra Bursa og Istanbul kjører opp utelukkende for å se snø, og de blir værende i utkanten av bakkene med akebrett, snøscootertur kjøpt på stedet og fotografering i lånt vinterdress. Utleie av dress og støvler finnes ved hotellene. Det gjør området rundt heisene fullt av folk som ikke har peiling på hvor skiene kommer fra, så vær oppmerksom nederst i bakkene.
Fjellet om sommeren
Halvparten av grunnene til å dra hit har ingenting med ski å gjøre. Når Bursa ligger og steker i over tretti grader, er det ti til femten grader kaldere på fjellet, og familier kjører opp bare for å sitte i skyggen under furuene. Sarıalan, den store sletten der gondolbanen har mellomstasjon, er full av piknikbord, grillrøyk og bodene som selger maiskolber og te.
Vil du lenger, går det stier videre opp mot toppen og mot de små breinnsjøene i det steinete høyfjellet. Turen tar timer, ikke minutter, terrenget er åpent, og tåken kan komme inn på kort varsel og gjøre veien tilbake vanskelig å finne. Ta med varme klær, nok vann og noe å navigere med, eller gå med en lokal guide. Nasjonalparken er også kjent for blomsterengene tidlig på sommeren og for høstfargene i bøkeskogen i oktober.
Fjellet har til og med gitt navn til en av landets mest solgte brusflasker, oppkalt etter kildevannet herfra. Det er sånn Uludağ ligger i tyrkisk bevissthet: alle kjenner navnet, også de som aldri har sett snø.
Bør du bo på fjellet eller i byen
Skal du stå på ski, bor du i skisonen. Alt annet blir tungvint, for du vil ikke kjøre den svingete veien opp og ned hver dag i februar. Hotellene der oppe er store, litt slitne i den eldre sonen, og du spiser stort sett der du bor.
Gondolbanen gjør valget lettere enn før. Bor du i Bursa, kan du ta banen opp om morgenen, være på fjellet noen timer og komme ned igjen til middag uten å røre en bil. Det fungerer best sent på våren og om høsten, når snøen ikke lenger er poenget og du bare vil ha luft, utsikt og en tur i skogen. Om vinteren bør du kjøpe billett tidlig på dagen, for køen ved bunnstasjonen kan bli lang på en snørik lørdag.
Skal du kombinere fjellet med noe annet, bor du i Bursa og tar en dagstur opp. Byen har grønne moskeer, et av landets mest kjente gatekjøkkenmåltider, og en osmansk landsby i utkanten. Da holder det med et par timer på toppen for utsikten. Resten av regionen finner du i oversikten over Istanbul og Marmara, og hva slags vær du kan vente deg i hver måned står i klimaoversikten.