Tyrkia har rundt tjue skianlegg, og tre av dem er store nok til at en nordmann kjenner seg igjen: Uludağ over Bursa, Erciyes utenfor Kayseri og Palandöken over Erzurum. Tilsammen dekker de tre helt ulike ferier. Det ene er en helgeby for istanbulere, det andre er et moderne anlegg med lange nedfarter, det tredje ligger så høyt og så langt øst at snøen er tørr som pudder fra desember til april.
Det som overrasker nordmenn, er ikke fjellene. Det er regningen. Heiskortet og maten koster en brøkdel av det du er vant til, mens hotellene i de store anleggene tar priser som ligger tett opp mot Alpene i de travleste ukene.
| Anlegg | Høyde | Passer for | Nærmeste flyplass |
|---|---|---|---|
| Uludağ | Rundt 1750 til 2300 meter | Nybegynnere, barnefamilier, helgeturister fra Istanbul | Istanbul, deretter bil eller ferge og bil til Bursa |
| Erciyes | Rundt 2200 til 3400 meter | Alle nivåer, og den som vil kombinere ski med Kappadokia | Kayseri, omtrent en time unna |
| Palandöken | Rundt 2200 til 3100 meter | Øvede skikjørere som vil ha lange bakker og sikker snø | Erzurum, ti minutter unna |
Uludağ: nærmest folk, kortest bakker
Uludağ ligger rett sør for Bursa og er Tyrkias mest kjente skisted. Toppen er 2543 meter, men selve anlegget ligger stort sett mellom 1750 og 2300 meter, og nedfartene er korte etter norsk målestokk. Hotellene ligger samlet i to klynger oppe i fjellet, med heisene rett utenfor døren.
Fordelen er nærheten til Istanbul. Ulempen er den samme. På fredager og lørdager i sesongen fylles fjellet av dagsturister, og køene i heisene blir lange. Snøen er heller ikke pålitelig: Uludağ ligger nær Marmarahavet, og mildvær med regn forekommer midtvinters.
Dette er et sted for nybegynnere, for familier med små barn og for den som vil kombinere noen dager på ski med bad i termalkildene nede i Bursa. Er du en øvet skikjører som vil ha lange, varierte nedfarter, blir du fort ferdig med Uludağ. Mer om stedet og om sommerbruken står under Uludağ.
Erciyes: det beste anlegget i landet
Erciyes er en utslukt vulkan på 3917 meter som reiser seg rett bak Kayseri. Anlegget er kraftig bygget ut de siste femten årene, med moderne gondoler og stolheiser, kunstsnø i de nedre delene og heiser som tar deg over 3000 meter. Nedfartene er lange, brede og godt preparert.
Det virkelig praktiske ved Erciyes er at det ligger rundt en times kjøring fra flyplassen i Kayseri, og at Göreme i Kappadokia ligger halvannen time unna. Du kan bo i et hulehotell, kjøre ski om dagen og se ballongene gå opp om morgenen. Kombinasjonen finnes ikke mange andre steder i verden.
Til gjengjeld er det vindutsatt og åpent. Når det blåser over vulkanen, stenger de øverste heisene, og da krymper anlegget raskt. Det er også lite skog, så på en dag med flatt lys og snødrev finner du knapt en kant å orientere deg etter.
Overnattingen ligger dels i anlegget, dels nede i Kayseri. Bor du i byen, får du langt mer for pengene og et kjøkken som er verdt turen alene, men du må regne med transport hver morgen.
Palandöken: det bratteste og kaldeste
Palandöken ligger like over Erzurum, ti minutter fra bysentrum, med base rundt 2200 meter og topp over 3100. Her finner du landets lengste og bratteste nedfarter, og en sesong som ofte varer fra begynnelsen av desember til april.
Anlegget ble bygget ut da byen arrangerte vinteruniversiaden i 2011, og har flere hoteller med heisen rett utenfor. Erzurum ligger på 1900 meters høyde i Øst-Anatolia, og kulden er en helt annen enn på kysten. Tjue kuldegrader er ikke uvanlig. Snøen blir deretter: tørr, lett og stabil.
Dette er alternativet for den som faktisk skal kjøre mye på ski og ikke bryr seg om at bakken er den eneste underholdningen. Nattelivet i Erzurum er begrenset, og byen er blant landets mer konservative.
De andre anleggene
- Kartalkaya ved Bolu, mellom Istanbul og Ankara, er det andre store helgemålet fra Istanbul. Furuskog, brukbare nedfarter og fulle hoteller i vinterferien.
- Sarıkamış i Kars-provinsen er kjent for tørr snø gjennom furuskog, og er favoritten blant tyrkiske skikjørere som vet hva de driver med.
- Kartepe ved Kocaeli er nærmest Istanbul av alle, og tilsvarende overfylt.
- Davraz ved Isparta og Ilgaz i Nord-Anatolia er små, rimelige anlegg med kort sesong.
- Saklıkent i fjellene bak Antalya er lite og enkelt, men ligger slik til at du kan stå på ski om formiddagen og bade i Middelhavet på ettermiddagen i mars. Det er mer et kunststykke enn en skiferie, men det lar seg gjøre.
Sesong og snø
Hovedsesongen går fra slutten av desember til begynnelsen av mars i vest, og en måned lenger i øst. Snøforholdene varierer mye fra år til år, og de vestlige anleggene er de mest utsatte for mildvær.
Vil du ha størst sjanse for gode forhold, sikter du mot februar. Januar kan gi mye snø, men også tåke og stengte heiser i Uludağ. Mars er ofte fin i øst, med sol, lange dager og fortsatt kald snø over 2500 meter, mens de vestlige anleggene da begynner å bli slitne i nedre del. Følg værmeldingen den siste uken før avreise: i Tyrkia kan et anlegg gå fra bar bakke til en meter snø i løpet av tre døgn.
Den ene datoen du bør kjenne til, er vinterferien i tyrkisk skole, som ligger i slutten av januar og begynnelsen av februar. Da er alt fullt, prisene topper seg og heiskøene blir lange. Det samme skjer i religiøse høytider som faller på vinteren, og hvordan de flytter seg i kalenderen står under religiøse og nasjonale høytider.
Hva det koster
Regnestykket er skjevt, og det er verdt å forstå hvorfor.
- Heiskort er billig målt mot Norge og Alpene, ofte under en tredjedel av alpepris.
- Leie av ski, staver og støvler koster lite, og du finner utleie både i anleggene og i byene nedenfor.
- Mat og drikke i bakken er rimelig, med mindre du spiser på hotellet.
- Hotellene er den store posten. I Uludağ og Palandöken selges rommene stort sett med helpensjon eller all inclusive, og prisen i vinterferien kan bli overraskende høy. Utenfor de travle ukene faller den kraftig.
Prisene oppgis i lira og endrer seg fort med inflasjonen, så sammenlign i euro når du booker, og les høy- og lavsesong i Tyrkia før du velger uke. Vil du bo billig, bor du nede i byen og tar heis eller bil opp. I Erzurum og Kayseri er det fullt mulig.
Utstyr, skiskole og sikkerhet
Utleieutstyret holder varierende standard. Har du egne støvler, ta dem med. Skiskolene finnes i alle de store anleggene, men undervisning på engelsk må avtales på forhånd, og barnegrupper på et språk barnet forstår er ikke gitt.
Preparering og skilting er stort sett i orden i de store anleggene, men det er langt mindre organisert redningstjeneste og skredvarsling enn du er vant til. Utenfor de merkede nedfartene er du på egen hånd. Det gjelder særlig i Erciyes og Palandöken, der terrenget innbyr til å kjøre utenom.
Sjekk også forsikringen. Mange norske reiseforsikringer dekker alpint i preparerte bakker, men ikke nødvendigvis kjøring utenfor løypa, og Tyrkia ligger utenfor EØS slik at helsetrygdkortet ikke hjelper deg. Hva som gjelder, står under reiseforsikring til Tyrkia.
Slik kommer du deg dit
Ingen av anleggene har direktefly fra Norge om vinteren. Ruten går via Istanbul og videre med innenriksfly til Kayseri eller Erzurum, eller med bil og buss til Uludağ og Kartalkaya. Innenriksflyene er hyppige og billige, og hvordan de fungerer står under innenriksfly i Tyrkia.
Reisetiden er den store forskjellen mellom de tre. Fra Oslo til Erzurum bruker du en hel dag med mellomlanding, mens Uludağ er innen rekkevidde på en lang lørdag hvis flyet lander tidlig. Legg alltid inn god margin på hjemreisen, for fjellveier og innenriksfly i vinterlandet kan begge bli forsinket samme dag.
Til Uludağ kommer du enten med taubanen fra Bursa, som tar deg fra byen og opp i fjellet, eller med bil opp fjellveien. Kjettinger eller vinterdekk kreves, og veien kan stenge i uvær. Har du leiebil, sjekk at den faktisk er utstyrt for vinterkjøring, for standardbilen fra kysten er det ikke. Reglene står under leiebil i Tyrkia.