Ferien begynner ikke i ankomsthallen. Den begynner når du sitter i noe som beveger seg mot hotellet, og det er akkurat der de fleste dårlige opplevelsene i Tyrkia skjer: klokken to om natten, med tre kofferter, en sovende unge og en mann som sier at hotellet ditt er stengt, men at han kan ordne noe annet.
Det finnes fire måter å komme seg videre på, og de passer for ulike folk. Om priser skal det sies én ting med en gang: tyrkisk inflasjon gjør tall i lira ubrukelige etter noen måneder. Be alltid om prisen i euro eller i lira skriftlig før bilen kjører, ikke etterpå.
De fire alternativene
| Måte | Passer for | Det viktigste å vite |
|---|---|---|
| Flybuss | Voksne med lite bagasje, korte avstander | Billigst med god margin, men går bare til knutepunkt, ikke til hotelldøren |
| Tog eller metro | Istanbul og Izmir | Slår all biltrafikk i rushtiden, krever reisekort |
| Taxi | Korte turer, sen ankomst | Krev taksameter eller avtal pris først |
| Forhåndsbestilt privat transfer | Familier, lang avstand, nattankomst | Fast pris, sjåfør med skilt, må bestilles med flynummer |
Flybussene
De fleste tyrkiske flyplasser har en flybuss, og på ferieflyplassene drives den gjerne av HAVAŞ, som også er bakkeselskapet på plassen. Bussene er tilpasset flyankomstene og kjører til sentrale holdeplasser i nærmeste by, ikke rundt til hotellene.
I Istanbul heter tjenesten Havaist fra Istanbul lufthavn og Havabüs fra Sabiha Gökçen. Begge har flere linjer til ulike deler av byen, og du bør vite hvilken bydel du skal til før du velger buss. Skal du til Sultanahmet, går det som regel greit. Skal du til en liten gate i Beyoğlu, må du regne inn en taxi eller en trikk på slutten.
Fra Antalya, Dalaman og Bodrum går bussene i praksis når flyene kommer, og de venter en stund på forsinkede avganger i sesongen. Fra Dalaman kjører de til Fethiye og Marmaris, fra Bodrum inn til bybussterminalen. Praktiske detaljer om terminalene i Antalya finner du i oversikten over Antalya lufthavn.
Fallgruven med flybuss er den siste kilometeren. Kommer du til en bussterminal midt på natten med bagasje, må du uansett ha en taxi videre, og da har du spart lite.
Tog og metro
To byer har skinner helt frem til terminalen, og der er skinnene som regel raskere enn veien.
Istanbul. Begge flyplassene er koblet på metronettet, IST fra den europeiske siden og Sabiha Gökçen fra den asiatiske. Du trenger et reisekort for å komme gjennom sperrene, og du kjøper det på automat i terminalen. Hvordan kortet fungerer og hva det dekker, står i artikkelen om Istanbulkart. Metroen krever som regel ett eller to bytter for å nå de sentrale turistområdene, men den står ikke i kø, og det er poenget.
Izmir. Lokaltoget har egen stasjon ved flyplassen og går nordover mot Izmir sentrum og sørover langs kysten. Dette er den enkleste og rimeligste ankomsten til noen tyrkisk storby.
Antalya har bybane som betjener flyplassområdet og går inn mot sentrum. Den er grei til Antalya by, men uten nytte hvis du skal videre til Side eller Alanya. Rutene endres, så kontroller på stedet.
Et femte alternativ finnes for de tålmodige: den lokale minibussen. Dolmuş kjører faste strekninger langs kysten for småpenger, og fra en bussterminal kommer du nesten hvor som helst. Med to store kofferter og barn er det ikke morsomt, men reiser du alene med ryggsekk, er det både billig og enkelt. Slik fungerer systemet: dolmuş og lokalbuss.
Taxi
Taxi fungerer fint i Tyrkia når to betingelser er oppfylt: du tar den fra den offisielle holdeplassen, og taksameteret er på.
I Istanbul finnes flere klasser drosjer med ulike takster, kjennetegnet ved farge, der de gule er standard og de mørke er dyrest. Bruk gjerne en av de lokale taxi-appene, som bestiller en registrert bil og logger turen. Da slipper du diskusjonen om rute og pris. Mer om hvordan dette fungerer, står i artikkelen om taxi og apper i Tyrkia.
På ferieflyplassene henger det som regel en prisliste per sone ved holdeplassen. Se på den før du setter deg inn, og pek på sonen du skal til. Nekter sjåføren å bruke taksameter og heller ikke vil forholde seg til listen, gå til neste bil.
Til lange strekninger er taxi et dyrt valg. Fra Antalya til Alanya snakker vi om over to timers kjøring, og der blir en forhåndsbestilt transfer eller flybussen langt rimeligere.
Forhåndsbestilt privat transfer
For familier og for alle som lander etter midnatt er dette som regel pengene verdt. Du oppgir flynummer, og sjåføren følger med på ankomsten selv om flyet er tre timer forsinket. Prisen er avtalt på forhånd og deles på alle i bilen, noe som gjør at en familie på fire ofte betaler mindre per hode enn de ville gjort på flybuss pluss taxi.
Tre ting bør stå i bekreftelsen: totalpris med valuta, hvor sjåføren møter deg, og et telefonnummer som svarer. Trenger du barnesete, må det bestilles særskilt. Tyrkiske trafikkregler krever sikring av de minste barna, og verken taxi eller flybuss har seter tilgjengelig. Flere slike praktiske punkter står i artikkelen om å reise til Tyrkia med barn.
Transferbussen som følger med pakketuren
Har du kjøpt pakketur, er transferen inkludert, og den er trygg. Den er også langsom. Bussen fylles med gjester til mange forskjellige hoteller og kjører dem av i rekkefølge, og ligger ditt hotell sist, kan du bruke halvannen til to timer ekstra på en tur som i seg selv tar én.
Spør ved bussen hvor mange stopp som kommer før ditt. Hjemreisen er den andre halvdelen: hentetiden settes ofte tre til fire timer før avgang, og den er ikke til forhandling. Hva du ellers får og ikke får med en pakketur, står i artikkelen om charter eller reise på egen hånd.
Leiebil rett fra terminalen
Skal du uansett ha bil hele ferien, er det logisk å hente den ved ankomst. To ting overrasker nordmenn.
Det ene er bompengene. Tyrkiske motorveier og de store broene har elektronisk innkreving gjennom HGS, og det finnes ingen bod å betale i. Leiebilen skal ha en brikke, og selskapet fakturerer deg i etterkant, gjerne med et gebyr per passering. Avklar dette i skranken, ellers kommer regningen som en overraskelse måneder senere.
Det andre er depositumet, som reserveres på kredittkortet ditt og kan være betydelig. Debetkort godtas ikke alltid. Resten av det du trenger å vite, står i artikkelen om leiebil i Tyrkia.
Ett råd: har du landet klokken tre om natten etter en dag på reisefot, ikke kjør to timer i mørket på ukjente veier. Ta transfer den natten og hent bilen dagen etter.
Fallgruvene
- Folk som tilbyr transport i ankomsthallen. Offisielle sjåfører står med navneskilt eller ved holdeplassen. En som går rundt og spør, gjør det av en grunn.
- «Hotellet ditt er stengt.» Klassikeren. Svaret er at du har bekreftelse, og at du gjerne ringer hotellet fra bilen.
- Betaling med kort til feil kurs. Blir du spurt om du vil betale i norske kroner i stedet for lira, si nei. Kursen er nesten alltid dårligere. Se artikkelen om kort, kontanter og minibank.
- Mangel på vekslepenger. Ha småpenger klar. En seddel på tusen lira til en tur som koster en brøkdel gir alltid samme svar.
- «Gratis transfer» som bare gjelder én vei. Les hva hotellet faktisk har lovet.
- Feil flyplass. Sjekk at transferen er bestilt fra terminalen du faktisk lander på, ikke bare fra byen. Forskjellen står i oversikten over flyplassene i Tyrkia.