Sjansen for at du blir invitert i et tyrkisk bryllup i løpet av en ferie er større enn du regner med. Du blir stående og se på en bilkortesje med røde bånd over panseret, noen i festkjole får øye på deg, og et minutt senere går du inn i et lokale du ikke visste fantes. Invitasjonen er ikke en høflighetsfrase. Den betyr at du skal komme, og ingen synes det er rart at du kom.
Her er kvelden slik den ser ut fra gjestens plass: henna-kvelden dagen før, trommene i gaten, dansen og gullet som festes på brudeparet. Frieriet, forlovelsen og de formelle leddene fram mot selve dagen står i tyrkiske bryllup og tradisjoner.
Slik kommer invitasjonen
Den formelle varianten er et kort, davetiye. Øverst står navnene på begge foreldreparene, under dem brudeparet, og nederst dato, klokkeslett og lokale. Det finnes ingen svarfrist og ingen bekreftelse. Du møter opp, eller du gjør det ikke.
Den uformelle varianten er én setning fra resepsjonisten på hotellet, drosjesjåføren du har kjørt med to ganger eller familien i etasjen under leiligheten du leier: bryllup på lørdag, kom. Regn med at invitasjonen gjelder alle du reiser sammen med. Å møte opp med ektefelle og barn er forventet, ikke frekt.
Takker du nei uten en god grunn, oppfattes det som en avvisning av hele husstanden. Det henger sammen med resten av tyrkisk gjestfrihet, der invitasjonen er selve valutaen.
Kına gecesi, henna-kvelden
Dette er kvelden før, og for mange den vakreste delen av hele bryllupet. Den holdes tradisjonelt hjemme hos brudens familie, i dag ofte i et leid lokale, og den er i utgangspunktet kvinnenes kveld.
Bruden kommer inn i rødt, med et rødt slør over ansiktet. I mange familier er drakten en bindallı, en fløyelskjole med sølv- eller gulltrådbroderi, arvet eller leid. Hun settes på en stol midt i rommet, og de andre kvinnene går rundt henne med et fat der hennaen ligger, omkranset av lys. Sangene som synges er klagesanger om å forlate barndomshjemmet. De er triste med vilje, og de virker: både bruden og moren skal gråte, og de gjør det som regel.
Hennaen legges i brudens håndflate. Etter skikken skal hun knytte neven og nekte å åpne den før svigermoren legger en gullmynt i hånden. Deretter bindes hånden inn i en klut eller en tynn hanske og blir sittende natten over. Fargen sitter i flere dager.
Som gjest blir du sannsynligvis tilbudt en klatt henna i din egen håndflate, gjerne med en rød tråd rundt. Si ja, eller be om en liten prikk hvis du skal på fly hjem dagen etter. Å avvise den helt er mulig, men det legges merke til.
Menn har sin egen versjon, damat kınası, som er høylytt og kortere. Henna brukes også når unge menn drar til militærtjeneste, og når et dyr skal ofres. Symbolikken er den samme: noe blir gitt bort.
Trommene, kortesjen og dansen
Lyden du hører først, er davul og zurna: en stor tromme båret over skulderen og et skarpt treblåserinstrument som skjærer gjennom alt. Paret spilles utendørs, og de holder ikke igjen.
På selve dagen kommer gelin alma, henting av bruden. Brudgommens følge kjører til brudens foreldrehjem, og der møter de sperret dør. Yngre slektninger krever kapı parası, dørpenger, før han slipper inn. Summen forhandles høylytt og med publikum, og det er ment å være morsomt. I mange familier binder brudens bror et rødt belte rundt livet hennes før hun forlater huset.
Så går kortesjen. Biler med bånd, flagg og hendene på hornet, i gangfart gjennom byen. På festen danses det halay: en kjede av mennesker som holder hverandre i lillefingeren og går i ring med små, faste steg. Blir du bedt opp, si ja. Du skal ikke kunne trinnene, du skal henge på han foran deg. Hvilke danser som hører til hvilken landsdel, står under tyrkisk musikk og dans.
Gullnålene
Kveldens kjerne heter takı töreni. Gjestene stiller seg i kø foran brudeparet, og en etter en fester de gaven på dem: gullmynter, små gullsmykker eller sedler nålet fast på et bånd over skulderen. En konferansier leser ofte opp hvem som gir hva, over mikrofon, mens køen står og hører på.
Gull er ikke en symbolsk gave her. Det er sparepenger som kan selges igjen, og standardenheten er en liten mynt som heter çeyrek altın. Hvorfor gull har så tung plass i tyrkisk økonomi, står under gull og smykker i Tyrkia.
Er du utenlandsk gjest, er en konvolutt med sedler fullt akseptabelt, og euro tas imot uten kommentar. Ikke ta med en innpakket gave. Det finnes ingen gaveliste, og en pakke skaper bare forlegenhet. Kjenner du familien løselig, tenk på hva en god middag ute koster for to og legg deg der. Står du nær, gir du mer.
Slik oppfører du deg som gjest
- Klær: penere enn du tror. Skjorte og lange bukser for menn, kjole eller pen bukse for kvinner, og dekkede skuldre i konservative områder. Er du i tvil om stedet, se kleskode i Tyrkia.
- Ankomst: hils på de eldste først. Et håndtrykk og en liten bøy med hodet holder. Mer om formene i hilse og høflighet.
- Sitteplass: i deler av landet sitter menn og kvinner hver for seg. Se hvor de andre setter seg, og gjør det samme.
- Mat: ikke regn med middag. Kake, nøtter og brus er vanlig, eventuelt suppe sent på kvelden. Spis før du drar.
- Alkohol: serveres i noen bryllup og ikke i andre. Ta aldri med egen flaske.
- Bilder: spør før du fotograferer kvinner du ikke har snakket med.
- Å gå: etter gullseremonien og noen danser er det helt greit å takke for seg.
Setningene som gjør inntrykk
Fire fraser dekker det meste, og de veier tyngre enn du tror når de kommer fra en utlending:
- Tebrikler – gratulerer. Sies til brudeparet og til foreldrene.
- Mutluluklar dilerim – jeg ønsker dere lykke.
- Allah bir yastıkta kocatsın – måtte dere bli gamle på samme pute. Den klassiske velsignelsen, også brukt av folk som ikke er spesielt religiøse.
- Darısı başına – sagt til en ugift gjest: måtte det bli din tur. Blir den sagt til deg, ler du og sier takk.
Uttalen er regelrett når du først har lært noen bokstaver, og du finner startpakken i parløren vår.
En siste praktisk opplysning som ikke har noe med høflighet å gjøre: bor du på et hotell med hage om sommeren, er det stor sjanse for at det holdes bryllup der en lørdag kveld. Musikken går til langt over midnatt, og volumet er ikke til forhandling. Vil du sove, be om rom på baksiden.