Ölüdeniz er tre steder som deler navn, og du bør vite hvilket du sikter deg inn mot. Lagunen er en inngjerdet naturpark du betaler entré for å komme inn i. Belcekız er den offentlige stranden rett utenfor, der hotellene, badeklubbene og restaurantene ligger. Over begge henger Babadağ, fjellet paragliderne kaster seg utfor. Skal du bade, havner du som regel på Belcekız. Skal du ta bildet alle har sett, må du inn i naturparken.
Slik kommer du deg dit
Ölüdeniz ligger cirka 14 kilometer sør for Fethiye, men veien går over fjellryggen ved Ovacık og er svingete hele siste biten. Regn med 25 til 35 minutter. Nærmeste flyplass er Dalaman, drøyt en time unna med bil.
Dolmuşen fra bussterminalen i Fethiye går ofte i sommermånedene og er den billigste måten å komme seg fram på. Du betaler om bord, og du sier ifra selv når du vil av. Utenfor høysesongen blir avgangene glisnere, og siste retur mot Fethiye går tidligere enn du tror. Sjekk skiltet i frontruta før du planlegger middag i byen. Hvordan systemet fungerer i praksis står i guiden til dolmuş og lokalbuss.
Kjører du selv, koster parkeringen i Ölüdeniz penger, og plassene nærmest stranden er tatt lenge før lunsj i juli og august. Kommer du etter klokken ti, blir det en luftetur langs veien med håndkleet under armen.
Praktisk informasjon om Dalaman lufthavn finner du hos søstersiden vår.
Lagunen: hva du faktisk betaler for
Selve lagunen ligger inne i Ölüdeniz Tabiat Parkı og er avstengt med gjerde og billettluke. Prisen er lav i europeisk målestokk, en håndfull euro per person i 2026, med eget tillegg for bil. Den justeres hvert år, så ta det som en størrelsesorden og ikke som fasit.
Innenfor gjerdet får du noe du ikke får utenfor: furutrær som gir skygge, klippet gress, dusjer, toaletter og en kiosk. Vannet i lagunen er nesten alltid blikkstille, fordi tangen utenfor stenger bølgene ute. Det er derfor stedet heter «det døde havet» på tyrkisk. Bunnen skråner langsomt, vannet er lunt tidlig i sesongen, og motorbåter har ikke lov til å gå inn. For småbarnsfamilier er dette den klart tryggeste plassen i området.
Solsenger og parasoller koster ekstra og leies per dag. Ta med kontanter, for kortterminalen i kiosken er ikke alltid å stole på. Parken har begrenset kapasitet, og på de varmeste dagene i august står det kø i luka rundt lunsjtider.
Fra parkeringen går du et par hundre meter ut på tangen som skiller lagunen fra åpent hav. Den ene siden er speilblank, den andre har bølger. Går du helt ut mot spissen, blir det stille selv i juli, rett og slett fordi de fleste stopper ved første ledige plass. Tidlig morgen er lyset best og vannet klarest, og bussene med dagsturister har ennå ikke kommet.
Belcekız: stranden folk faktisk bader fra
Belcekız er den lange, gratis stranden øst for lagunen, og det er her de fleste tilbringer dagen. Vær forberedt på at dette ikke er sand. Det er rullestein, delvis grov, og de brenner under føttene midt på dagen. Badesko eller sandaler du kan gå ut i vannet med gjør hele forskjellen.
Bunnen faller raskt. Etter noen få meter mister de fleste voksne fotfeste, og har det blåst, står det korte, harde bølger inn mot steinene. Det er fint vann å svømme i og dårlig vann å plaske i med en treåring. Les mer om bading, strømninger og sikkerhet i vannet før du tar sjansen på en lang svømmetur ut mot bøyene.
Langs hele stranden ligger badeklubber som leier ut solseng og parasoll i sett. Prisen varierer med hvor nær vannkanten du vil ligge, og noen steder får du leien trukket fra hvis du kjøper lunsj. Spør før du legger deg ned.
Bak strandkanten går en gangvei med dusjer, toaletter, kiosker og butikker som selger det samme badetøyet i tolv utgaver. Det er kort vei til alt, og det er en av grunnene til at folk blir værende hele dagen i stedet for å reise inn til byen.
Vinden er en faktor mange undervurderer. Blåser det fra sør, står sjøen rett inn på Belcekız, og da flyttes både badingen og en del av flygingene. Lagunen ligger derimot i le nesten uansett vær, og på de dagene er billetten inn i naturparken lettere å svelge.
Paragliding fra Babadağ
Det som skiller Ölüdeniz fra alle andre strender i Tyrkia, er trafikken i lufta. Babadağ reiser seg til nesten 2000 meter rett bak stranden, og fra plattformene i fjellsiden går det tandemflyginger nesten hele dagen i sesongen. Siden 2021 finnes det taubane opp, så du slipper den lange grusveien i minibuss.
En tandemtur varer typisk et kvarter til en halvtime avhengig av hvilken plattform du starter fra, og landingen skjer i sanden på Belcekız med publikum rundt. Prisene oppgis stort sett i euro og ligger vesentlig høyere enn en vanlig utflukt. Bilder og film fra turen er nesten alltid et tillegg.
Noen ting er verdt å avklare før du betaler: at operatøren har lisens, hva som skjer hvis turen avlyses på grunn av vind, og om det finnes vektgrense. Morgen og sen ettermiddag gir roligst luft. Er du lett i magen, er termikken midt på dagen ikke stedet å begynne. Sjekk også hva din egen reiseforsikring til Tyrkia sier om paragliding, for mange standardpoliser regner det som risikosport.
Skyggen, sola og det som skuffer
Belcekız har nesten ingen naturlig skygge. Trærne står inne i naturparken, ikke på den offentlige stranden, og mellom elleve og fire finnes det ingen andre steder å gjemme seg enn under en leid parasoll. Ta det på alvor. Kysten her er blant de varmeste i landet i juli og august, og du finner rådene i artikkelen om sol og varme i Tyrkia.
Den andre skuffelsen er selve bildet. Postkortmotivet av lagunen er tatt ovenfra, fra veien opp mot Babadağ eller fra lufta. Nede på bakken ser du en tettpakket stripe med solsenger, båtbrygger og folk. Stedet er vakkert, men det er ikke øde, og har aldri vært det i moderne tid.
Turer ut fra stranden
Fra brygga i Ölüdeniz går det båter til Kelebekler Vadisi, Sommerfugldalen, en trang kløft med foss innerst og en liten strand foran. Turen tar en snau halvtime hver vei, og du bør vite når siste båt går tilbake før du legger deg ned i sanden. Dalen har en enkel kiosk og lite annet. Stien innover mot fossen er ujevn og krever sko, og ruta opp fjellsiden til landsbyen Faralya er brattere enn den ser ut fra sjøen.
Dagsturbåtene tar også med Blå grotte og en rekke bukter langs kysten, som regel med lunsj inkludert og musikk du ikke valgte selv. Kvaliteten varierer mye. Gå ned på brygga og se på båten før du kjøper, i stedet for å bestille fra en plakat i resepsjonen.
Vil du ha mer enn en dag på sjøen, starter mange lengre seilturer nettopp herfra. Hvordan de fungerer står i artikkelen om Blue Cruise med gulet. På land ligger spøkelsesbyen Kayaköy en drøy halvtime unna, og fjellvandringsruten Lykiaveien begynner i praksis oppe i Ovacık.
Ölüdeniz, Ovacık eller Hisarönü
De tre stedene selges ofte som ett, men de er ikke like.
| Sted | Passer for | Ulempen |
|---|---|---|
| Ölüdeniz | Du vil gå til stranden | Dyrest, og lite annet enn strandliv |
| Ovacık | Rolige kvelder, leilighet og leiebil | Må kjøre eller ta dolmuş ned |
| Hisarönü | Barer, karaoke og britisk pub | Støy, og bakkene ned til stranden |
Ölüdeniz har ingen høyhus i strandkanten, fordi bygging er begrenset i området. Det gjør stedet lavere og penere enn mange andre badebyer på kysten, men det betyr også færre senger og høyere priser i juli.
Når du bør reise
Sesongen strekker seg fra slutten av april til godt ut i oktober. Juni og september er den beste kombinasjonen av varmt vann og utholdelig luft. I juli og august er både stranden og veien opp til Babadağ full, og temperaturen kan bli tung å ligge i. Om vinteren stenger det meste, og Ölüdeniz er da et par restauranter og mye regn.
Vil du sammenligne med resten av kysten, se hva som er beste reisetid for badeferie i Tyrkia. Og synes du dette blir for mye folk, ligger den lange, tomme sanden i Patara under en time vestover.