Kjør østover fra Alanya til hotellene tar slutt, fortsett i tre timer til langs en vei som henger i fjellsiden over havet, og du kommer til Anamur. Dette er Tyrkias sørligste punkt, nærmere Kypros enn Antalya, og du merker det med en gang: skiltene er på tyrkisk, menyene har ingen bildeoversettelse, og du kan gå en hel kveld på strandpromenaden uten å høre et ord engelsk.
Anamur lever av bananer, ikke av turister. Det gjør stedet både billigere og mer krevende enn resten av kysten, og for enkelte reisende er det nettopp derfor det er verdt turen.
Veien dit
Det finnes ingen enkel måte å komme til Anamur på. Strekningen fra Alanya er rundt 220 kilometer på D400, og den tar tre til fire timer fordi veien svinger seg gjennom hundrevis av hårnålssvinger langs stupbratte klipper. Utsikten er storslått og kjøringen er slitsom. Er du bilsyk, sitt foran.
Nærmeste flyplass med charterfly er Gazipaşa ved Alanya, rundt to timer unna. Fra Antalya må du regne fem timer. Rutebusser går langs kysten i begge retninger, og de er komfortable, men de bruker like lang tid som bilen.
Kjører du selv, ta hensyn til at lastebiler kjører sakte i stigningene, at forbikjøring i svingene er vanlig blant lokale sjåfører, og at det pågår veiarbeid på deler av strekningen store deler av året. Les gjerne om trafikkregler og kjøring i Tyrkia før du setter deg bak rattet, og om bilferie i Tyrkia hvis kysten østover er en del av en lengre rute.
Mamure-borgen
Noen kilometer øst for byen, rett ved veien og med føttene i sjøen, ligger Mamure Kalesi. Det er en av de best bevarte middelalderborgene i Tyrkia, med lange ringmurer, en vollgrav, en rekke tårn og en indre borggård. Fundamentet er romersk, korsfarertidens fyrster bygget videre, og både karamanidene og osmanene satte sitt preg på anlegget.
Det er inngangspenger, og deler av borgen har vært under restaurering i perioder, så hva som er åpent kan variere. Gå opp på murene hvis du får lov: derfra ser du kystlinjen begge veier og bananmarkene som starter rett bak veien. Ta med vann, for det er ingen skygge inne i borggården.
Anemurium
På halvøya sørvest for byen ligger Anemurium, en antikk by som er langt større enn de fleste besøkende venter seg. Ruinene dekker en hel skråning ned mot sjøen: bad med mosaikkgulv, et lite teater, et odeon, kirker fra bysantinsk tid og en akvedukt som følger fjellsiden.
Det mest uvanlige er gravbyen. Nekropolen består av murte gravhus i flere etasjer, tett i tett langs veien inn, og i noen av dem finnes fortsatt rester av veggmalerier. Du går rundt her nesten alene selv midt i sesongen. Nedenfor ruinene ligger en steinstrand der du kan bade, og bak deg ligger Anamur Burnu, selve sørspissen av det tyrkiske fastlandet. På klare dager skal fjellene på Nord-Kypros såvidt kunne skimtes i horisonten mot sør, rundt 70 kilometer unna.
Det finnes lite skilting og få fasiliteter på området. Kom med solkrem, hatt og nok vann til hele besøket, og sett av minst to timer hvis du vil gå ned til sjøen og opp igjen. Skoene bør tåle løs stein og tørt gress. Slanger holder til i ruinområder som dette, så gå på stiene og se hvor du setter føttene.
Bananene
Anamur er Tyrkias bananhovedstad. Klimaet i denne stripen mellom fjell og hav er mildt nok til at bananer modner her, og du ser plantasjene og drivhusene overalt langs veien. Den lokale bananen er kortere, tykkere og søtere enn de importerte, og den selges fra boder i veikanten sammen med jordbær og peanøtter, som også dyrkes i området. Byen har sin egen bananfestival, men datoen flytter seg fra år til år, så sjekk lokalt hvis du vil treffe den.
Stopp ved en av bodene og kjøp et kilo. Prisen er lav, kvaliteten er en helt annen enn i norsk butikk, og det er den enkleste måten å veksle noen ord med folk på. Bananene selges også som is, som milkshake og som en overraskende god kake i bakeriene i sentrum, og på hyllene finner du bananmarmelade og tørket banan pakket for å tas med hjem. Vil du ta med noe hjem som faktisk kommer fra stedet du var, er det dette, ikke en magnet fra en souvenirbutikk.
Stranden og İskele
Badelivet foregår i bydelen İskele, et par kilometer sør for sentrum. Der ligger en lang strand med grov sand og småstein, en promenade med tehus og fiskerestauranter, og de fleste av byens hoteller og pensjonater. Vannet er klart, bunnen faller jevnt, og det er sjelden trengsel selv i juli.
Deler av kysten her er hekkeområde for havskilpadder. Der det er merket, gjelder de vanlige reglene: ikke grav dype hull, ikke bruk sterkt lys mot stranden om natten, og la merkede reder være i fred. Livredning finnes ikke overalt, så vurder bølgene selv før du går ut med barn.
Byen og hverdagen
Selve Anamur ligger et par kilometer inn fra sjøen, og navnet kommer fra den antikke byen ute på neset. Sentrum er en helt vanlig tyrkisk småby: en handlegate med gullsmeder og tekstilbutikker, en basargate med grønnsaker og krydder, tehus der menn spiller okey ved plastbordene, og et ukemarked som fyller flere kvartaler. Spør på hotellet hvilken dag markedet holdes, for det varierer fra sted til sted langs kysten.
Dette er ikke et sted som er pyntet for besøkende, og det er hele poenget. Du betaler lokale priser i butikkene, ingen roper etter deg på gaten, og du får sjelden vekslet feil. Til gjengjeld må du finne ut av ting selv. Skiltene på minibussene står på tyrkisk, og åpningstider følger lokal praksis, ikke turistsesong.
Å bo og spise
Overnattingen er små hoteller, pensjonater og leiligheter, stort sett i İskele. Standarden er enkel og prisene lave, også etter tyrkisk målestokk. Store all inclusive-anlegg finnes ikke her, og det er ikke et sted du booker som pakketur fra Norge. Se hva som er normalt prisnivå i Tyrkia hvis du vil sammenligne.
Maten er gode lokale spisesteder framfor turistmenyer: grillet fisk ved promenaden, kebab og pide i sentrum, og frokost med lokale oster og honning. Regn med at engelsk ikke alltid strekker til. Noen ord tyrkisk kommer langt, og en enkel tyrkisk parlør er mer nyttig her enn i badebyene vestover.
Hva du bør vite før du drar
- Kontanter: minibanker finnes i sentrum, men små spisesteder og veiboder tar helst kontant.
- Sesong: sommeren er lang og varm, og badesesongen strekker seg fra mai godt ut i oktober. Vinteren er mild, men våt.
- Bil: uten leiebil blir det tungvint. Borgen, ruinbyen og stranden ligger spredt, og lokalbussene går sjelden.
- Videre østover: kysten fortsetter mot Silifke og videre til Adana. Fergene til Nord-Kypros går fra Taşucu ved Silifke, ikke fra Anamur.
Anamur passer for deg som kjører langs kysten, som liker ruiner uten billettkø, og som ikke trenger at noen snakker språket ditt. Skal du ha barneklubb, vannsklier og norsk reiseleder, ligger den delen av Tyrkiske riviera flere timer vestover.