Finike er byen mange kjører rett gjennom på vei mellom Antalya og Kaş, og de fleste angrer aldri på det. Det er ingen gamleby her, ingen bukt med turkis vann og hvite hus i fjellsiden. Finike er en vanlig tyrkisk småby som lever av appelsiner, med en overraskende stor marina i den ene enden og en steinstrand som fortsetter kilometervis østover.
Nettopp derfor er stedet interessant for to grupper: de som seiler, og de som vil bo billig ved Middelhavet uten å bli behandlet som turist. Prisene her ligger merkbart under nabobyene, og forskjellen merkes tydeligst på husleie og på regningen når du spiser ute.
Slik kommer du deg dit
Finike ligger på kystveien D400 i Antalya-provinsen. Demre er en drøy halvtime vestover, Kaş halvannen time, og Antalya rundt to timer østover via Kumluca. Nærmeste flyplass er Antalya, og derfra er det kystvei hele veien.
Fra flyplassen kan du ta langdistansebuss til Kumluca eller Finike, men de fleste som skal bo her over tid ender med bil. Veien inn fra Antalya går delvis gjennom fjellandskap og delvis langs havet, og siste del er blant de finere strekningene på kysten. Har du ikke bil, går det dolmuş både østover mot Kumluca og vestover mot Demre gjennom dagen, hyppigere om sommeren enn om vinteren.
Appelsinene
Finike-appelsinen er et begrep i Tyrkia, og du forstår hvorfor når du kjører inn i byen om vinteren. Sletten mellom havet og fjellene er én sammenhengende sitrusplantasje, og i høstemånedene lukter hele området av skall. Sorten er en navelappelsin, tykkskallet og lett å skrelle, og den selges i sekk langs veien til priser som får nordmenn til å le.
Byen har markedsdag én gang i uken, og det er da Finike viser seg fra sin beste side. Bøndene fra landsbyene i fjellet kommer ned med grønnsaker, oliven, ost og honning. Har du kjøkken, er dette forskjellen mellom å spise godt og å spise dyrt. Mer om hva mat faktisk koster rundt om i landet står i artikkelen om restaurantpriser i Tyrkia.
Marinaen og de fastboende
Finike Marina er byens andre kjennetegn. Den ligger rett vest for sentrum, er stor etter forholdene, og har lenge vært et av de mest brukte overvintringsstedene for utenlandske seilbåter i det østlige Middelhavet. Grunnen er enkel: havnen er godt beskyttet, prisen for vinterplass er lavere enn i Göcek og Marmaris, og du kommer deg raskt vestover til de fine buktene når sesongen starter.
Resultatet er en liten, fast kjerne av briter, nederlendere, tyskere og skandinaver som bor om bord eller i leilighet noen måneder i året. De holder til på kafeene langs marinaen, arrangerer sine egne kveldsturneringer og loppemarkeder, og gir byen et lag av engelsktalende hverdag som du ikke finner i tilsvarende byer. Miljøet er lite, men reelt, og du kan lese mer om hvordan slike grupper fungerer i artikkelen om norske miljøer i Tyrkia.
Marinaen er også byens sosiale midtpunkt for alle andre. Her ligger kafeene med utsikt over master og fortøyninger, her spaserer familier om kvelden, og her finner du de få stedene som holder åpent hele vinteren. Skal du selv ligge med båt, må du regne med at prisene oppgis i euro og at avtaler om lang liggetid gjøres direkte med havnekontoret.
Vurderer du å bli en sesong, er Finike blant de rimeligere alternativene på kysten, både på leie og på daglige utgifter. Se hva du faktisk må ut med i artikkelen om å leie bolig i Tyrkia, og sammenlign gjerne med det generelle prisnivået i Tyrkia.

Stranden
Vær forberedt: stranden i Finike er rullestein og grov grus, ikke sand. Til gjengjeld er den lang. Den strekker seg flere kilometer østover mot Kumluca, med promenade, parkanlegg og enkelte avsnitt med badevakt og fasiliteter i sesongen. Vannet er klart og blir dypt fort, noe som gjør det behagelig for svømming og mindre egnet for småbarn som vil vasse.
Badesko er ikke valgfritt her. Solsenger finnes ved klubbene, men store deler av stranden er offentlig og uten utleie, så tar du med matte er du selvhjulpen. Om vinteren er promenaden mest brukt av lokale som går tur i solnedgangen.
Ruinene i fjellet
Det beste ved Finike ligger ikke i Finike. Kjører du nordover mot Elmalı, klatrer veien opp i Beydağları, og etter en drøy halvtime kommer du til Arykanda. Den antikke byen ligger i terrasser oppover en bratt fjellside med utsikt ned i dalen, og få steder i Lykia har en så dramatisk plassering. Her er teater, bad, gymnasium og gravanlegg spredt over flere nivåer, og du er ofte nesten alene.
Nærmere byen, ved Turunçova, ligger Limyra med klippegraver og restene etter et gravmonument over den lykiske herskeren Perikles. Vil du forstå hva du ser på, gir artikkelen om Lykia og lykerne bakgrunnen. Er du til fots, går den lykiske vandreruten gjennom fjellene rett bak byen.

Mat, uteliv og hverdag
Utelivet er begrenset til et par barer ved marinaen og noen tehus i sentrum. Restaurantene er ærlige lokantaer og fiskerestauranter, med kort meny og lave priser. Engelsk forstås ved marinaen og på apoteket, men i butikkene i sentrum kommer du langt med noen tyrkiske ord.
Fiskerestaurantene ved havnen serverer det som kom inn samme morgen, og du velger fisken i disken før den veies. Prisen avhenger av vekt og sesong, så be om å få den bekreftet før du sier ja. Ellers spiser byen som resten av kysten: frokost med ost, oliven og egg utover formiddagen, lett lunsj, og middag sent.
Byen har statlig sykehus, apotek og de vanlige kjedebutikkene, men er det noe alvorlig, blir du sendt til Antalya. Det gjelder også spesialisttannlege og de fleste spesialister. Regn med kjøreturen.
Når bør du dra
Badesesongen følger resten av Middelhavskysten, med varmest sjø fra juli til september og behagelig luft i mai, juni og oktober. Vinteren er mild og fuktig, med en del regnvær i desember og januar, og med snø på fjellene bare en times kjøring unna. Kombinasjonen appelsintrær i blomst og snødekte topper i bakgrunnen er noe av det Finike selger seg på.
Er Finike noe for deg?
Ja, hvis du seiler, hvis du vil ha en base for ruiner og fjellturer, eller hvis du vil bo billig ved havet i en by som fungerer også når turistene ikke er der.
Nei, hvis du er ute etter sandstrand, hotellbaner og et sentrum med sjarm. Da ligger både Kaş og Kalkan en kort kjøretur unna, med langt høyere priser og langt mer å se på.