Tyrkia er større enn folk tror. Fra Edirne ved den greske grensen til den iranske grensen i øst er det rundt 1600 kilometer i luftlinje, og innenlandsflyet fra Istanbul til Van tar nesten tre timer. Landarealet er drøyt 780 000 kvadratkilometer, altså mer enn det dobbelte av Norge, og klimaet spenner fra regnskogaktige teplantasjer ved Svartehavet til ørkenaktig steppe i sørøst. Det som gjelder i Antalya i juli, gjelder ikke i Erzurum i januar.
Denne artikkelen er en oversikt over landet slik det er nå: hvem som bor der, hvordan det styres og hva det lever av. Historien fram hit står i Atatürk og republikken.
Folketallet og hvor folk bor
Rundt 85 millioner mennesker bor i Tyrkia. Det gjør landet til et av de folkerikeste i Europa og Midtøsten, og til et land med kraftig sentralisering: Istanbul alene har omtrent like mange innbyggere som hele Norden til sammen, med anslag rundt 16 millioner. Ankara ligger på rundt 5-6 millioner og Izmir på rundt 4. Så følger Bursa, Antalya, Konya, Adana og Gaziantep, alle byer med over en million innbyggere som nordmenn flest aldri har hørt om.
Befolkningen er ung sammenlignet med Vest-Europa, men den eldes raskt. Fødselstallene har falt kraftig og ligger nå under det som skal til for å holde folketallet oppe på sikt. Flyttestrømmen går fra landsbygda til byene og fra øst til vest, og har gjort det i tiår.
De aller fleste er tyrkere. Den største minoriteten er kurderne, som utgjør et sted mellom 15 og 20 prosent av befolkningen etter de vanligste anslagene, med tyngdepunkt i sørøst, men også med millioner bosatt i Istanbul og andre storbyer. Det finnes arabisktalende i Hatay-provinsen mot Syria, en gammel jødisk menighet i Istanbul, armenske og greske miljøer som er blitt små, og syriske kristne i Mardin-området. I tillegg har landet tatt imot et stort antall flyktninger fra Syria, på det meste anslått til rundt tre og en halv million, et tall som har gått ned de siste årene.
Slik styres landet
Tyrkia er en republikk med 81 provinser. Etter en folkeavstemning i 2017, med virkning fra 2018, gikk landet fra parlamentarisk til presidentielt styresett. Det betyr at presidenten er både stats- og regjeringssjef, utnevner ministrene selv og ikke er avhengig av tillit i nasjonalforsamlingen. Statsministerembetet finnes ikke lenger.
Nasjonalforsamlingen, TBMM, har 600 representanter. President og nasjonalforsamling velges samme dag, normalt hvert femte år, sist i 2023. Lokalvalg holdes for seg, sist i 2024. Provinsene har en guvernør utnevnt av staten og samtidig folkevalgte ordførere i kommunene, slik at statlig og lokal linje går side om side.
Recep Tayyip Erdoğan har vært president siden 2014 og var statsminister i elleve år før det. Det største opposisjonspartiet, CHP, er partiet Atatürk grunnla. Ut over dette lar vi partipolitikken ligge: den er svært polarisert, og du får ulike framstillinger av de siste tjue årene avhengig av hvem du snakker med.
To praktiske ting følger likevel av politikken. Det finnes straffebestemmelser om fornærmelse av presidenten og av statens institusjoner, og slike saker reises jevnlig mot både tyrkere og utlendinger. Og enkelte nettsteder og tjenester blir tidvis blokkert, noe som kan overraske deg midt i ferien. Begge deler er beskrevet nærmere under internettsensur og VPN-bruk. Som besøkende er det enkleste rådet å høre mer enn du sier, og å la være å legge ut skarpe politiske kommentarer mens du er i landet.
Økonomien
Tyrkia er medlem av G20 og har en bredere industri enn de fleste antar. Landet produserer biler, hvitevarer, tekstiler, stål, sement og elektronikk, og er en av verdens største eksportører av ferdige klær til Europa. Jordbruket er stort nok til at landet i hovedsak fôrer seg selv, og Tyrkia er verdens desidert største produsent av hasselnøtter. Turismen er en bærebjelke, med godt over 40 millioner utenlandske besøkende i året.
Det som preger hverdagen mest, er prisstigningen. Fra 2021 har inflasjonen vært høy, i perioder svært høy, og liraen har mistet mye av verdien mot euro og dollar. Minstelønnen justeres opp med store hopp, noen ganger mer enn én gang i året, og prisene følger etter. For deg som reisende betyr det tre ting:
- Priser du finner i en reiseguide eller et forum fra i fjor, er som regel ikke gyldige lenger. Det gjelder også prisene på denne siden, som vi setter årstall på nettopp derfor.
- Mange aktører i turistområdene priser i euro for å slippe unna svingningene, og da faller «billig for nordmenn» litt bort.
- Regn i euro eller kroner, ikke i lira, når du skal vurdere om noe er dyrt. Se prisnivået i Tyrkia for et oppdatert bilde, og en grundigere gjennomgang hos prisnivå.com.
Infrastrukturen har fått enorme investeringer de siste par tiårene, og det merker du med en gang du lander. Istanbul fikk ny storflyplass nord for byen i 2018, det går høyhastighetstog mellom Ankara, Konya, Eskişehir og Istanbul, motorveinettet er nytt og bredt, og Marmaray-tunnelen frakter pendlere under Bosporos. Broen over Dardanellene, åpnet i 2022, har verdens lengste frie spenn mellom tårnene. Baksiden er at mye av dette er finansiert med lån og med garantiordninger som staten betaler for i mange år framover, og at bompengene på de nyeste veiene og broene er merkbare også for turister med leiebil.
Utenriks og forsvar
Tyrkia har vært medlem av NATO siden 1952 og har en av alliansens største hærstyrker. Landet har tollunion med EU fra 1996 og har vært offisiell EU-kandidat siden 1999, men forhandlingene har i praksis ligget stille i mange år. Tyrkiske borgere trenger fortsatt visum til Schengen, noe som er et gjennomgangstema i tyrkisk offentlighet.
Geografien gjør landet til et knutepunkt. Tyrkia kontrollerer Bosporos og Dardanellene etter en avtale fra 1936, grenser til Syria, Irak, Iran, Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Hellas og Bulgaria, og driver aktiv diplomatisk virksomhet i alle retninger. Verneplikt gjelder for menn, med mulighet for å avkorte tjenesten mot betaling.
Jordskjelv og sårbarhet
Den nordanatolske forkastningen går tvers gjennom landet fra øst til Marmarahavet, og Tyrkia er blant de mest jordskjelvutsatte landene i Europa. Skjelvet i Marmara i 1999 og de to store skjelvene i sørøst i februar 2023 tok til sammen langt over 60 000 liv. Gjenoppbyggingen i de elleve rammede provinsene pågår fortsatt, og bygningsforskriftene er skjerpet flere ganger. Sannsynligheten for at du opplever et skjelv på en ferie er lav, men det er verdt å vite hva du gjør hvis det skjer. Det står i artikkelen om jordskjelv i Tyrkia.
Samfunn i endring
Tyrkia er både mer moderne og mer tradisjonelt enn utenforstående tror, avhengig av hvor du står. En kafégate i Kadıköy i Istanbul ligner en kafégate i Berlin. En landsby i Anatolia gjør det ikke. Yrkesdeltakelsen blant kvinner er lav sammenlignet med Europa ellers, samtidig som andelen kvinner i høyere utdanning er høy. Religiøsiteten varierer sterkt mellom regioner og generasjoner, og det utdyper vi i Islam i Tyrkia.
Noen ting er felles overalt: te drikkes hele dagen, fotball engasjerer voldsomt, familien er navet i det sosiale livet, og folk er nesten uten unntak vennlige mot fremmede som oppfører seg folkelig.
Digitaliseringen har gått fort. Nesten alle har smarttelefon, betaling med kort og mobil fungerer selv hos grønnsakshandleren i småbyer, offentlige tjenester samles i én statlig app, og maten kommer på moped fra apper med gule og lilla logoer overalt. Samtidig er kontanter fortsatt i bruk på markeder, i dolmuşen og hos taxier som «akkurat nå har problemer med terminalen». Ha begge deler tilgjengelig.
Er det trygt å reise dit?
Ja, i de områdene folk flest reiser til. Turiststedene langs kysten og de store byene i vest er trygge på samme måte som sørlige Europa ellers, med lommetyverier som den vanligste plagen. Grenseområdene mot Syria og Irak er en annen sak, og der gjelder egne råd. Sjekk alltid UDs reiseråd før avreise, og les gjennomgangen vår av sikkerhet i Tyrkia hvis du vil ha detaljene.