Den kommer til bordet i en liten panne som fortsatt bobler, og du får ikke tallerken. Du får brød. Menemen spises ved at du bryter av en bit ekmek, dypper, og fortsetter til pannen er tom. Bestikk er valgfritt og brukes mest av turister.
Retten er egg rørt forsiktig inn i tomat og grønn paprika, og den tar under ti minutter å lage. Det er også hele grunnen til at den er overalt: den er billig, den lages av det alle har hjemme, og den fungerer like godt klokka åtte om morgenen som klokka elleve om kvelden.
Hva som faktisk er i den
Grunnoppskriften er kort. Tynne, spisse grønne paprika av typen sivri biber stekes myke i olivenolje eller smør. Så kommer moden tomat, skrellet og hakket, som får koke inn til det meste av væsken er borte. Til slutt vispes eggene løst med en gaffel og røres inn på lav varme, akkurat lenge nok til at de stivner. Salt, litt pepper, gjerne pul biber eller tørket oregano.
Paprikaen er ikke til å bytte ut uten at det merkes. Sivri biber er tynnskallet og mildt syrlig, og den smelter inn i tomaten. Utenfor sesong bruker mange kjøkken vanlig grønn paprikafrukt i stedet, som blir vassen og sitter igjen som biter. Er du i Tyrkia om sommeren, får du menemen slik den skal være.
Navnet kommer etter alt å dømme fra byen Menemen nord for Izmir, i et distrikt kjent for nettopp tomat og paprika. Egeerhavskysten er tomatens hjemtrakt i Tyrkia, og det er ingen tilfeldighet at retten oppstod der.
Løkstriden
Ett spørsmål deler landet: skal det løk i menemen? Puristene sier nei og mener løken tar over smaken og gjør retten søt. De andre skjærer den i tynne halvmåner og steker den først. Diskusjonen har gått i mange år, den dukker opp i sosiale medier hver eneste vår, og den er halvt på alvor.
Praktisk betydning har den også. Bestiller du på et sted som har løk i, og ikke vil ha det, sier du soğansız. Vil du ha, sier du soğanlı. De fleste kjøkken lager den på bestilling, så det er en reell valgmulighet, ikke en formalitet.
Ost, sucuk og resten
Grunnvarianten er uten kjøtt og uten ost. Derfra bygger du på:
| Bestilling | Hva du får |
|---|---|
| Sade menemen | Bare tomat, paprika og egg. Standarden. |
| Peynirli | Med ost. Smuldret hvitost gir salt og syre, kaşar smelter og trekker tråder. |
| Sucuklu | Med sucuk, den krydrede tørrpølsen med hvitløk og spisskummen. Steker først, og fettet farger hele retten rødt. |
| Pastırmalı | Med lufttørket, krydderdekket oksekjøtt. Kraftigere og dyrere, vanligst i Sentral-Anatolia. |
Sucuk er den vanligste tilleggsbestillingen, og den forandrer retten mer enn de fleste venter. Smaken av hvitløk og spisskummen legger seg over alt, og eggene blir bare bakgrunn. Vil du smake selve menemen, ta den enkle først.
Uten sucuk og pastırma er retten vegetarisk, men den stekes ofte i smør. Spør etter zeytinyağıyla, med olivenolje, hvis det betyr noe for deg. Mer om hvordan du navigerer menyen står i vegetar og vegansk i Tyrkia.
Pannen
Menemen serveres i en sahan, en liten panne med to hanker, ofte i kobber eller støpejern. Den settes rett på bordet, gjerne på et treunderlag, og den er glovarm.
Det har en konsekvens folk glemmer: pannen fortsetter å steke. En menemen som var perfekt da den forlot kjøkkenet, er tørr etter fem minutter på bordet. Derfor kommer den først av alt som bestilles, og derfor spiser tyrkere den med en gang. Sitter du og venter på at de andre skal få maten sin, har du allerede tapt.
Frokost, og kveldsmat
Menemen er den varme kjernen i en tyrkisk frokost. Kommer du til et frokoststed med det store utvalget av oster, oliven, syltetøy og agurk, bestilles menemen i tillegg og settes midt på bordet til deling. Til den drikkes çay, og glassene fylles på uten at du ber om det.
Men den er også studentmat og kveldsmat. Enkle steder som holder åpent sent har den på menyen fordi den er det rimeligste varme de kan lage, og hjemme er den svaret når kjøleskapet er nesten tomt. At retten er både festfrokost og nødløsning på samme tid, sier ganske mye om den. Hvilke typer spisesteder som serverer hva, står i lokanta og andre restauranttyper, og frokoststedene i hvor du spiser frokost i Tyrkia.
Slik ser en god menemen ut
Eggene skal så vidt ha stivnet og fortsatt være bløte, med tomaten synlig som en rød masse rundt. Den skal ikke være tørr, og den skal ikke være delt i gule eggbiter som ligger i en tomatsuppe. Det siste betyr at eggene ble tilsatt for varm panne eller rørt for hardt.
Væske i bunnen er heller ikke bra. Kommer det en dam rundt kanten, har tomaten ikke fått koke nok inn. En riktig laget menemen henger sammen, uten å være fast.
Pris og bestilling
Dette er billig mat. På et vanlig sted i en tyrkisk by lå en porsjon i 2026 rundt tre til seks euro, og med sucuk noe mer. På frokoststeder med utsikt i turistbyene betaler du mer for det samme. Lira-prisen har med stor sannsynlighet steget siden noen skrev den ned, så bruk tallene som størrelsesorden. Hele bildet finner du i restaurantpriser i Tyrkia.
- Bir menemen, lütfen – én menemen, takk.
- Soğansız eller soğanlı – uten eller med løk.
- Peynirli, sucuklu – med ost, med sucuk.
- Az pişmiş olsun – la den være litt bløt.
- Ekmek – brød. Kommer nesten alltid av seg selv.
Én forveksling er verdt å unngå: bestiller du şakşuka i Tyrkia, får du ikke egg i tomatsaus, men stekt aubergine i tomat, servert kald som meze. Det er en annen rett med et navn som ligner en du kanskje kjenner fra andre land.