Ruinruten langs Egeerhavet

Ingen andre steder i verden ligger så mange antikke byer så tett og så godt bevart som langs Egeerhavskysten i Tyrkia. På en uke med leiebil rekker du Troja, Pergamon, Efesos, Priene, Miletos, Didyma og Aphrodisias, altså fra bronsealderen til romertiden, med bading imellom.

Det krever bil. Kollektivt går det an, men da bruker du dobbelt så lang tid, og flere av stedene ligger uten rutetilbud.

Ruten i grove trekk

Én kjøredag på over fire timer, resten under tre. Det er tempoet en ruinuke tåler, for selve ruinene er slitsomme nok.

Bilen

Hent bilen i Istanbul og lever den i Izmir eller Denizli. De fleste utleiere tar et gebyr for å levere et annet sted enn du hentet, og det kan være betydelig. Sammenlign med å fly inn til Izmir i stedet og gjøre ruten som en sløyfe uten Troja. Vilkårene og hva du bør sjekke i kontrakten står i leiebil i Tyrkia.

Kjøringen ut av Istanbul er den verste delen av hele turen. Start tidlig, aller helst før klokken sju, ellers står du en time i kø bare for å komme ut av byen.

Billetter og museumskort

De store anleggene drives av kulturdepartementet, og det finnes både et landsdekkende museumskort og regionale varianter som dekker en del av Egeerhavskysten. Kortene selges i billettlukene og gjelder et bestemt antall dager fra første bruk.

Om det lønner seg, avhenger av hvor mange betalte steder du faktisk rekker. På denne ruten er du innom sju til ni billetterte anlegg og museer på en uke, og da går regnestykket som regel opp. Men prisene justeres jevnlig, ofte oppover, og utenlandske besøkende betaler en annen sats enn tyrkiske statsborgere på flere av stedene. Regn selv i billettluken den første dagen, i stedet for å stole på et tall du leste et halvt år før.

Merk også at enkelte tilleggsbilletter, som terrassehusene i Efesos, ikke alltid inngår i kortene.

Slik utstyrer du deg

En ruinuke er en fottur i forkledning. Dette avgjør om uken blir god:

• Sko med grep. Marmor slipt av to tusen år med fottrinn er glatt, og de fleste anleggene har ujevnt underlag.
• Hatt og solkrem. Skygge finnes nesten ikke. En liten paraply som solskjerm er ikke dumt.
• To liter vann per person per dag. Det selges vann ved inngangene, men ikke inne på anleggene.
• Kontanter i småsedler til parkering og til de mindre stedene der kortterminalen er ute av drift.
• En bok eller en app om antikken. Guider finnes ved Efesos og Troja, men ikke ved Priene og Miletos. Uten forkunnskap blir det stein.
• Offline-kart. Dekningen svikter i dalene innover mot Aphrodisias.

Dag 1: over Dardanellene

Motorveien vestover fra Istanbul går langs Marmarahavet. Ved Gelibolu-halvøya krysser du Dardanellene på 1915 Çanakkale-broen, som åpnet i 2022 og har verdens lengste frie spenn mellom tårnene. Det er bompengevei, og leiebilen har som regel elektronisk brikke.

Er du interessert i førstekrigshistorie, ligger slagmarkene på Gallipoli langs veien, og de tar en halv dag. Da må du legge inn en ekstra natt.

Overnatt i Çanakkale. Byen har en livlig strandpromenade og er en universitetsby, så det finnes ordentlige restauranter.

Dag 2: Troja og videre til Pergamon

Troja ligger 30 kilometer sør for Çanakkale. Vær forberedt: dette er det minst spektakulære stedet på hele ruten. Ni bosetningslag oppå hverandre gir et utgravningsfelt som er vanskelig å lese uten hjelp, og trehesten ved inngangen er en rekonstruksjon fra vår egen tid.

Gå på museet først. Det åpnet i 2018, ligger ved inngangen og forklarer hva du skal se etter. Uten museet blir Troja en samling murrester. Med museet blir det tre tusen år. Bakgrunnen om selve historien ligger i Troja og antikken.

Kjør videre sørover til Bergama på ettermiddagen, rundt tre timer. Vil du ha en kveld ved sjøen, ligger Ayvalık en times omvei unna, med gamleby i gresk stil og fiskerestauranter.

Dag 3: Pergamon

Bergama har to atskilte anlegg. Akropolis ligger på fjellet over byen, med en taubane opp, og har det bratteste teateret i den antikke verden, hugget inn i skråningen. Asklepieion nede i dalen var et helsesenter fra antikken, med kilder og en tunnel pasientene gikk gjennom.

Ta akropolis om morgenen mens det er svalt, og Asklepieion før lunsj. Røde basilika i sentrum tar tjue minutter hvis du er innom. Kjør så til Selçuk, rundt to og en halv time.

Bo i Selçuk for nærhet, eller i landsbyen Şirince tolv kilometer opp i fjellet for atmosfære. Şirince er vakker og turistisk på samme tid, og du trenger bil.

Dag 4: Efesos

Sett av hele dagen. Efesos er det best bevarte antikke bybildet i Middelhavet, med marmorgater, Celsus-biblioteket og et teater som tok flere titusen tilskuere.

Tre praktiske råd:

• Vær der når det åpner. Om sommeren blir det uutholdelig varmt fra elleve, og skyggen er nesten fraværende.
• Gå fra øvre til nedre port. Da går du nedover hele veien. Ta taxi tilbake til bilen, eller la noen kjøre rundt.
• Kjøp tilleggsbilletten til terrassehusene. De er overbygde, altså i skygge, og mosaikkene og veggmaleriene der er det nærmeste du kommer et romersk hjem.

Ettermiddagen: Efesos-museet i Selçuk, Artemistempelet, som i praksis er én gjenreist søyle på et jorde, og Johannesbasilikaen på høyden. Til sammen to timer.

Dag 5: Priene, Miletos og Didyma

Denne dagen er favoritten til mange som har gjort hele ruten, fordi de tre stedene er nesten folketomme.

• Priene, 40 kilometer sør for Selçuk, ligger på en terrasse i fjellsiden over Meanderdalen. Byen er lagt ut i rutenett, og du ser hele planen fra oven. Det er bratt å gå opp.
• Miletos, 22 kilometer videre, var en havneby til elven fylte bukten med slam. Det enorme teateret står igjen midt på sletten.
• Didyma, 22 kilometer til, er et gigantisk Apollon-tempel som aldri ble ferdig. Søylene er så høye at de er vanskelige å fotografere.

Regn med ni timer med kjøring, gange og en lunsj. Didyma ligger i utkanten av badebyen Didim, så du kan avslutte med et bad før du kjører tilbake.

Dag 6: Aphrodisias

Aphrodisias ligger 180 kilometer innover i landet, i en dal ved Karacasu, og den er verdt omveien. Byen hadde marmorbrudd rett ved og en skole for billedhuggere, og resultatet ser du i museet: portretter og relieffer i en kvalitet som ikke ligner noe annet på ruten.

Stadion på nordsiden er det best bevarte i den antikke verden og tok rundt tretti tusen tilskuere. Det ligger litt for seg selv, og mange snur før de kommer dit. Ikke gjør det.

Kjør videre til Pamukkale om ettermiddagen, rundt halvannen time.

Dag 7: Hierapolis og hjem

De hvite kalkterrassene i Pamukkale er det mest fotograferte i Tyrkia etter Kappadokia. Over dem ligger ruinbyen Hierapolis, med en nekropol som strekker seg over en kilometer og et teater i god stand.

Gå oppover fra sørporten tidlig på morgenen, før bussene kommer. Du må gå barbeint på travertinene, og de er glatte.

Denizli lufthavn ligger en times kjøring unna og har innenriksavganger. Alternativt kjører du til Izmir på rundt tre og en halv time. Se Izmir lufthavn for transport og terminaler.

Kortere varianter

Har du ikke en hel uke, eller vil du ikke kjøre ut av Istanbul, finnes det tre måter å korte ned på:

• Fem dager uten Troja. Fly inn og ut av Izmir, og gjør Pergamon, Efesos, trekløveret Priene, Miletos og Didyma, og Aphrodisias. Du sparer to kjøredager og mister det eldste stedet på ruten.
• Tre dager fra en badeferie. Bor du i Kuşadası eller Didim, ligger Efesos og Didyma innenfor en times kjøring, og Priene og Miletos innenfor halvannen. Da får du de viktigste anleggene uten å flytte hotell.
• Ti dager med bading. Legg inn to netter ved sjøen midtveis, for eksempel i Ayvalık eller på Çeşme-halvøya. En dag i vannet mellom Pergamon og Efesos gjør resten av uken bedre.

Det du ikke bør gjøre, er å slå sammen Efesos og Aphrodisias på samme dag. Det er 180 kilometer hver vei, og du ender med å haste gjennom begge.

Hvor du spiser og bor

Ingen av stoppene på denne ruten er turistmaskiner av samme type som kysten lenger sør. Overnattingen er små hoteller og pensjonater, ofte familiedrevne, og du finner sjelden all inclusive.

Det er en fordel. Frokosten er tyrkisk og lages på stedet, verten kan fortelle deg hvilken port du bør gå inn, og prisene ligger under kystnivå. I Bergama, Selçuk og Pamukkale finnes det gode enkle hoteller til en brøkdel av det tilsvarende koster i Bodrum.

Spis lunsj i en lokanta, altså et sted med ferdiglagde gryteretter i disken der du peker på det du vil ha. På denne ruten er det både den raskeste og den beste måten å spise midt på dagen.

Når du bør reise, og når du ikke bør

April, mai, september og oktober. Ferdig med den saken. Ruinene har ingen skygge, og i juli og august kan det bli over trettifem grader inne i landet ved Aphrodisias og Pamukkale. Da klarer de fleste én ruin om dagen, ikke tre.

Vinteren er kjølig og fuktig, men helt brukbar hvis du tåler regn: stedene er tomme, og lyset over Efesos i januar er noe for seg selv. Flere av anleggene stenger tidligere om vinteren.