Fire dager i Istanbul rekker til fire bydeler, ikke til femten attraksjoner. Byen er stor, kupert og treg å bevege seg i, og den vanligste feilen er å legge Topkapı, Grand Bazaar og et Bosporos-cruise på samme dag. Det går ikke, og hvis det går, husker du ingenting av det.
Denne ruten tar én bydel om dagen, til fots, med trikk og ferge mellom dem. Regn med fem til åtte kilometer gange daglig, mye av det i bakke.
Før du begynner
Skaff İstanbulkart på flyplassen eller ved første stasjon. Det er ett kort til trikk, metro, buss, ferge og Marmaray, og uten det betaler du dyrt og tungvint. Slik det fungerer, står i Istanbulkart.
Bo i Karaköy, Galata eller Cihangir hvis du vil ha både gangavstand til Sultanahmet og et nabolag som lever om kvelden. Sultanahmet er praktisk, men dør etter klokken ni og har flest turistfeller. Kadıköy på asiatisk side er billigst og mest lokalt, men da bruker du tjue minutter på ferge hver vei.
Hovedflyplassen IST ligger langt vest for byen og krever 60 til 90 minutter inn til sentrum. Sabiha Gökçen ligger på asiatisk side og er ikke nærmere. Regn med at ankomstdagen og hjemreisedagen forsvinner. En oversikt over Istanbul lufthavn hjelper på planleggingen.
Ruten i korte trekk
| Dag | Bydel | Til fots | Transport |
|---|---|---|---|
| 1 | Sultanahmet | 3 til 4 km, flatt | Trikk T1 inn og ut |
| 2 | Karaköy, Galata, Beyoğlu | 6 til 7 km, bratt | Galatabroen og Tünel |
| 3 | Bosporos og asiatisk side | 4 til 5 km | Ferge, halv eller hel dag |
| 4 | Basarene, Süleymaniye, Balat | 6 til 8 km, kupert | Buss eller taxi til Balat |
Rekkefølgen er valgt bevisst. Dag 1 er den enkleste og bør ligge først, mens du fortsatt er ny. Dag 4 er den mest krevende og forutsetter at du har lært deg byen litt.
Dag 1: Sultanahmet til fots
Alt på denne dagen ligger innenfor ti minutters gange. Det er den eneste dagen i Istanbul der det er sant.
Morgen. Start ved Hagia Sophia så tidlig du kommer deg opp. Bygningen er moské igjen, og utenlandske besøkende slippes inn til galleriet mot et gebyr og gjennom en egen inngang. Ordningen og prisen er endret flere ganger de siste årene, så sjekk dagen før. Sett av en time.
Kryss plassen. Den Blå Moské ligger 200 meter unna, på andre siden av parken. Den er i bruk, stengt for besøkende rundt de fem daglige bønnene og lengre midt på dagen fredag. Er den stengt når du kommer, gå Hippodromen først: den avlange plassen foran er den gamle veddeløpsbanen, med den egyptiske obelisken, slangesøylen og en tysk fontene på rekke.
Før lunsj. Basilica Cistern, den underjordiske sisternen med søylerekker og karpe i vannet, ligger 150 meter nord for Hagia Sophia. Den har tidsbestemt inngang og kø, så kjøp billett på nett samme morgen. Trettifem minutter er nok.
Ettermiddag. Topkapı-palasset tar to og en halv til tre timer med haremet, som koster ekstra og er verdt det. Palasset ligger på nesen ytterst mot Bosporos, med utsikt fra den fjerde gården. Palasset er stengt én dag i uken, og hvilken dag har vært endret, så sjekk før du legger dagen.
Kveld. Gå ned gjennom Gülhane-parken til Sirkeci og spis der, eller ta trikken to stopp til Eminönü. Alle Sultanahmets restauranter med utsiktsterrasse tar utsiktspris.
Hvis du har krefter igjen: Arkeologisk museum ligger rett ved utgangen fra Topkapıs første gård, og har blant annet sarkofager fra Sidon som de fleste går glipp av. Det passer bedre som et alternativ til haremet enn som et tillegg. Er du derimot ferdig tidlig og vil sitte ned, ligger det en klynge tehus mellom Hagia Sophia og Basilica Cistern der du kan bli sittende en time uten at noen maser.
Et råd om rekkefølge: legg Topkapı sist på dagen selv om guidebøkene sier morgen. Palasset er stort nok til at du ikke orker noe etterpå, og kø til de andre stedene er verst før lunsj.
Dag 2: Galata, Beyoğlu og Istiklal
Dette er den moderne byen, og den ligger i bakke hele veien.
Morgen. Gå over Galatabroen fra Eminönü. Det tar et kvarter, det er fiskere på rekke langs rekkverket og restauranter i etasjen under. På andre siden ligger Karaköy.
Opp til Galata. Du kan gå de bratte gatene opp til Galatatårnet, eller ta Tünel, den lille tunnelbanen fra 1875 som går fra Karaköy opp til Tünel-plassen på under to minutter. Tårnet har som regel kø, og utsikten fra toppen er den beste i byen. Vurder om du heller vil ta en kaffe på en takterrasse i nærheten med utsikt mot tårnet.
Istiklal Caddesi. Fra Tünel-plassen går gågaten 1,4 kilometer nordover til Taksim. Den nostalgiske trikken kjører i midten, men den er treg og full, så gå. Underveis: passasjene til siden, den katolske Antoniuskirken, blomsterpassasjen Çiçek Pasajı, og fiskemarkedet i sidegaten.
Ettermiddag. Ta et av sidesporene ned igjen, gjennom Çukurcuma med antikvitetsbutikkene, eller Cihangir med kafeene. Dette er området der istanbulboere faktisk bruker fritiden sin.
Vil du ha et museum denne dagen, ligger Pera-museet like ved Tünel-plassen, og Uskyldighetens museum, bygget rundt Orhan Pamuks roman, i en sidegate i Çukurcuma. Begge er små nok til å tas på en time, og begge passer bedre til denne bydelen enn til Sultanahmet.
Merk at Istiklal er hele byens gågate og ikke en turistgate. På en lørdagskveld går det flere hundre tusen mennesker der, og det er en opplevelse i seg selv, men ikke hvis du har vogn eller lite tålmodighet.
Kveld. Spis i Karaköy eller Cihangir. Meyhane, altså tyrkisk taverna med meze og rakı, hører hjemme i denne bydelen.
Dag 3: Bosporos og asiatisk side
Tredje dagen bruker du båt, og det er den dagen folk husker best.
Formiddag. Ta et Bosporos-cruise. Den offentlige fergen fra Eminönü nordover til Anadolu Kavağı bruker rundt halvannen time hver vei, med et par timers stopp i landsbyen. Det er en hel dag. Vil du ha kortere, finnes korte rundturer på et par timer, og du kan alltid ta en vanlig rutebåt som pendlerne bruker.
Alternativet: ferge fra Eminönü til Kadıköy, rundt tjue minutter. Kadıköy er asiatisk side uten turister: matmarkedet i Osmanağa, tyrkiske delikatessebutikker, en av byens beste bakevarer i hver gate. Gå videre til Moda langs sjøen, tretti minutter, og ta fergen tilbake ved solnedgang. Det er den beste timen i Istanbul.
Har du tid til overs: Üsküdar ligger et par kilometer nord for Kadıköy og har et helt annet, mer konservativt preg, med Jomfrutårnet like utenfor kysten. Marmaray-toget går under Bosporos fra Sirkeci til Üsküdar på fire minutter hvis du vil tilbake fort.
To praktiske ting om fergene. For det første går de offentlige båtene etter rutetabell og ikke etter turistbehov, og siste avgang nordfra kan være tidligere enn du tror i vintersesongen. Sjekk returtiden før du går i land. For det andre er det på dekket du vil sitte, ikke inne i salongen, uansett vær. Te selges om bord og drikkes ute.
Ikke la deg lokke av selgere ved Eminönü som tilbyr «Bosporus cruise» på tomannshånd. Det finnes gode private turer, men prisen og ruten varierer, og den offentlige fergen gir deg det samme vannet for en brøkdel.
Dag 4: Basarene, Süleymaniye og Det gylne horn
Morgen. Grand Bazaar åpner formiddagen og er stengt på søndager. To timer er nok for de fleste. Gå ut mot nord, ned gjennom gatene med håndverkere og engrosbutikker, og du havner ved Süleymaniye-moskeen. Den ligger på en høyde med hage og utsikt over Det gylne horn, og den er roligere enn de andre store moskeene.
Ned til vannet. Fra Süleymaniye går det bratt ned til Spice Bazaar og Eminönü. Rüstem Paşa-moskeen ligger gjemt i en trapp over butikkene rett ved og er kledd innvendig i Iznik-fliser. Den overses av nesten alle.
Ettermiddag. Ta buss, taxi eller en lang spasertur langs Det gylne horn til Fener og Balat, de gamle greske og jødiske kvarterene. Bratte gater, malte trehus, antikvariater og kaféer. Har du krefter igjen, ligger Kariye lenger opp i bakken, med bysantinske mosaikker de fleste mener er de fineste i byen.
Balat er blitt populært, og de fargede husene i Kiremit Caddesi har kø av fotografer på ettermiddagen. Gå heller opp i sidegatene. Der bor det fortsatt folk, det henger klesvask mellom husene, og du forstår hva bydelen var.
Slik justerer du etter årstiden
Istanbul er ikke et sommerreisemål i samme forstand som kysten. Juli og august er fuktig varmt, og en dag med åtte kilometer asfalt blir tung. April, mai, september og oktober er de beste månedene. Da er lyset godt og temperaturen behagelig.
Om vinteren regner det mye, og det snør noen dager i året. Fergedagen kan bli ubehagelig, og du bør bytte om på rekkefølgen slik at museumsdagene ligger i det dårligste været. Fordelen er at køene forsvinner og at byen er billigere.
Hva denne ruten dropper
Fire dager tvinger fram valg, og disse er tatt bevisst:
- Dolmabahçe-palasset. Stort og fint, men det tar en halv dag inkludert reisevei, og det gir mindre enn Topkapı.
- Moderne kunst og Bosporos-landsbyene lenger nord. Fine, men de spiser en hel dag i trafikk.
- Shopping ut over basarene. Kjøpesentrene i Istanbul er blant Europas største, og de er like kjedelige som overalt ellers.
- Prinsøyene, som krever en hel dag og derfor står som femtedagsforslag under.
Har du en dag ekstra
Femte dagen bør brukes utenfor byen, ikke på enda et museum. Prinsøyene ligger halvannen time med ferge sørover i Marmarahavet, uten biltrafikk og med gamle trevillaer. Alternativt Dolmabahçe-palasset ved Beşiktaş, en dag i Kadıköy og Moda hvis du bare rakk å skumme forbi, eller Şile og Ağva ved Svartehavet hvis du vil ha skog og strand i stedet for by.
Praktisk som sparer deg for timer
- Kjøp billetter på nett samme morgen til de tre store. Køene er verst mellom 10 og 13.
- Ikke stol på gangavstander i kart. Istanbul er bygget i bakker, og en kilometer kan bety hundre høydemeter.
- Trikken T1 går fra Kabataş via Karaköy, Eminönü og Sultanahmet, og dekker mesteparten av det du trenger. Den er stappfull i rushet.
- Moskeer krever tildekte skuldre og knær, og skjerf for kvinner. Skoene tas av. Gå ikke inn under bønn.
- Fredag midt på dagen er dårlig tid for moskébesøk, og søndag er dårlig for basarer.
Trenger du bakgrunn om bydelene, kvarterene og byen ellers, ligger den i byguiden til Istanbul, som også lister opp de attraksjonene denne ruten ikke rekker.