Det korte svaret først: sykkelferie i Tyrkia er praktfullt der du sykler bort fra kysten, og direkte ubehagelig der du sykler langs den. Landskapet er der, asfalten er stort sett bedre enn ryktet, og bilistene er ikke ondsinnede. De er bare fort ute, de holder ikke avstand, og kystveien har verken skulder eller tålmodighet.
Derfor handler planleggingen om én ting: å velge riktig strekning. Gjør du det, får du olivenlunder, tomme landeveier og vulkansk stein i alle retninger. Gjør du det ikke, bruker du ferien på å bli forbikjørt av turbusser.
Kystveien D400 er ingen sykkelvei
D400 følger Middelhavskysten og er hovedåren mellom Antalya, Side, Alanya og videre østover. Den er også nesten det eneste alternativet på lange strekninger, og der ligger problemet. Veien er rask og full av lastebiler, turbusser og minibusser som stopper uten forvarsel. Skulderen finnes noen steder og forsvinner andre, gjerne akkurat der veien smalner inn i en tunnel eller legger seg ut på en klippekant.
Legg til at kysten er langt mer kupert enn kartet antyder. Taurusfjellene går rett i sjøen, og veien følger etter, med stigninger som kommer igjen hele dagen. Om sommeren gjør du dette i over tretti grader, uten skygge, på svart asfalt.
Skal du likevel på veien: sykle tidlig om morgenen, bruk lys og refleksvest også midt på dagen, og hold deg unna mørket helt. Sykkelen regnes som kjøretøy i tyrkisk trafikk, men få behandler den slik. Hvordan trafikken faktisk oppfører seg, står i artikkelen om trafikksikkerhet i Tyrkia.
Kappadokia: der det faktisk er lettvint
Kappadokia er stedet flest lykkes med, og grunnen er enkel. Avstandene mellom Göreme, Çavuşin, Avanos, Ürgüp og Uçhisar er små nok til at en dagsetappe blir tjue til tretti kilometer, og mellom landsbyene finnes det grusveier og traktorspor som slipper deg helt unna biltrafikken. Du kan sykle inn i dalene rundt Göreme og komme ut igjen et helt annet sted.
Det som overrasker folk, er at det ikke er flatt. Dalene ligger dypere enn de ser ut til, og hver av dem betyr en nedkjøring og en oppkjøring. Underlaget er sand og løs grus store deler av veien, så bysykkel funker ikke. Terrengsykkel eller elsykkel er riktig verktøy, og begge deler leies ut i Göreme.
Høyden gjør resten. Området ligger godt over tusen meter, som betyr kalde morgener store deler av året. Til gjengjeld er sommervarmen tørrere enn på kysten.
Bozcaada: øya som er laget for det
Vil du ha en dag der sykkelen er det eneste du trenger, tar du fergen til Bozcaada. Øya er liten nok til at du rekker rundt den på en dag, biltrafikken er tynn utenom august, og veiene går mellom vingårder og ned til bukter der det ikke står et hotell. Utleie finner du i byen, og du trenger ikke bestille på forhånd i lavsesongen.
To ærlige forbehold. Det ene er vinden: øya er en av de blåseste plassene i Egeerhavet, og en motvind på hjemveien er hardere enn stigningene. Det andre er sesongen. Utenfor sommeren stenger mye av det som gjør øya trivelig, og fergen går sjeldnere.
Datça og de egeiske bakveiene
Strekningen fra Marmaris ut til Datça er drøyt sytti kilometer og en av de vakreste veiene i landet, med sjø på begge sider. Den er også en sammenhengende serie stigninger på en smal vei uten skulder, og i juli og august kjører det turbusser der. Sykler du den, gjør du det i skuldersesongen og tidlig på dagen.
Videre vestover fra Datça mot Knidos blir det roligere, og der er sykling en ren fornøyelse. Det samme gjelder bakveiene i innlandet bak Egeerhavskysten, oppe rundt Şirince og i åsene mellom olivenlundene. Der er trafikken lokal, farten lav, og du passerer landsbyer der en syklist fortsatt er noe folk snur seg etter.
Når på året
| Periode | Hvor det fungerer | Slik er det |
|---|---|---|
| Mars til mai | Kysten, Egeerhavet, Kappadokia fra april | Grønt, kjølig og den beste tiden av året. Kalde morgener i innlandet. |
| Juni til august | Kappadokia og høyereliggende strøk, tidlig morgen | For varmt langs kysten midt på dagen. Drikk mer enn du tror. |
| September til oktober | Alt | Varmt vann, tynnere trafikk og stabilt vær. Mange mener dette er toppen. |
| November til februar | Kysten på gode dager | Mildt, men regnfullt i perioder. Snø og kulde i Kappadokia og innlandet. |
Leie sykkel eller ta med egen
Utleiemarkedet er tynnere enn i Sør-Europa ellers. I Göreme, på Bozcaada og i noen av kystbyene finner du terrengsykler og elsykler, og mange hoteller har enkle bysykler til gjestene. Det du sjelden finner, er ordentlige landeveissykler i riktig størrelse. Skal du gjøre lange dager i eget tempo, tar du med din egen.
Sjekk sykkelen du får utlevert før du drar fra utleiestedet: bremser, dekktrykk, at setehøyden lar seg justere, og at det følger med pumpe og slange. Reservedeler til noe som helst spesielt er vanskelig å oppdrive utenfor de store byene, så ta med det du vet du trenger.
Sykkel på fly, buss og ferge
- Fly: sykkelen regnes som sportsutstyr og må meldes inn på forhånd. Den skal pakkes i eske eller sykkelbag, med luften ute av dekkene og pedalene av. Charterselskapene har strengere vektgrenser og færre plasser enn rutefly, og de tar gebyr.
- Innenriksfly: samme regler, men lave vektgrenser er vanlig. Bestill sykkelen som ekstra bagasje i samme slengen som billetten, ikke på flyplassen. Se hvordan selskapene skiller seg i artikkelen om innenriksfly i Tyrkia.
- Langdistansebuss: sjåføren tar som regel sykkelen i bagasjerommet om det er plass, ofte mot en slant. Det er ingen garanti, og det finnes ingen bestillingsordning. Ta av pedalene og snu styret, så øker sjansen. Mer om hvordan bussene fungerer står under langdistansebuss i Tyrkia.
- Dolmuş: glem det. Det er ikke plass.
- Ferger: stort sett uproblematisk, gjerne mot en liten avgift. Trill den om bord og lås den fast.
Det som gjør dagen surere enn nødvendig
- Vann. Regn to til tre liter på en varm dag, og fyll opp i hver landsby du passerer. Mellom landsbyene kan det være langt til neste butikk.
- Hunder. Løshunder rundt gårdsbruk og landsbyer løper etter syklister. Ikke spurt fra dem. Rull rolig videre, hold sykkelen mellom deg og hunden, og stig eventuelt av.
- Kart. Last ned kartet offline. Dekningen forsvinner i dalene, og en del av grusveiene er ikke skiltet i det hele tatt.
- Forsikring. Sjekk hva reiseforsikringen sier om sykling før du drar, særlig hvis du planlegger terrengsykling.
Er sykkelferie i Tyrkia noe for deg?
Den passer for deg som liker stigninger, som orker å planlegge ruten selv, og som takler at et par av dagene blir varmere enn planlagt. Den passer også for deg som vil bruke sykkelen som transport mellom landsbyer i noen dager, uten at hele ferien skal handle om den.
Den passer dårlig for familier som ser for seg en flat sykkelsti langs sjøen. Den finnes ikke, annet enn korte strekninger inne i byene og på enkelte strandpromenader. Vil du bevege deg gjennom landskapet uten trafikk i ryggen, er føttene et bedre valg enn hjulene, og oversikten over det står i vandreruter i Tyrkia.