Det finnes en håndfull steder på tyrkiskekysten der du legger ansiktet i vannet og ser en mur. Ikke en steinrøys, men tilhugget stein i rette linjer, trapper som forsvinner nedover og dørkarmer som står igjen der et hus sto for to tusen år siden. Du trenger verken sertifikat eller flaske. Du trenger maske.
Men du må vite hvor du får lov. Tyrkia har en av verdens rikeste undervannsarv, og flere av de mest kjente stedene er stengt for svømming nettopp derfor. Det gjelder blant annet det aller mest kjente av dem.
Kekova: den sunkne byen du ikke får svømme i
Langs nordsiden av øya Kekova ligger restene av en lykisk bosetning som gikk i sjøen under jordskjelv i antikken. Fra båten ser du grunnmurer, trappetrinn som går rett ned i vannet og krukkeformede fordypninger hugget i berget. Dette er bildet folk har sett før de kommer, og det er verdt turen.
Det du ikke får gjøre, er å hoppe uti. Selve den sunkne byen er vernet område, og både bading og dykking er forbudt der. Båtene har lov til å seile forbi i sakte fart, og de fleste turene stopper på et annet sted i nærheten for badepause. Blir du lovet snorkling rett over ruinene, blir du lovet noe operatøren ikke kan levere.
Turene går fra Üçağız og Kaleköy, som du når fra Demre eller fra Kaş. Velg en båt med glassbunn eller en liten båt framfor de store, og dra tidlig: ettermiddagsvinden lager krusning på overflaten, og da ser du langt mindre. Hvordan dagsturene i området er organisert, står under båttur og dagscruise.
Gümüşlük: her snorkler du faktisk over ruiner
På vestspissen av Bodrumhalvøya ligger Gümüşlük, og under vannflaten mellom stranden og Kaninøya utenfor ligger restene av havnebyen Myndos. Store, tilhugne steinblokker ligger på én til tre meters dyp, tett nok til at du følger linjene i dem med øynene mens du flyter over. Deler av strekningen er så grunn at du kan vasse.
Dette er det stedet på kysten der forholdet mellom innsats og opplevelse er best. Du går uti fra stranden, og du er over steinen etter tretti sekunder. Vær oppmerksom på båttrafikken i sundet, og hold deg unna midtlinjen der båtene passerer. Mer om stedet og stranden står under Gümüşlük.
Sedir-øya og Kleopatra-bukta
Ute i Gökova-bukten vest for Marmaris ligger den lille øya som markedsføres som Kleopatrastranden. På land står ruinene av byen Kedrai med teater og bymur, og langs strandkanten fortsetter murverket ut i vannet, der du kan følge det snorklende i grunt, klart vann.
Øya har de strengeste reglene av alle. Sanden er fredet, og det er forbudt å ta med et eneste korn ut. Du må dusje før du går på stranden, håndklær er ikke tillatt på selve sanden, og vaktene håndhever det. Ikke oppfatt det som pirk: det er derfor stedet fortsatt ser ut som det gjør. Det praktiske rundt besøket står under Sedir-øya.
Flere steder der steinen ligger grunt
- Phaselis. Den antikke byen sør for Kemer har tre havner, og i to av dem ligger kaifundamenter og blokker like under overflaten. Du bader mellom dem. Se strendene ved Phaselis.
- Buktene rundt Kaş. Her ligger amforakrukker og skår på bunnen flere steder, men stort sett dypere enn en snorkler kommer. Vil du se dem ordentlig, må du ned med flaske, og da leser du om dykking i Tyrkia i stedet.
- Aperlai. En sunket antikk by til inne i Kekova-området, mindre kjent og med andre regler enn selve Batık Şehir. Spør båtføreren hva som er tillatt akkurat der dere ligger.
Loven: alt på bunnen er fredet
Dette er ikke en formalitet. I Tyrkia er alt av arkeologisk verdi under vann statens eiendom, og det er forbudt å ta noe med opp, forbudt å flytte på noe, og forbudt å grave i sanden rundt. Et skår som ligger løst er like fredet som en søyle.
Konsekvensene er reelle. Utførsel av gjenstander med antikvarisk verdi behandles strengt, og det gjelder også en stein du plukket opp uten å tenke over det. Tollkontrollen på flyplassen er ikke stedet å oppdage at grensen går et annet sted enn du trodde. Regelen er enkel å huske: alt du fant i vannet, blir liggende i vannet.
Enkelte områder krever dessuten tillatelse, og noen er helt stengt. Er du på en organisert tur, er det operatøren som har ansvaret for å vite dette. Er du på egen hånd, må du forholde deg til skiltene, og de står ikke alltid der du trenger dem.
Utstyret du trenger
- Maske som tetter. Den viktigste enkeltingen. Prøv den hjemme, ikke i en butikk på stranden der utvalget er lite.
- Badesko. Kysten er steinete, og kråkeboller sitter i sprekkene. Dette er ikke valgfritt på ruinstrendene.
- Overdel med lange ermer. Ryggen din ligger i solen i en time uten at du merker det. Solkrem alene holder ikke.
- Svømmeføtter er valgfritt. På grunt vann over ruiner er de mest i veien, og de virvler opp sand som ødelegger sikten for alle andre.
- Vanntett pose til mobilen hvis du skal fra båt til strand, og en boye eller badehette i sterk farge om du svømmer utenfor et avmerket område.
Sikt, sesong og sikkerhet
Sikten er best på morgenen og i skuldersesongen. Fra midten av mai til ut i oktober er sjøen varm nok til at du blir liggende lenge, og i juni og september får du gjerne den beste kombinasjonen av varmt vann og rolig overflate. Sørkysten er klarere enn Egeerhavet på de fleste dager, men begge deler snur når vinden tar seg opp utover ettermiddagen.
Snorkling er stille og lite anstrengende, og det er nettopp derfor folk driver lenger ut enn de har tenkt. Hold øye med land, svøm mot vinden først, og les hva som gjelder om strømninger og sikkerhet i vannet før du legger ut fra en åpen strand. Maneter dukker opp i perioder på sensommeren, og de merker du ikke før du er borti dem.