Tyrkia er delt i to for den som sitter i rullestol, og skillet går etter byggeår. Alt som er bygget de siste tjue årene for et internasjonalt publikum fungerer stort sett: flyplassene, de store hotellanleggene, kjøpesentrene, den nye bybanen i Antalya, metroen i Istanbul. Alt som er eldre enn det, fungerer stort sett ikke: gamlebyer med brostein, ruiner uten dekke, fortau med tjue centimeters kantstein og en parkert bil oppå.
Det gjør at ferien blir god eller dårlig ut fra hvor du legger den, ikke ut fra hvor mye du planlegger på stedet. Velger du et nybygd anlegg på Rivieraen, kan du ha en enklere uke enn i mange europeiske storbyer. Velger du en pensjonatferie i en gammel havneby, får du kamp om hver meter.
Flyet og flyplassen
Bestill assistanse gjennom flyselskapet, ikke gjennom flyplassen, og gjør det minst 48 timer før avgang. Oppgi om du kan gå noen skritt, om du trenger følge helt til setet, og om stolen din skal med til flysiden. På vei ut fra Norge er du dekket av EØS-reglene om assistanse for reisende med nedsatt bevegelighet. Flyr du hjem med et europeisk selskap, gjelder de samme rettighetene den veien.
Har stolen litiumbatteri, må du ta kontakt i god tid. Hovedregelen er at batteriet skal demonteres, polene isoleres og batteriet tas med i kabinen, og at selskapet skal vite kapasiteten i wattimer på forhånd. Reglene varierer noe mellom selskapene, og det er selskapet som avgjør, ikke du. Ta med bruksanvisningen som viser batteritypen.
De store flyplassene er nye og fungerer. Istanbul lufthavn, Sabiha Gökçen og Antalya har heiser, plane innganger, tilrettelagte toaletter og løftebiler der det ikke er bro inn til flyet. Dalaman og Bodrum er mindre, men også moderne. Praktiske detaljer om terminalen i Antalya finner du hos Flyplassguiden.
Blir stolen skadet under transporten, må du melde fra før du forlater bagasjeområdet og få skriftlig rapport der og da. Går du ut av terminalen uten papir, blir saken vanskelig.
Fra flyplassen til hotellet
Vanlige tyrkiske taxier er personbiler, og rullestoltaxier finnes knapt å vinke inn fra gaten. Løsningen er å forhåndsbestille en transfer med rampe eller lav innstigning gjennom hotellet eller et transportselskap, og få bekreftet skriftlig at bilen faktisk har rampe, ikke bare stor bagasjeplass. Se transfer fra flyplassen for hvordan de ulike typene fungerer.
Er stolen sammenleggbar og du kan sette deg over i et bilsete, blir alt enklere og billigere. Da holder det med en vanlig minibusstransfer.
Dolmuşen er ikke et alternativ. Den har høye trinn, trang midtgang og sjåføren har en rute å rekke.
Hotellet: still de fire spørsmålene
Et hotell som skriver «tilrettelagt rom» i bookingportalen mener alt fra et fullverdig rom med rullestolvennlig dusj til et vanlig rom nær heisen. Send en e-post og be om svar på fire ting, og be om bilder av badet:
- Bredden på døren inn til rommet og inn til badet, i centimeter
- Om dusjen har trinn eller kant, eller om du kan trille rett inn
- Om det er terskler mellom rom og balkong, og hvordan du kommer til bassenget og restauranten
- Om det finnes heis, og om bygget har flere nivåer med trapp mellom
Antallet tilrettelagte rom per hotell er lite, ofte bare ett eller to selv på et stort anlegg. Book tidlig, og få bekreftelsen på rommet skriftlig, ikke bare på romtypen.
De store all inclusive-anleggene i Belek, Lara og Side er ofte det beste valget: de er bygget på flat mark i ett jafs, med brede asfalterte gangveier, heiser og alt av mat, basseng og strand innenfor porten. Bassengheis er derimot sjelden. Spør, ikke forutsett.
Ute i gaten
Her er det ærlige svaret at fortauene er dårlige. Kantsteinen er høy, nedsenkningene mangler eller ender i en kum, biler parkerer oppå fortauet, og den taktile ledelinjen leder av og til rett inn i en lyktestolpe. I praksis triller mange i veibanen langs kanten, slik lokale rullestolbrukere også gjør.
Kompensasjonen er at folk hjelper. Å bli tilbudt et løft opp en trapp, uten at du har spurt, er helt vanlig og ment vennlig. Du bestemmer selv om du sier ja, men avslaget må sies tydelig, ellers tar noen tak i stolen i beste mening.
Kollektivt i byene
Istanbul er bedre enn ryktet. Metroen har heis på de aller fleste stasjonene, Marmaray under Bosporos er trinnfri, Metrobüs har plane plattformer, og de store fergene har rampe, selv om vinkelen på rampen varierer med vannstanden. Trikken T1 gjennom gamlebyen har plattform i samme høyde som vognen. Det som ikke går, er den historiske trikken i Beyoğlu, de bratte bakkene i gamlebyen og de gamle stasjonene uten heis. Kort- og betalingsordningen er den samme for alle, se Istanbulkart.
I Antalya har den moderne bybanen plane innganger og heis på stasjonene, mens nostalgitrikken langs Konyaaltı ikke har det. I mindre byer finnes det i praksis ikke tilrettelagt kollektivtransport.
Strendene
Flere kommunale strender langs Rivieraen har trebrygge ut over sanden og rampe ned, og noen har amfibiestol til utlån. Konyaaltı-stranden i Antalya har en lang, flat promenade bak stranden som i seg selv er verdt turen, og flere av seksjonene har utlagt gangvei.
Tilbudet varierer fra kommune til kommune og fra år til år, og utstyret er ikke alltid ute. Spør badevakten eller strandkontoret, eller be hotellet ringe for deg dagen før. Hotellstrender med egen brygge er ofte det enkleste, men mange av dem har trapp ned i vannet og ikke rampe.
Hva som er farbart av attraksjonene
Grovsortering til planleggingen. Vurderingen forutsetter manuell eller elektrisk stol og en ledsager:
| Sted | Farbart | Hva som stopper deg |
|---|---|---|
| Bosporos-cruise, Istanbul | Stort sett ja | Rampe på de store båtene, trapp til øvre dekk |
| Hagia Sophia og Den Blå Moské | Delvis | Ramper finnes, men brosteinen på plassen utenfor er tung |
| Topkapı-palasset | Delvis | Brostein, grus og stigning mellom gårdsrommene |
| Kaleiçi i Antalya | Nei | Bratte, smale brosteinsgater |
| Efesos | Delvis | Marmorgaten er bratt og glatt; gå fra øvre til nedre port |
| Travertinene i Pamukkale | Nei | Barføtt på vått, ujevnt kalkstein |
| Ballongtur i Kappadokia | Sjelden | Du må klatre inn i kurven; avklar med operatøren |
| Kjøpesentre og nye museer | Ja | Heis og tilrettelagt toalett |
Gamlebyen i Kaleiçi og de fleste ruinområdene er ikke laget for hjul, og det hjelper ikke å møte opp og håpe. Efesos er det store unntaket blant ruinene, fordi hovedaksen går nedover hvis du starter i øvre port og lar bilen møte deg i den nedre.
Det praktiske du bør ordne hjemmefra
- Forsikring. Sjekk at hjelpemidlene dine er dekket for skade og tap, og at polisen dekker hjemtransport med utstyr. Se reiseforsikring til Tyrkia.
- Reservedeler. Ta med slanger, lappesaker og verktøy til egen stol. Deler til europeiske modeller er ikke noe du finner på timen.
- Parkeringsbevis. Det norske beviset er ikke automatisk gyldig i Tyrkia. Reserverte plasser finnes, men håndhevingen er svak.
- Toaletter. Tilrettelagte toaletter finnes på kjøpesentre, nye flyplasser og store hoteller, og nesten ingen andre steder. Planlegg dagen etter dem, se toaletter i Tyrkia.
- Rabatt på inngang. Statlige museer gir ofte fri eller redusert inngang til besøkende med funksjonsnedsettelse og én ledsager. Om det gjelder utenlandske gjester varierer, så ta med dokumentasjon og spør i billettluken.
Nødnummeret er 112 for alt, og det svares på tyrkisk. Ha adressen til hotellet på tyrkisk i telefonen, ikke bare navnet.