Trener du fire ganger i uka hjemme, er hotellets treningsrom sjelden nok til å holde det gående i tre uker. Det gode er at alternativene er billige og ligger tett, også i små feriebyer. Det dårlige er at varmen bestemmer når på døgnet du får trent, og at den bestemmer mer enn du liker.
Hotellets treningsrom
Nesten alle større hoteller i Tyrkia har et rom merket fitness. Standarden spriker fra et fullt utstyrt senter med frivekter og et stativ, til fire apparater i en kjeller uten vindu. Det er to ting som skiller de brukbare fra de ubrukelige, og ingen av dem handler om antall apparater:
- Kjøling. Et treningsrom uten fungerende klimaanlegg er ubrukelig fra mai til september, uansett hvor mye som står der.
- Åpningstid. Mange stenger tidlig på kvelden og åpner sent på morgenen, altså akkurat i de timene det ikke er for varmt ute.
Se etter bilder av selve rommet før du bestiller, ikke bare på ordet «fitness» i fasilitetslisten. Hva som ellers inngår og ikke inngår på et slikt opphold, er gjennomgått i all inclusive i Tyrkia. Adgang til treningsrommet er som regel gratis for gjester, mens spa, badstue og massasje koster ekstra og hører til under spa og massasje i Tyrkia.
Treningssenter utenfor hotellet
Et treningssenter heter spor salonu eller bare fitness salonu. I byene finnes store kjeder med moderne utstyr, i feriebyene ligger det gjerne et par uavhengige sentre i andre etasje over butikkene, og de er som regel bedre enn de ser ut fra gata.
Spør om tre priser: dagspass (günlük), ukeskort og månedskontingent. Målt mot norske priser er alt tre billig, og forholdet er ofte overraskende: en hel måned koster gjerne bare litt mer enn noen få dagspass. Skal du være der lenger enn en uke, er månedskortet nesten alltid det rimeligste, selv om du bare bruker det halve tiden.
Et par ting er annerledes enn hjemme. Mange sentre vil at du skifter til rene innesko i garderoben, og noen har egne tider eller egne avdelinger for kvinner. Håndkle får du sjelden utdelt. Betaling går på kort de fleste steder, men et lite senter kan være kontant.
Kommunene driver også egne anlegg, belediye spor tesisi, med haller, baner og bassenger til lave priser. De er ikke rettet mot turister og skiltingen er på tyrkisk, men de tar imot deg hvis du møter opp.
Svømming
Hotellbassenget er ikke et treningsbasseng. Det er sjelden dypt nok til ordentlige vendinger, det er fullt fra ti om morgenen, og det er som regel uoppvarmet, noe du merker godt i april og oktober.
Sjøen er det egentlige alternativet. Vannet ligger på badetemperatur fra sen vår til langt ut på høsten langs Middelhavskysten, og morgenen er den beste tiden: da er det flatt, før dagbrisen setter inn utover formiddagen. Svøm langs land og ikke ut fra land, hold deg innenfor bøyene, og les om strømninger og sikkerhet i vannet før du legger opp en lang økt på egen hånd.
Vil du ha bane og klokke, finnes det kommunale svømmehaller (yüzme havuzu) i de større byene. Vær forberedt på at enkelte krever badehette, og at noen ber om en legeattest før de gir deg adgang.
Løping i varmen
Tyrkia bruker UTC+3 hele året og stiller ikke klokken, og det gir sene lyse kvelder om sommeren og sene soloppganger om vinteren. Mer om hva det gjør med døgnet, står i tidsforskjell og flytid til Tyrkia.
Om sommeren på kysten er det i praksis to vinduer: tidlig morgen, fra det blir lyst og et par timer fram, og sen kveld etter at solen er borte. Midt på dagen er det ikke et spørsmål om viljestyrke. Legg de lange øktene til morgenen, ta med mer vann enn du tror, og les om sol og varme i Tyrkia før du prøver deg på noe langt.
Hvor du løper betyr mye. Strandpromenadene er det beste underlaget: Konyaaltı i Antalya har en sammenhengende promenade langs hele bukten, se Konyaaltı-stranden, og de fleste feriebyer har en tilsvarende strekning langs sjøen. Unngå hovedveiene: fortauene forsvinner, biler parkerer på dem, og luften er dårlig.
To ting til, som ingen forteller deg på forhånd. Gatehunder ligger i flokk langs veier utenfor sentrum, særlig i grålysningen, og de reagerer på noen som løper forbi. Stopp, gå rolig, og løp videre når du har passert. Og fortauskantene er høye og ujevne overalt i Tyrkia, så se ned.
Sykkel og annet
Sykkelutleie finnes i de flate feriebyene, Side og Belek særlig, og elsykkel er blitt vanlig. Å sykle mellom byene på kystveien er en annen sak: D400 har smal veiskulder, tunge kjøretøy og turistbusser, og det er ikke et sted å trene.
Skal du ha noe med mer motstand enn en treningsøkt, går den lykiske vandreruten langs kysten i etapper som passer en dagstur, med ordentlig stigning og skygge i furuskogen.
| Norsk | Tyrkisk |
|---|---|
| Treningssenter | Spor salonu |
| Dagspass | Günlük giriş |
| Medlemskap | Üyelik |
| Svømmebasseng | Yüzme havuzu |
| Garderobe | Soyunma odası |
| Dusj | Duş |
| Hva koster én dag? | Bir gün ne kadar? |
Blir du lenge
Skal du være en sesong, er et månedskort på et lokalt senter en av de billigste tingene du gjør, og det er også der du treffer folk. Mange sentre selger tre eller seks måneder til en pris som ligger langt under tre enkeltmåneder, så spør om det med en gang. Hvordan resten av hverdagen ser ut over tid, står i langtidsferie i Tyrkia.