Kjører du fra Istanbul til Ankara, går motorveien over Bolu-fjellet omtrent midtveis. De fleste registrerer det som et tunnelløp og en rasteplass. Svinger du av, ligger det et helt annet Tyrkia noen kilometer unna veien: granskog, tåke om morgenen, sjøer på over tusen meters høyde og temperaturer som gjør at du trenger genser i august.
Abant og Bolu er ikke reisemål for deg som har én uke i Tyrkia. De er for deg som kjører selv, som har vært på kysten før, eller som vil se hva tyrkere gjør når de vil ut av byen og ikke til stranden.
Slik kommer du deg dit
Bolu ligger langs motorveien mellom Istanbul og Ankara, med rundt tre timers kjøring til hver av dem. Det finnes ingen brukbar flyplass i nærheten, så du kommer enten med leiebil eller buss. Nesten samtlige langdistansebusser mellom de to storbyene stopper i Bolu, og det er en av landets travleste rutestrekninger, så avgangene er hyppige.
Abant-sjøen ligger noen mil sørvest for byen, oppe i fjellet. Dit går det ikke rutebuss du kan planlegge en dag etter, så uten bil er du avhengig av taxi eller av at hotellet henter deg. Veien opp er svingete og kan være glatt om vinteren. Har du bil, er det nettopp bilen som gjør området verdt turen, for alt det fine ligger spredt utover.
Abant: sjøen, ringen og hestene
Abant ligger i en skål mellom skogkledde åser, godt over tusen meter over havet, og er vernet som naturpark. Du betaler en inngangsavgift ved bommen, og beløpet endrer seg fra sesong til sesong. Rundt vannet går en ring på noen kilometer. Den kan du gå på et par timer i rolig tempo, og det er egentlig hele programmet: skogen på den ene siden, vannet på den andre, benker og tebord underveis.
Det andre du legger merke til, er hestene. Hestekjerre rundt sjøen, fayton, er den klassiske Abant-opplevelsen og har vært det i generasjoner. Det går også an å ri, og å leie robåt. Vær forberedt på at dyrevelferden ikke alltid ser ut som hjemme, og at det er helt greit å takke nei og gå i stedet.
Vær ærlig med deg selv om størrelsen: Abant er en liten sjø. Kommer du med forventninger om alpelandskap, blir du skuffet. Kommer du for skogen, luften og en rolig dag, er det nok. På helger i høysesong står bilene i kø ned mot bommen, og da forsvinner mye av poenget.
Yedigöller og resten av skogen
Nord for Bolu ligger Yedigöller, de sju sjøene, en nasjonalpark der små vann ligger etter hverandre i en dal av bøk og eik. Det er dette stedet tyrkerne legger ut bilder av hver oktober, når løvet skifter. Regn med halvannen til to timer hver vei fra Bolu, delvis på smal og dårlig vei, og regn med at siste helgen med farger er den travleste i året.
Nærmere byen ligger Gölcük, et lite skogstjern med gangbane rundt, som fungerer godt hvis du bare har noen timer. Og over det hele, rundt fire mil fra Bolu, ligger Kartalkaya, et av landets mest kjente skianlegg. Vil du kombinere Bolu med snø, les først om skiferie i Tyrkia, for sesongen er kort og forholdene varierer fra år til år.
Bolu har også varme kilder, og hoteller bygget rundt dem. De er beskjedne sammenlignet med de store kurbyene lenger sør, men de er der. Hva slike anlegg faktisk er, og hva du kan vente deg, står i artikkelen om termalbad og kurbyer.
Mat: kokkene fra Mengen
Bolu har et rykte i Tyrkia som ingen andre provinser har: herfra kommer kokkene. Distriktet Mengen nord i provinsen har sendt kjøkkensjefer til hoteller, restauranter og palasskjøkken i over hundre år, det finnes utdanning for faget på stedet, og lokalt markeres tradisjonen med egen kokkefestival.
Det betyr ikke at Bolu er en gastronomisk destinasjon i seg selv. Byen har ikke én signaturrett du reiser for. Det du får, er solid husmannskost på et jevnt høyere nivå enn du er vant til fra tilsvarende gjennomfartsbyer: gryteretter, kjøttkaker, sopp fra skogene i sesong, og meieriprodukter fra fjellbeitene. Ørret dukker opp på menyene rundt Abant, ofte fra dammer i nærheten.
Uteliv i turistforstand finnes ikke. Bolu er en tyrkisk provinsby med tehus og kebabhus, og oppe ved Abant er baren på hotellet det du har.
Dagsturer herfra
Herfra er du innen rekkevidde av flere ting samtidig. Safranbolu, den osmanske trehusbyen på Unescos liste, ligger et par timer nordøstover og er den beste enkeltutflukten i regionen. Vestover ligger Sapanca og Maşukiye med samme type helgeturisme, bare lavere, grønnere og nærmere Istanbul.
Og så er det kjøreturen i seg selv. Ruten over Bolu-fjellet, ned mot Svartehavet og videre østover langs kysten, er en av de fine strekningene å kjøre i Tyrkia, og den begynner her.
Overnatting
Rundt Abant ligger et lite antall hoteller, fra store anlegg fra en annen tid til mindre trehus og bungalower i skogen. Standarden varierer, og flere av dem har sett bedre dager. I Bolu by finnes vanlige byhoteller til nøkternere priser, og ved Kartalkaya ligger skihotellene som stort sett selges som pakker med heiskort.
Helgeprisene er merkbart høyere enn på hverdager, og i høstfargeukene og i skisesongen bør du sikre deg rom i god tid. Midt i uken utenom sesong kan du nesten spasere inn.
Når bør du dra
Oktober er den korte, opplagte perioden, når bøkeskogene i Yedigöller skifter farge. Mai og juni gir grønt landskap, mye vann og få folk. Juli og august er behagelig kjølig når kysten koker, og det er nettopp derfor tyrkiske familier kommer, så vent folk.
Vinteren er ekte vinter her, med snø, is på veiene og temperaturer godt under null. Det er en del av opplevelsen hvis du kommer for snøen, og en grunn til å velge noe annet hvis du ikke gjør det.
Er stedet noe for deg?
Ja, hvis du kjører mellom Istanbul og Ankara og har en dag til overs, eller hvis du liker skog, kjølig luft og lange turer til fots. Ja, hvis du vil se ferie-Tyrkia uten strand.
Nei, hvis du er på badeferie og lurer på om dette er verdt en avstikker. Det er for langt fra kysten, det er ingen severdigheter i klassisk forstand, og på feil helg er det mest kø. Uten bil blir turen dessuten mer strev enn den er verdt.