Tog i Tyrkia

Det første du bør vite om tyrkiske tog, er hvor de ikke går. Det finnes ingen jernbane til Antalya, ingen til Bodrum, ingen til Marmaris eller Fethiye. Hele Middelhavskysten, altså der de fleste nordmenn feirer ferie, er togfri sone. Skal du dit, står svaret i langdistansebuss eller innenriksfly.

Der skinnene derimot finnes, er de blitt overraskende gode. Høyhastighetstoget mellom Istanbul, Ankara og Konya konkurrerer ut både buss og fly på reisetid dør til dør, og nattogene østover er blant de fineste togturene i denne delen av verden.

Hvem som kjører togene

Jernbanen drives av statlige TCDD, og persontrafikken av datterselskapet TCDD Taşımacılık. Alle billetter, ruter og priser ligger hos dem, både på nett og i appen. Det finnes ingen konkurrerende operatører du trenger å forholde deg til.

Nettet er under kraftig utbygging, og nye strekninger åpner med noen års mellomrom. Sjekk derfor ruteinformasjonen på nytt før avreise i stedet for å stole på en oversikt som er et par år gammel.

Billettprisene er lave, også med tyrkiske øyne. Et høyhastighetstog mellom to storbyer koster typisk mindre enn en bussbillett på samme strekning, og langt mindre enn et fly. Beløpene settes i lira og justeres jevnlig, så sjekk dagens pris i stedet for å stole på et tall.

YHT: høyhastighetstoget

YHT står for yüksek hızlı tren. Nettet er begrenset, men strekningene er nyttige:

Merk deg stasjonen i Istanbul. Togene fra Ankara ender ikke på en sentral hovedstasjon slik du kanskje forventer, men på stasjoner i utkanten, og noen avganger kjører videre gjennom Marmaray-tunnelen under Bosporos. Les hvilken stasjon som står på billetten, og regn inn tiden derfra og inn til der du bor. Med Istanbulkart kommer du videre med Marmaray, metro eller trikk.

Om bord er det tildelte plasser, bagasjehyller, kafévogn og to klasser. Business gir bredere seter og servering, økonomi er fullt brukbar. Togene er punktlige etter tyrkisk standard, og de er stille. Det serveres te og enkel mat fra kafévognen, og prisene der er lave.

Izmir har foreløpig ingen høyhastighetsforbindelse til Ankara. Utbygging pågår, men inntil videre reiser du dit med buss eller fly. Se Izmir for hvordan byen henger sammen ellers.

Nattogene østover

Det er her togreisen i Tyrkia blir en opplevelse i seg selv.

Doğu Ekspresi går fra Ankara til Kars helt øst i landet, en tur på rundt et døgn gjennom Anatolias høysletter, elvedaler og snødekte fjell. Om vinteren er den blitt et fenomen blant unge tyrkere, som reiser for utsiktens skyld alene. Det finnes også en egen turistversjon som går saktere og stopper for besøk underveis. Den selges ut i løpet av kort tid når billettene legges ut.

Van Gölü Ekspresi går fra Ankara mot Tatvan ved Van-sjøen, og Güney Kurtalan Ekspresi sørøstover mot Kurtalan. Begge er lange, rolige og billige. Skal du til Van, er dette den mest minneverdige måten å komme seg dit på, forutsatt at du har tid.

Om bord velger du mellom tre nivåer: pulman er sitteplass, kuşetli er køyeplass i delt kupé, og yataklı er soveplass i kupé med én eller to senger og egen servant. Det finnes spisevogn på de lengste rutene, men ta med mat og vann uansett.

Vær forberedt på at nattogene er langsomme og at forsinkelser er normalt, ikke unntaket. Godstrafikken har prioritet på flere strekninger, og et tog som ligger to timer bak skjema, har ingen som synes det er dramatisk. Reis med den innstillingen, så blir turen bedre.

Om vinteren er landskapet det beste argumentet for å dra: snø over høysletta, frosne elver og småstasjoner der noen står og selger te på perrongen. Om sommeren er den samme strekningen tørr, brun og vesentlig varmere i kupeen.

Slik bestiller du

Billettene legges ut i et begrenset vindu før avgang, typisk et par uker. For YHT er det som regel nok å bestille noen dager i forveien, bortsett fra på fredager, søndager og i høytidene. For nattogene østover er situasjonen en helt annen: de populære avgangene er borte i løpet av minutter.

Sett en påminnelse til den dagen billettene legges ut, og vær klar. Sjekk salgsvinduet på TCDDs egne sider i god tid, siden reglene endres.

Bestillingen krever navn og et identitetsnummer. Som utenlandsk reisende bruker du passnummeret, og skjemaet har et eget valg for det. Enkelte utenlandske kort blir avvist av betalingsløsningen. Skjer det, kjøper du billetten i luken på stasjonen mot pass, og det går fint så lenge det er plass igjen.

Ta med passet på reisen. Det kontrolleres sammen med billetten, særlig i øst.

På stasjonen

Tyrkiske jernbanestasjoner heter gar eller istasyon, og de større er langt roligere steder enn otogaren. Det er sikkerhetskontroll med bagasjeskanner ved inngangen på de fleste stasjoner, så kom et kvarter før avgang, ikke to minutter.

Ankara har to anlegg som henger sammen: den gamle Ankara Gar og den nyere YHT-terminalen ved siden av. Skal du videre i byen, ligger metroen rett ved. Se Ankara for hvordan resten av hovedstaden henger sammen.

Perrongene er ikke alltid skiltet på engelsk, men avgangstavlene har togets navn og nummer, og personalet peker gjerne. Toget står som regel klart en stund før avgang, og vognnummeret står på siden av vognen.

Det finnes ikke bagasjegrense i praksis, men det finnes plassbegrensning. Store kofferter må stå i hyllene i vognendene, og på nattogene i en trang kupé. Reiser du østover med to store kofferter, får du et problem.

Lokaltog du faktisk får bruk for

Utenom fjerntogene finnes noen lokale strekninger som er nyttige for reisende:

• Marmaray i Istanbul, som går gjennom tunnelen under Bosporos og binder sammen den europeiske og den asiatiske siden. Betales med Istanbulkart.
• İZBAN i Izmir, som strekker seg fra nord for byen og sørover mot flyplassen og videre.
• Başkentray i Ankara, som er byens egen pendlerlinje gjennom sentrum.

Disse er billige, hyppige og lette å bruke, og de er langt raskere enn å sitte i bilkø. De betales med byens eget reisekort, ikke med kontanter, og de har samme sikkerhetskontroll ved inngangen som metroen.

I tillegg finnes noen regionale strekninger med nostalgisk verdi, blant annet mellom Adana og Mersin og videre langs Çukurova-sletten. De går sjelden, men de er billige og fulle av lokalt liv, og de tar deg til steder ingen turistbuss stopper.

Når toget er riktig valg

Toget vinner på strekningen Istanbul til Ankara, der reisetiden dør til dør er kortere enn med fly når du regner inn flyplassene. Det vinner klart mellom Ankara og Konya, som er en kort og behagelig tur til Konya. Og det vinner alltid for den som synes reisen er en del av ferien.

Toget taper der det ikke finnes skinner, altså på store deler av kysten, og det taper på lange strekninger der flyet gjør på halvannen time det toget bruker et døgn på. Setter du sammen en rundtur, ser du avveiningene i ti dagers rundreise i Tyrkia.

Ett siste råd: ikke planlegg en stram overgang fra nattog til fly samme morgen. Togene i øst kommer inn når de kommer inn, og et tog som er tre timer forsinket, er ikke en historie noen på stasjonen finner oppsiktsvekkende. Legg inn en natt i byen du ankommer, så blir forsinkelsen en anekdote i stedet for en tapt flybillett.