I Istanbul avgjør bydelen ferien mer enn hotellet gjør. Byen er stor, kupert og treg å krysse, og et rom som ser sentralt ut på kartet kan ligge tre kvarter og to omstigninger fra det du kom for å se. Denne artikkelen handler om selve valget: hva bydelene koster i forhold til hverandre, hvor lang tid du bruker inn til severdighetene, og hvor stille eller livlig det er utenfor vinduet ditt om kvelden.
Byen som helhet er beskrevet i byguiden til Istanbul, og severdighetene ligger samlet i oversikten over attraksjonene i Istanbul. Her holder vi oss til hvor du legger hodet.
Tre spørsmål som avgjør det meste
Før du sammenligner bydeler, svar på disse:
- Hvor mange netter? Under fire netter taler mye for å bo midt i det historiske laget. Over en uke blir det slitsomt å bo i et strøk som tømmes klokken ni.
- Hvor mye pendling tåler du? Hver kilometer i Istanbul koster mer tid enn du tror. En halvtime hver vei, to ganger om dagen, blir en time av ferien.
- Hva skal kvelden være? Restaurant og hjem, eller barer til langt på natt? Bydelene svarer helt ulikt på det, og de kan ikke bytte rolle.
Sultanahmet
Her bor du inne i selve severdigheten. Hagia Sophia, Den Blå Moské og Basilica Cistern ligger innenfor gangavstand, og trikkelinjen T1 går rett gjennom kvartalene og videre mot Grand Bazaar og Eminönü. Fordelen merkes om morgenen: du står i køen før dagsturbussene kommer, og du kan gå hjem og hvile midt på dagen uten å bruke transporttid på det.
Prisen er den mest sammensatte i byen. Du betaler et tydelig beliggenhetstillegg, og du får ofte mindre rom og eldre bygg for pengene enn i nyere strøk. Kveldene er stille, av og til for stille: når dagsturistene har dratt, står du igjen med restauranter som lever av gjester som aldri kommer tilbake, og med tepperselgere som kjenner igjen usikkerheten din på ti meters hold. Egen strand finnes ikke, dette er ikke en badeby.
Sultanahmet er riktig for tre til fire netter med tett program, og for reisende som vil rekke mye på kort tid. Skal du bli en uke, blir det trangt.
Beyoğlu, Galata og Karaköy
Den andre klassiske basen ligger på nordsiden av Gullhornet, i kvartaler der gamle handelsgårder er blitt kafeer, gallerier og småhoteller. Du har İstiklal-gaten, Galatatårnet og et utvalg av spisesteder som lever av byen selv, ikke av turistene alene.
Til gamlebyen bruker du et kvarter til tjue minutter, enten med trikken fra Karaköy eller til fots over Galatabroen hvis du liker å gå. Prisnivået ligger omtrent på linje med Sultanahmet, men du får som regel nyere standard for det samme.
To ting bør du vite. Bakkene ned mot Karaköy er bratte på ordentlig, og du går dem flere ganger om dagen. Og lyden fra sidegatene rundt İstiklal og Asmalımescit holder på til langt utover natten, særlig fra torsdag til søndag. Be om rom mot bakgård, og les nøye hvor i bydelen hotellet faktisk ligger. Forskjellen på en gate i Cihangir og en gate rett bak İstiklal er forskjellen på å sove og ikke sove.
Beşiktaş
Den undervurderte basen. Bydelen ligger ved vannet nord for Dolmabahçe, har egen fergeterminal med avganger over til den asiatiske siden, og et markeds- og gatekjøkkenmiljø som lever av studenter og kontorfolk. Du er tett på Bosporos uten å betale utsiktstillegget de tar lenger nord.
Inn til gamlebyen tar du trikken fra Kabataş, eller ferge og videre til fots. Regn med tjue til tretti minutter dør til dør. Prisnivået ligger et hakk under de to første, og du får hverdag på kjøpet: bakerier, fiskehandlere og et folkeliv som ikke er satt opp for deg.
Kveldene er livlige uten å være støyende på klubbnivå. Det er fullt i gatene til over midnatt, men det er folk som spiser og drikker te, ikke utesteder med basslyd. Ulempen er trafikken på kystveien, som går rett gjennom bydelen og aldri blir stille. Rom mot sjøen betyr ofte rom mot fire kjørefelt.
Kadıköy på den asiatiske siden
Her ligger prisene lavest av de fire, og forskjellen merkes på hotellregningen gjennom hele oppholdet. Til gjengjeld binder du deg til fergen eller Marmaray hver eneste gang du skal til gamlebyen, og det er en beslutning du tar hver morgen. Overfarten til Eminönü tar rundt tjue minutter og er byens fineste transportstrekning, men den går ikke når du vil, den går når den går.
Bydelen er delt i to stemninger. Kvartalene rundt fiskemarkedet er tettpakket med meyhaner og folk, og det er høylytt til sent. Moda-siden, ti minutters gange sørover, har rolige gater ned mot sjøen og en helt annen kveld. Bestiller du i Kadıköy uten å vite hvilken av de to du havner i, gambler du.
Kadıköy passer for gjengangere, for lengre opphold og for reisende som heller vil bo et sted enn å bo ved en severdighet. Det passer dårlig for tre netter med Topkapı-palasset og Grand Bazaar på programmet.
Et femte alternativ dukker opp for dem som sammenligner priser: forretningsstrøkene rundt Şişli og Nişantaşı. Der er hotellene større og nyere enn du får betalt for lenger sør, særlig i helgene når kongressgjestene har reist hjem, og metrolinjen sørover gir deg gamlebyen med én omstigning. Det du ikke får, er noe å gå ut i. Kvartalene er kontorer og butikkgater, og når butikkene stenger, er det ikke mye igjen. Regn det som et prisvalg, ikke som et opplevelsesvalg.
Bydelene side om side
| Bydel | Passer for | Prisnivå | Til Sultanahmet | Kveldene |
|---|---|---|---|---|
| Sultanahmet | Første besøk, tre til fire netter | Høyest for standarden du får | Gangavstand | Stille etter at bussene drar |
| Beyoğlu og Galata | Par, kafeliv, sen kveld | Høyt, men nyere rom | 15–20 min med trikk | Livlig til langt på natt |
| Beşiktaş | En uke, hverdag ved vannet | Middels | 20–30 min | Fullt, men uten klubbstøy |
| Kadıköy | Gjengangere, lange opphold | Lavest av de fire | 30–40 min med ferge | Meyhane-liv rundt markedet, stille i Moda |
| Şişli og Nişantaşı | Mest hotell for pengene | Lavt til middels | 25–35 min med metro | Kontorby, lite som skjer |
Områdene folk booker og angrer på
Laleli og Aksaray dukker stadig opp i søk som «sentralt i gamlebyen». Rent geografisk stemmer det, men kvartalene er bygget rundt engroshandel med tekstil, gatene er slitne, og kveldene er ikke hyggelige å gå i. Prisen er lav av en grunn.
Det samme gjelder hoteller som markedsfører seg som Istanbul, men ligger i Bayrampaşa, Zeytinburnu eller enda lenger ut. Sjekk alltid hvilken metrostasjon eller hvilket trikkestopp som er nærmest, og hvor mange minutters gange det er dit. Fem hundre meter i flatt terreng og fem hundre meter opp en bakke i tretti grader er ikke det samme.
Til slutt: rom med «Bosporos-utsikt» i de nedre etasjene langs kystveien. Utsikten er der, men det er de fire kjørefeltene også.
Flyplassen hører med i regnestykket
Istanbul har to store flyplasser på hver sin side av byen, og valget av bydel bør ta hensyn til hvilken du lander på. Lander du på den store flyplassen nordvest på den europeiske siden, ligger både Sultanahmet og Beyoğlu grei til, se veien fra Istanbul lufthavn til sentrum. Lander du på Sabiha Gökçen sørøst på den asiatiske siden, er Kadıköy nesten hjemme, mens et hotell i gamlebyen betyr at du skal tvers gjennom hele byen. Detaljene står i artikkelen om veien fra Sabiha Gökçen til sentrum.
Har du bare en natt eller to mellom to fly, gjelder andre regler enn for en ferie. Det er behandlet i artikkelen om mellomlanding i Istanbul.
Hvem bør velge hva
- Første besøk, tre til fire netter: Sultanahmet. Du får mest ut av kort tid, og programmet ditt ligger uansett i gangavstand. Ruten står i fire dager i Istanbul.
- Par uten barn, som vil ut om kvelden: Beyoğlu, Galata eller Karaköy. Be om bakgård.
- En uke eller mer: Beşiktaş. Du får både nærhet til vannet og en hverdag rundt deg.
- Andre eller tredje besøk, eller stramt budsjett: Kadıköy. Regn med fergen som en del av dagen, ikke som et hinder.
- Med barn og mye bagasje: velg nær et trikke- eller metrostopp uansett bydel. Brostein og trapper er den virkelige fienden.
Uansett hvor du havner, kjøp Istanbulkart med en gang og fyll på rikelig. Kortet gjelder på metro, trikk, buss og ferge, og gjør det billig å bo litt lenger unna. Hvordan båtrutene henger sammen, står i oversikten over ferger og båtruter.