Ayvalık ser ikke ut som resten av tyrkisk kyst. Husene i gamlebyen er høye og smale, bygget i grå stein med karnapper og jernbalkonger, og de står tett langs brolagte gater som klatrer oppover fra havnen. Flere av moskeene har klokketårn. Det er ingen tilfeldighet: de var kirker først.
Byen het Kydonies og var i praksis gresk fram til folkeutvekslingen mellom Hellas og Tyrkia i 1923. Da flyttet grekerne ut, og muslimske familier fra Hellas, særlig Kreta og Lesvos, flyttet inn i de samme husene. Den historien ligger over hele byen, i arkitekturen, i maten og i det faktum at Lesvos ligger så nær at du ser øya fra strandpromenaden.
Dette er ikke et charterreisemål. Hit kommer tyrkere fra Istanbul og Izmir, og de kommer for olivenolje, fisk, gamle hus og en øy over en bro. Vil du ha bassengområde og armbånd, er du feil sted.
Slik kommer du deg dit
Ayvalık ligger på nordkysten av Egeerhavet, i Balıkesir-provinsen. Nærmeste flyplass er den lille terminalen ved Edremit, rundt tre kvarter unna med bil, men tilbudet der er begrenset og i hovedsak innenriks.
I praksis kommer de fleste nordmenn via Izmir, rundt to og en halv time sørover langs motorveien. Terminalen, transport inn til byen og bilutleien er beskrevet hos Flyplassguiden. Fra Istanbul tar bilturen rundt fem til seks timer.
Langdistansebussene går hyppig både fra Izmir og Istanbul, og bussterminalen i Ayvalık ligger et stykke utenfor sentrum. Regn med en kort dolmuş- eller taxitur den siste biten. Inne i selve gamlebyen vil du uansett gå. Gatene er smale, bratte og brolagte, og å parkere der er en øvelse i tålmodighet.
Fra havnen går det ferge over til Mytilini på Lesvos. Overfarten er kort, og dette er det nærmeste punktet mellom Tyrkia og en gresk øy av noen størrelse. Avgangene varierer med sesong og operatør, og du trenger pass. Sjekk oppsatte tider og innreisekrav i god tid, og les mer om hvordan sjøtransporten i landet fungerer under ferger og båtruter.
Gamlebyen og den greske arven
Det beste du gjør i Ayvalık er å gå deg vill i kvartalene bak havnen. Gatene er trange nok til at to biler ikke møtes, og husene har en detaljrikdom du ikke finner i nyere tyrkiske byer: portaler i hugget stein, smijernsrekkverk, doble dører.
Flere av de gamle kirkebygningene står fortsatt. Noen ble tatt i bruk som moskeer etter 1923 og har fått minaret satt på det gamle klokketårnet, andre er restaurert og drives i dag som museum eller kulturhus. Går du inn i en av dem, ser du romformen fra en ortodoks kirke under det islamske interiøret. Det finnes ikke mange steder i Tyrkia der de to lagene ligger så åpent oppå hverandre. Mer om denne delen av landets historie står under kirker og kristen arv i Tyrkia.
Er du inne i et bygg som fortsatt brukes som moské, gjelder de vanlige reglene om påkledning, skotøy og bønnetider.
Vær forberedt på at gamlebyen ikke er gjennomrestaurert. Flere bygg står tomme, med gress i takrennene og planker for vinduene. Noen synes det er sjarmerende forfall, andre synes det er trist. Begge deler er riktig.
Oliven og olivenolje
Det er oliven som har betalt for byen. Åsene rundt Ayvalık er dekket av lunder, og Ayvalık-oliven er en egen sort som brukes både til spisefrukt og til olje. Langs innfartsveiene ligger presserier og fabrikker, noen av dem i gamle steinbygninger med høye skorsteiner, og i sesongen kjenner du lukten av pressemasse i luften.
Butikkene i sentrum selger olje, olivensåpe og innlagte oliven, og flere av produsentene tar imot besøkende. Skal du kjøpe olje med hjem, se etter høstår og opprinnelse på flasken, og smak før du kjøper hvis du får muligheten. Husk at flytende varer ikke kan ligge i kabinbagasjen i vanlige mengder, så olje må i innsjekket koffert, godt pakket.
Cunda over broen
Rett utenfor byen ligger Cunda, også kalt Alibey Adası, forbundet med fastlandet gjennom en veifylling. Det er øya som gjør Ayvalık til et reisemål og ikke bare en pen by.
Cunda har den samme greske husrekken som fastlandet, men strammere: en rad steinhus langs kaien, fiskerestauranter side om side, og en gammel kirke oppe i landsbyen som er restaurert og i dag brukes som museum. Bak landsbyen ligger åsene med vindmøller og et utsiktspunkt der halve øygruppen breier seg ut under deg.
Kveldene på Cunda er byens hovedattraksjon: fisk, meze og rakı ved lange bord ved vannet. Det er en institusjon, og det er dyrere enn tilsvarende måltider i innlandet. Hva som hører sammen på et slikt bord, står beskrevet under rakı.
Ærlig advarsel: i helgene i juli og august er Cunda proppfull. Kaien er en eneste kø, restaurantene krever reservasjon, og bilen din havner langt unna. Kommer du midt i uken eller utenom høysommeren, er det et helt annet sted.
Strendene
Selve Ayvalık har ingen badestrand. Byen ligger mot en havn, ikke mot åpent hav. Badingen foregår ved Sarımsaklı noen kilometer sør for sentrum, en lang sandstrand med hoteller, kiosker og solsenger.
Vær forberedt på hva Sarımsaklı er. Sanden er fin og vannet grunt, men bebyggelsen bak er tett, litt sliten og bygget for tyrkisk innenlandsturisme på syttitallet og fremover. Det er ikke pent. Det er heller ikke dyrt. Reiser du med barn som må ha sand, bor du her og tar dolmuş inn til gamlebyen om kvelden.
Utenfor ligger Ayvalık-øyene som naturpark, med bukter du når med båt. Fra havnen går det dagsturbåter i sesongen, med bading og lunsj om bord. Sjekk hvilke øyer turen faktisk innom før du booker, for utvalget varierer.
Mat
To ting må du få med deg. Det ene er fisken. Nordlige Egeerhavet har et annet utvalg enn Middelhavskysten, og sardiner er en lokal spesialitet, ofte servert som papirtynne fileter eller grillet hele. Hva som er i sesong når, står under fisk og sjømat i Tyrkia.
Det andre er Ayvalık tostu, en grillet smørbrød pakket med ost, pølse, salami, pickles og ketchup, presset flat i en jernpresse. Den har spredt seg til hele landet og bærer byens navn overalt. Her er den frokost, lunsj og nattmat, og den koster en brøkdel av et restaurantmåltid.
Dagsturer herfra
Nordover, rundt en time unna, ligger Assos med Athenatempelet på klippen og utsikt til Lesvos. Videre samme vei kommer du til Çanakkale og Troja.
Sørover ligger Bergama med akropolisen i Pergamon, en drøy time unna og lett å gjøre på en dag. Fortsetter du sørover, kommer du til Izmir og videre til de store ruinbyene på egeerkysten.
Overnatting
Valget står i praksis mellom tre ting, og de gir helt ulike ferier.
- Butikkhotell i gamlebyen eller på Cunda. Gamle steinhus som er pusset opp, ofte med få rom, innhage og frokost på taket. Dyrest, penest og nærmest alt du kom for. Til gjengjeld er rommene små, trappene bratte og gatestøyen om kvelden reell.
- Strandhotell i Sarımsaklı. Billigere, større, med basseng og sand rett utenfor. Standarden er stort sett enkel, og du må ta dolmuş eller taxi inn til byen for å spise godt.
- Leilighet. Mye av byen leies ut, særlig utenfor høysesongen, og det lønner seg hvis dere er flere eller blir værende mer enn noen netter.
All inclusive er sjeldent her, og de store kjedene er fraværende. Til gjengjeld betyr det at du spiser ute hver kveld, noe som er hele poenget med å bo i Ayvalık.
Når bør du dra
Mai, juni og september er best. Da er sjøen badbar, temperaturen behagelig og byen ikke overfylt. Denne delen av Egeerhavet er litt kjøligere enn kysten lenger sør, og sesongen i sjøen er tilsvarende kortere.
Juli og august er varmt og fullt, særlig i helgene. Oktober er stille og fin, og det er også da olivenhøsten begynner å merkes. Om vinteren regner det, mange spisesteder på Cunda stenger, og fergen går sjeldnere.
Er Ayvalık noe for deg?
Ja, hvis du liker gamle byer, lange middager og en historie som fortsatt er synlig i murveggene. Ja, hvis du har leiebil og vil kombinere med ruinene nordover.
Nei, hvis du vil ha hotellstrand utenfor døren, all inclusive eller direktefly fra Norge. Da er kysten rundt Kuşadası et enklere valg, med langt kortere vei fra flyplassen.