Foça er stedet folk fra Izmir kjører til når de vil ha havluft og fisk uten å bruke en hel dag på veien. Byen ligger drøyt sytti kilometer nordvest for storbyen, på en halvøy som stikker ut i Egeerhavet, og består i praksis av en bukt med restauranter, en genovesisk festning og noen hundre lave hus i oker, rosa og lyseblått. Det tar en ettermiddag å se hele stedet. Det er nettopp derfor det fungerer.
Ikke reis hit for strendene. De er små og få inne i selve byen, og skal du bade skikkelig, må du kjøre. Reis hit for havnepromenaden, for båtturen ut til øyene og for at det fortsatt bor fiskere i en by som lever av turisme.
Byen som har navn etter selen
I antikken het stedet Phokaia, og fokaierne var blant de dyktigste sjøfolkene i den greske verden. Det var herfra kolonistene dro som grunnla Massalia, byen vi i dag kjenner som Marseille, rundt år 600 før vår tidsregning. De la også byer i Spania og på Korsika. En by på denne størrelsen har altså satt spor i tre andre land.
Navnet kommer fra det greske ordet for sel. Middelhavsmunkesel lever fremdeles i farvannene utenfor, i huler langs de bratte klippene, og hele kysten her er vernet som særskilt miljøbeskyttet område nettopp på grunn av den. Arten er en av de sjeldneste selartene i verden, og du skal ikke regne med å se den. Sjansen er størst tidlig på morgenen fra båt, og båtførerne holder avstand til hulene med vilje. Skjer det, har du sett noe svært få har sett.
Eski Foça og Yeni Foça
Det du kommer for heter Eski Foça, gamle Foça, og det er her havnen, festningen og restaurantene ligger. Byen har to bukter. Küçükdeniz, den lille sjøen, er fronten mot turistene: promenade, fiskerestauranter side om side, fargede hus og fiskebåter som ligger med baugen mot kaia. Büyükdeniz, den store sjøen, er den arbeidende havnen med marina og litt mindre pynt.
Rundt tjue kilometer nordøstover ligger Yeni Foça, nye Foça, som er mindre, roligere og mest består av sommerhus. Der er det flere brukbare strender og langt færre restauranter. Mange leier hus i Yeni Foça og kjører inn til Eski Foça for å spise.
Eski Foça er medlem i Cittaslow, nettverket av småbyer som forplikter seg til å holde tempoet nede, verne lokal mat og håndverk og begrense trafikk og reklame. I praksis merker du det på at fasadene er malt etter en plan, at ingen bygger høyt, og at det er lite av kjedene du ser overalt ellers.
Hva du faktisk ser
- Beşkapılar, festningen ved havnen, ble bygget av bysantinerne og gjort om av genoveserne. Navnet betyr de fem portene. Den brukes til utstillinger og arrangementer, og murene er en fin ramme rundt havnen selv om du ikke går inn.
- Taş Ev, steinhuset, ligger like utenfor byen langs veien mot Izmir. Det er en gravmonument hugget i fjellet i persisk tid, over to tusen år gammelt, og det står helt for seg selv i landskapet. Folk kaller det også Şeytan Hamamı, djevelens bad.
- Vindmøllene på høyden over byen gir den beste utsikten over begge buktene. Gå opp sent på dagen.
- Sirenklippene ute i havet er de klippene lokal tradisjon knytter til sirenene i Odysseen. Om historien holder er en annen sak, men klippene er dramatiske, og båtturene går forbi dem.
Båtturen ut til øyene er det ene du bør sette av en dag til. Båtene går fra havnen om morgenen i sesongen, runder holmene utenfor, stopper for bading på dypt vann og serverer som regel lunsj underveis. Prisene settes for sesongen og avtales på kaia, så spør flere båter før du bestemmer deg. Utenfor sommeren går det få eller ingen turer.

Bading, vind og en advarsel
Inne i byen bader du fra plattinger og små viker, ikke fra sandstrender. De brukbare strendene ligger langs kystveien sør for byen, mot Izmir, og nordover mot Yeni Foça. Flere av dem drives som strandklubber med solsenger og inngangspenger. Vannet er klart og forholdsvis kjølig, for her er det åpent hav.
Det er verdt å vite at Foça har en stor marinebase, og at deler av kysten rundt byen derfor er militært område med ferdselsforbud. Det er skiltet, og du skal ta det på alvor. Fotografering mot militære anlegg er noe du rett og slett lar være med, noe som også gjelder ellers i landet, se artikkelen om fotografering i Tyrkia.
Om sommeren blåser nordvestvinden inn på ettermiddagen. Den gjør varmen til å holde ut, men den lager også krapp sjø, og den er grunnen til at Foça har et aktivt seilmiljø. Skal du ligge på stranden i vindstille, er ikke dette kysten din.
Mat og kvelder
Fiskerestaurantene ligger på rekke langs Küçükdeniz, og de har omtrent samme meny. Fisk selges etter vekt, du velger fra disken, og du bør be om å se den veid og få prisen bekreftet før den grilles. Sesongen bestemmer hva som er godt: småfisk om høsten, blekksprut og reker ellers. Til dette hører et bord med kalde småretter, og hvordan de settes sammen står i artikkelen om meze. Egeerkysten er også landets område for ville urter og grønnsaker i olivenolje, så be om dagens otlar hvis du ser andre bord ha dem.
Drikken til dette er rakı, og skikken rundt den er en egen artikkel: rakı. Uteliv utover restaurantene finnes det lite av. Noen barer med musikk langs promenaden, et par kafeer som holder åpent sent, og så er det slutt. Foça er en spiseby, ikke en festby.

Slik kommer du deg dit
Nærmeste flyplass er Izmir, rundt nitti kilometer unna og halvannen time med bil. Terminalinformasjon og transport finner du hos Flyplassguiden om Izmir lufthavn. Fra Izmir går det busser til Foça gjennom dagen, og turen tar rundt halvannen time avhengig av trafikken inn og ut av storbyen. Rutetidene endres med sesongen, så sjekk samme dag. Inne i byen går du overalt, men skal du til strendene eller til Yeni Foça, trenger du bil eller lokalbuss. Hvordan minibussystemet fungerer står i artikkelen om dolmuş og lokalbuss.
Foça kombineres lett med resten av kysten. Izmir er en time unna, Bergama med akropolisen ligger en drøy time nordover, og Çeşme og Alaçatı ligger på neste halvøy sørvestover.
Når bør du dra
Mai, juni og september er de gode månedene. Da er været stabilt, restaurantene har åpent og du får bord uten å vente. Juli og august er tyrkisk ferietid, og da fylles byen opp i helgene, spesielt fra fredag ettermiddag. Kommer du i august, bør du bo her og ikke prøve å komme som dagsturist. Fra november til mars er det stille: mange steder stenger, båtturene slutter å gå, og byen blir en småby med fiskere og vind. Da er den fin på en helt annen måte, men du skal ikke regne med å bade.
Er stedet noe for deg?
Foça passer for deg som vil ha to netter med havn, fisk og korte avstander, eller som har base i Izmir og vil ut av byen. Det passer for par og for folk som liker å gå. Det passer dårlig som en hel ukes badeferie med barn: strandtilbudet i byen er tynt, du er avhengig av bil for å komme til de gode vikene, og det er ingen hotellanlegg med basseng og barneklubb her. Skal du ha det, ligger charterkysten lenger sør.