Midt i Didim, omgitt av kafeer, teppebutikker og helt vanlig trafikk, ligger et av de største templene antikken forsøkte å bygge. Du ser søylene fra bordet der du sitter. Det er en merkelig kombinasjon, og den sier det meste om stedet: Didim har en verdensarvklasse ruin i sentrum, en av de beste barnestrendene i landet fire kilometer unna, og et sentrum som ellers ser ut som en tyrkisk drabantby fra 2005.
Det er ikke et sted du reiser til for arkitekturens skyld. Det er et sted du reiser til fordi vannet er grunt og varmt, prisene er lavere enn i Bodrum, og fordi du kan gå fra stranden til et orakelhelligdom på et kvarter.
To steder i ett: Didim og Altınkum
Navnene brukes om hverandre, men det er to områder. Didim sentrum ligger på høyden med tempelet, butikkene, markedet og de fleste som bor her fast. Altınkum ligger nede ved sjøen fire kilometer sørover, og det er der hotellene, leilighetene, barene og stranden er. Kommer du på ferie, bor du nesten helt sikkert i Altınkum. Navnet betyr gyllen sand.
Mellom de to går det dolmuş hele dagen, hele døgnet i høysesongen, og turen tar under ti minutter. Hvordan minibussene fungerer, med stopp på signal og betaling til sjåføren, står i artikkelen om dolmuş og lokalbuss.
Litt lenger nord ligger D-Marin, en av de største lystbåthavnene i landet, med restauranter og en liten bukt ved siden av. Det er den peneste delen av kommunen, og verdt en kveld selv om du ikke eier båt.
Apollon-tempelet i Didyma
Helligdommen het Didyma i antikken, og den var aldri en by. Den var et orakel, det viktigste i Lilleasia, og i betydning regnet nest etter Delfi. Presteskapet svarte på spørsmål fra byer og enkeltpersoner, og svarene ble hugget i stein.
Tempelet slik du ser det i dag ble påbegynt rundt tre hundre år før vår tidsregning. Planen var 122 søyler i dobbel rekke rundt hele bygget, hver over nitten meter høy. Det ble arbeidet på det i flere hundre år, og det ble aldri ferdig. To søyler står fortsatt i full høyde, resten ligger på bakken i skiver som veltede myntstabler, og bare det gir en bedre følelse av dimensjonene enn en ferdig bygning ville gjort.
Tre ting bør du se etter når du er inne på anlegget:
- Medusa-hodet som ligger på bakken nær inngangen. Det satt opprinnelig oppe i frisen, det er blitt selve symbolet på Didim, og du finner det igjen på alt fra skilt til t-skjorter.
- De to skrå tunnelene som fører fra forhallen ned til den åpne, innerste gårdsplassen. Det var her de som skulle spørre orakelet gikk inn, og hvelvet over hodet er intakt.
- Byggetegningene som er risset inn i veggene inne i gårdsplassen. Steinhoggerne tegnet søyleprofiler i full skala rett på muren for å ha noe å måle etter. De er svake og krever godt sidelys, men de er der.
Fra Milet gikk det en hellig prosesjonsvei på rundt sytten kilometer hit, kantet med statuer av sittende figurer og løver. En del av strekningen er gravd fram, og flere av statuene ble fraktet til London på 1800-tallet. Anlegget ligger i sentrum og krever ikke mer enn en time, men gå tidlig på dagen eller sent på ettermiddagen. Det er lite skygge mellom steinene.
Stranden
Altınkum-stranden er en bue på rundt en kilometer med fin, lys sand, og bunnen skrår så slakt at du kan gå langt ut før vannet når midjen. Bukten ligger i le, bølgene er små de fleste dager, og det er derfor stedet har bygget hele sin eksistens på barnefamilier. Er du på jakt etter et sted der de minste kan gå uti alene, er dette blant de tryggeste valgene på hele kysten. Mer om hva ulike hoteller tilbyr står i artikkelen om familiehotell i Tyrkia.
Baksiden er trengselen. I juli og august ligger solsengene i rader helt ned til vannkanten, og du må ut tidlig for å få plass i første rekke. Vil du ha mer luft, tar du dolmuş til Akbük eller Mavişehir litt lenger unna, der utbyggingen er mindre og strendene mindre kjente. Stranden vender vestover, så solnedgangen går rett i sjøen foran deg. Flere alternativer langs kysten finner du i oversikten over strender og badeliv.
Det britiske preget
Didim har siden begynnelsen av 2000-tallet hatt en av de største britiske utflytterkoloniene i Tyrkia. Det merkes umiddelbart. Menyene er på engelsk før de er på tyrkisk, du finner engelsk frokost hele dagen, søndagsstek, puber som viser Premier League og eiendomsmeglere med skilt i vinduet på engelsk. En del av bebyggelsen er leiligheter bygget for det markedet.
Om dette er et pluss eller et minus avhenger helt av hva du er ute etter. Er du komfortabel med at alle snakker engelsk og at prisene er lave, fungerer det godt. Leter du etter en tyrkisk småby med fiskere og teselskaper, er du på feil sted, og da bør du heller vurdere Kuşadası eller de mindre stedene på Egeerhavskysten. Det tyrkiske Didim finnes, men det ligger oppe i sentrum rundt tempelet og på ukemarkedet, ikke nede i strandgaten.
Dagsturer: Milet, Priene og Bafa
Didim ligger i et av de tettest pakkede antikkområdene i landet, og de tre nærmeste stedene henger sammen som en fast runde.
| Sted | Avstand fra Didim | Hva du ser |
|---|---|---|
| Milet | Rundt 25 kilometer | Et enormt romersk teater, byen til Thales, og en tidlig osmansk moské ved siden av |
| Priene | Rundt 40 kilometer | Hellenistisk by i terrasser under fjellet, med Athena-tempel og bratte gater |
| Bafa-sjøen | Rundt 55 kilometer | Innsjø som en gang var havbukt, med ruinbyen Herakleia på bredden |
Alle tre lå ved havet i antikken. Elven Menderes har fylt hele bukten med slam og skjøvet kystlinjen kilometervis vestover, og det er derfor havnebyene nå ligger i innlandet. Ruinene besøkes vanligvis samlet på en dag med leiebil eller organisert tur. Vil du legge dem inn i en lengre reise, er ruinruten langs Egeerhavet et naturlig utgangspunkt, og Selçuk neste stopp nordover.
Slik kommer du deg hit
Nærmeste flyplass er Bodrum, rundt halvannen time unna med bil, og de fleste charterpassasjerene til Didim lander der. Praktisk informasjon om terminalen finner du hos Flyplassguiden om Bodrum lufthavn. İzmir er det andre alternativet, rundt to og en halv time nordover, med flere ruter og oftere avganger.
Med buss går veien via Söke, som er knutepunktet i området. Derfra er det hyppige dolmuşer til Didim. Kuşadası ligger rundt sytti kilometer nordover, og bussturen tar drøyt en time.
Mat, marked og kvelder
Spisestedene langs strandpromenaden i Altınkum konkurrerer på pris og engelskspråklig meny, og kvaliteten varierer mye fra hus til hus. Vil du spise bedre, går du opp til sentrum eller ut til marinaen, der fiskerestaurantene selger dagens fangst etter vekt. Be alltid om at fisken veies foran deg og at prisen bekreftes før den legges på grillen.
Ukemarkedet er verdt å planlegge etter. Det fyller flere gater med frukt, ost, oliven, krydder og tekstiler, og det er der du finner det tyrkiske Didim tydeligst. Spør på hotellet hvilken dag markedet faller på, for datoen varierer mellom Didim sentrum og nabolagene rundt.
Utelivet er familievennlig og engelskspråklig: barer med musikk, karaoke og storskjerm, ikke nattklubber. De som vil ha lange netter drar som regel til Bodrum.
Når du bør reise
Sesongen går fra mai til oktober, og det er en ekte sesong: i november stenger store deler av strandgaten, og mange av de britiske beboerne reiser hjem for vinteren. Juni og september er de beste månedene, med varmt vann og halve trengselen. Juli og august er varme, fulle og billigst å booke tidlig.
Skal du bare ha sol, sand og lave priser, holder en uke. Vil du bruke ruinene rundt, trenger du bil og et par dager til.