Assos er to steder, og det ligger to kilometer og et par hundre høydemeter mellom dem. Oppe på klippen ligger landsbyen Behramkale, bygget av grå stein rundt restene av et gresk tempel. Nede ved vannet ligger İskele, en havn på størrelse med et lite torg, der gamle lagerbygninger er gjort om til hoteller og fiskerestauranter. Veien ned er så bratt og smal at du kjenner det på bremsene.
Dette er ikke et badested. Kysten er stein, det finnes ikke et eneste stort hotellanlegg, og hele stedet har færre senger enn ett middels charterhotell i Alanya. Til gjengjeld har du en av de vakreste utsiktene på hele Egeerhavskysten, og en ruin der Aristoteles faktisk underviste. Passer stedet deg, blir du lenger enn du planla.
Slik kommer du deg dit
Assos ligger på sørkysten av Troas-halvøya i Çanakkale-provinsen, rundt 80 kilometer sør for Çanakkale by. Regn halvannen time med bil derfra. Nærmeste flyplass med utenlandsruter er Izmir, og den turen tar tre og en halv til fire timer nordover. Både Çanakkale og Edremit har innenlandsflyplasser med få avganger, så for de fleste nordmenn blir Izmir det praktiske valget. Praktisk informasjon om terminaler og transport inn til byen finner du hos Flyplassguiden om Izmir lufthavn.
Uten bil kommer du deg til distriktsbyen Ayvacık med langdistansebuss, og videre de siste tjue kilometrene med dolmuş. Avgangene er få utenom sommeren, og du står fort fast. Assos er et sted du bør ha egen bil til, ikke minst fordi alt det fine i nærheten ligger spredt langs kysten. Har du ikke kjørt i Tyrkia før, er det verdt å lese om leiebil i Tyrkia før du bestiller.
Vær forberedt på parkering som problem. Landsbyen har smale gater der to biler ikke møtes, og nede ved havnen er det bare noen få titalls plasser. I høysesongen reguleres trafikken ned bakken, og du blir henvist til betalte plasser lenger oppe. Det er ingen katastrofe: å gå ned tar et kvarter, å gå opp igjen tar det dobbelte.
Athena-tempelet og utsikten til Lesvos
Tempelet ble reist på 500-tallet før vår tidsregning, øverst på en klippe som stuper mot havet. Det er det eneste doriske tempelet fra arkaisk tid i Anatolia, og noen av søylene er reist opp igjen. Det som gjør stedet er ikke størrelsen, for tempelet var aldri stort, men beliggenheten: du står på kanten og ser rett over Edremit-bukten til Lesvos, som ligger så nær at du skiller åssidene og landsbyene fra hverandre i klarvær. Gå hit i den siste timen før solnedgang. Da står lyset på søylene, og øya blir blå.
Utgravningsområdet er større enn tempelet. Bymuren fra hellenistisk tid regnes som en av de best bevarte i Middelhavsområdet, og du kan følge den et godt stykke. Teatret ligger i skråningen ned mot havet, med scenen mot sjøen. Langs veien inn ligger nekropolen med steinkister på rekke. Herfra kommer forresten ordet sarkofag: steinen fra Assos hadde ord på seg for å tære bort det som ble lagt i den, og grekerne kalte den kjøtteteren.
Aristoteles kom hit rundt 348 før vår tidsregning, invitert av byens hersker Hermias, og ble i om lag tre år. Han giftet seg inn i familien, drev undervisning og naturstudier langs kysten, og dro videre til Lesvos sammen med Theofrast før han ble lærer for Alexander. Mye av det han observerte av sjødyr, observerte han i disse farvannene. Noen skoleruin å ta bilde av finnes ikke, men det er verdt å vite hvor du står.
Selve landsbyen er heller ingen kulisse. Husene er murt i lokal stein uten puss, gatene er brolagte og bratte, og det bor folk der som ikke lever av turisme. Ved innkjørselen står en osmansk steinbru fra 1300-tallet over elven, og i landsbyen ligger en moské fra samme århundre, bygget rett på grunnmuren av en eldre kirke. Regn med at kvinner selger vevde tørklær og urter fra bordene i gaten opp mot tempelet. Prisene der er satt for turister, så les gjerne om prutting på basaren først.
Havnen, badingen og maten
İskele er ikke en badeby. Det er en rad steinhus langs en kai, en håndfull restauranter med bord helt ut mot vannet, og fjellet rett i ryggen. Du bader fra plattinger og trapper ned i dypt, klart vann, eller fra rullesteinene like ved. Badesko er ingen dum idé. Vil du ha en strand du kan ligge på, kjører du fire kilometer østover til Kadırga, som har en lengre bukt, noen enklere spisesteder og betydelig mer plass.
Maten er fisk og meze. Restaurantene ved havnen selger fisken etter vekt, og du velger fra disken. Be om at den veies foran deg og få prisen bekreftet før den går på grillen, ellers kan regningen bli en overraskelse. Småretter til rakı er selve kjernen i et måltid her, og hvordan et slikt bord settes sammen står i artikkelen om meze. Olivenoljen kommer fra åsene rett bak, og lokale utsalg selger den på flaske langs veien.
Uteliv i vanlig forstand finnes ikke. Kveldene går med til et langt måltid, en rakı og lyden av vann mot kaia. Er du under tretti og ute etter fest, er du på feil halvøy.
Overnatting
Du velger mellom to helt ulike opplevelser. Nede ved havnen ligger små steinhoteller med tjue til tretti rom, ofte med halvpensjon fordi det knapt finnes alternativer å spise på. Rommene er små, veggene er tykke, og de beste har vinduer rett mot vannet. Oppe i landsbyen ligger pensjonater i gamle hus, billigere, med utsikt over sletten og fjellene i stedet for havet.
Begge deler er små og fylles opp. I juli og august, og på tyrkiske langhelger, er havnen utsolgt lenge i forveien. Det finnes ingen store kjeder her, ingen barneklubb og ingen bassengbar, og det er nettopp derfor folk kommer.
Dagsturer fra Assos
- Troja og Çanakkale ligger halvannen time nordover, og er den opplagte kombinasjonen. Både utgravningsfeltet og det moderne museet er dagens hovedmål. Les mer i guiden til Çanakkale og Troja, og bakgrunnen i artikkelen om Troja og antikken.
- Adatepe og olivendalene østover mot Küçükkuyu: en steinlandsby med utsikt over bukten, et Zeus-alter på høyden over og olivenoljeproduksjon i hele området.
- Kaz Dağları, antikkens Ida, reiser seg rett bak kysten. Nasjonalparken har skog, kilder og turstier, og gir deg femten grader kjøligere luft på en augustdag.
- Bozcaada nås med ferge fra Geyikli, snaut en time nordover. Øya har vinmarker, festning og bedre strender enn fastlandet her. Se guiden til Bozcaada.
- Ayvalık sørover er større, med gamleby, øyer og fergeforbindelse til Lesvos. Guiden til Ayvalık tar for seg det stedet.
Når bør du dra
Mai, juni og september er de beste månedene. Da er luften varm, sjøen brukbar fra juni av, og landsbyen har plass. Juli og august er høysesong for tyrkiske gjester, og da er både restaurantene og de få hotellene fulle i helgene. Oktober gir vakkert lys og lunkent hav, men flere steder begynner å stenge. Om vinteren er Assos nesten tomt: noen få pensjonater holder åpent, det blåser fra nord, og du får tempelet for deg selv.
Skal du sette Assos inn i en lengre reise, hører stedet naturlig hjemme sammen med de andre antikke anleggene langs kysten. Ruten er beskrevet i artikkelen om ruinruten langs Egeerhavet.
Er stedet noe for deg?
Assos passer for deg som vil ha to eller tre netter med gode måltider, en ruin med utsikt og ingenting som må gjøres. Det passer for par, for folk med bil, og for dem som liker at et sted er lite. Det passer dårlig for barnefamilier som trenger sandstrand og basseng, for rullestolbrukere, siden både landsbyen og havnen er bratte og brolagte, og for deg som vil ha valgmuligheter om kvelden. Stedet leverer én ting, og den leverer det svært godt.