Dronen ligger i håndbagasjen, den veier under et halvt kilo, og hjemme er den så godt som fri. Så kommer den gjennom røntgenmaskinen i ankomsthallen i Antalya, og en tollbetjent peker på skjermen. Det er der de fleste norske dronehistoriene fra Tyrkia begynner.
Tyrkia er ikke et land der du sender opp en drone og ser hva som skjer. Reglene er strengere enn i Norge, håndhevingen er reell, og feltet grenser mot to ting tyrkiske myndigheter tar svært alvorlig: militære anlegg og kulturminner.
Hovedregelen
Droner er regulert av den tyrkiske luftfartsmyndigheten, som deler dem i vektklasser. Den letteste klassen, som ligger under et halvt kilo, er unntatt fra registreringsplikt. Over den grensen kreves registrering i myndighetens eget system, sammen med dokumentert opplæring og ansvarsforsikring for føreren.
Her ligger den praktiske hindringen for deg som turist: registreringen forutsetter et tyrkisk identitetsnummer. Har du ikke oppholdstillatelse i landet, har du ikke et slikt nummer, og da er den ordinære veien inn i systemet stengt. Det er dette som ligger bak formuleringen mange møter i reiseforumene, at «turister får ikke fly drone i Tyrkia». Det er ikke helt presist juridisk, men det er ganske presist i praksis.
Vektgrensene og klasseinndelingen har vært justert flere ganger, og de nøyaktige tallene er ikke noe du bør stole på fra en reiseguide. Luftfartsmyndigheten er kilden, og det er der du sjekker hva som gjelder den sesongen du reiser.
Derfor bommer nordmenn
Hjemme registrerer du deg som operatør hos Luftfartstilsynet, tar en nettbasert prøve for de letteste klassene og kan i praksis fly de fleste steder utenom kontrollsonene rundt flyplasser. Den friheten er det lett å ta med seg i kofferten uten å tenke over det. I Tyrkia er utgangspunktet det motsatte: du har ingen rett til å fly før noen har gitt deg den.
Det hjelper heller ikke at dronen er liten. En leketøysdrone med kamera fra en elektronikkbutikk er fortsatt et ubemannet luftfartøy med kamera når den svever over et gjerde, og det er kameraet, ikke vekten, som avgjør hvordan en vakt reagerer.
Tollen kan skrive dronen inn i passet ditt
Kommer du inn med drone, kan den bli registrert mot passet ditt ved innreise. Konsekvensen er at du må ta den ut igjen når du reiser, og at et avvik blir synlig i systemet. Alternativet tollen bruker er å holde dronen tilbake i et lager på flyplassen mot kvittering, slik at du henter den ved utreise. Begge deler er vanlig, og du velger ikke selv hvilken variant du får.
Å ikke deklarere den er en dårlig idé. En drone er lett å se på et røntgenbilde, og en uoppgitt drone blir behandlet som et forsøk på å omgå reglene. De øvrige innførselsreglene, inkludert hva annet som blir stoppet i tyrkisk toll, står i toll og innførsel til Tyrkia.
Hvor du uansett ikke får fly
Selv med papirene i orden er kartet fullt av røde felt. Dette er de faste:
- Flyplasser og landingsplasser. Det gjelder også de mindre feltene og helikopterplassene ved sykehus.
- Militære anlegg, marinebaser, radarstasjoner og grenseområder. Dette er den alvorligste kategorien, og den behandles ikke som en luftfartssak.
- Arkeologiske områder og museer. Her kreves egen tillatelse fra kulturmyndighetene, og den gis ikke over disk. Det gjelder både de store anleggene som Efesos og et hvilket som helst gjerdet utgravingsfelt.
- Nasjonalparker og verneområder, der forvaltningen har egne regler.
- Folkemengder, strender i høysesong, torg og arrangementer.
- Offentlige bygninger, politistasjoner og fengsler.
- Store deler av Istanbul, som følge av flyplasser, statlige anlegg og tett bebyggelse.
I tillegg gjelder de vanlige begrensningene: du skal se dronen med egne øyne, du skal fly i dagslys, og høydegrensen er lav, på linje med den norske.
Ett sted er det helt uaktuelt
Luftrommet over Kappadokia tidlig om morgenen er fylt av bemannede ballonger med passasjerer. En drone i den trafikken er ikke en regelovertredelse, det er en ulykke som venter. Vil du ha bildene ovenfra, er svaret å kjøpe plass i en kurv, slik det er beskrevet i ballongtur over Kappadokia.
Hva som skjer hvis du flyr der du ikke skal
Den mildeste utgangen er at en vakt ber deg lande og slette opptakene mens han ser på. Det skjer ofte, og det slutter der.
Neste nivå er beslag av dronen og et gebyr. Dronen kommer sjelden tilbake, og forsikringen din dekker som regel ikke myndighetsbeslag.
Det alvorlige nivået inntreffer når flyvningen kobles til et militært anlegg eller et sikkerhetsområde. Da er det ikke lenger en luftfartssak, men en sak for politiet, og turister har blitt holdt tilbake mens den ble undersøkt. Kommer du i den situasjonen, kan den norske ambassaden skaffe deg advokatliste og varsle familien, men de kan ikke avslutte saken for deg.
Å fly over et utgravingsfelt havner i en tredje kategori. Kulturminnevernet i Tyrkia er strengt, og myndighetene har god grunn til å være mistenksomme mot ubemannede kameraer over felt som plyndres. Bakgrunnen for det strenge regelverket står i antikviteter og utførselsforbud.
Hotellet stopper deg som regel først
Før myndighetene i det hele tatt kommer inn i bildet, møter du sikkerhetsvakten på anlegget. De store hotellene langs kysten har egne regler mot droner over bassengområdet, og de håndhever dem av hensyn til gjestenes privatliv. Det samme gjelder de fleste strandklubber. Sender du opp en drone over solsengene, er den første reaksjonen sjelden politiet, men den er heller ikke hyggelig.
Skal du likevel søke
Det finnes en vei, men den er ikke en ferieoppgave. Profesjonelle opptak løses normalt ved at et tyrkisk produksjonsselskap står som ansvarlig, søker tillatelsene og stiller med fører som er registrert i landet. For opptak over kulturminner må Kultur- og turismedepartementet inn i bildet i tillegg til luftfartsmyndigheten, og saksbehandlingen måles i uker og måneder, ikke dager.
Har du en oppgave som virkelig krever luftbilder, start med å kontakte luftfartsmyndigheten i god tid før avreise, og regn med at svaret kan bli nei.
Bildene du får uten drone
Det er lett å glemme hvor mye høyde Tyrkia tilbyr gratis. Taubanen opp til Tünektepe over Antalya, borgfjellet i Alanya, festningsmurene i Ankara, utsiktspunktene over dalene i Kappadokia og et hvilket som helst dekk på en Bosporos-ferge gir deg perspektivet uten papirarbeid. Et bredt objektiv og en tidlig morgen kommer nærmere dronebildet enn folk tror.
Reglene for vanlig fotografering, inkludert hva du ikke skal peke kameraet mot og hvordan du spør folk om lov, er samlet i fotografering i Tyrkia. Og skal dronen bli hjemme, er det verdt å se over resten av det som ikke bør ned i kofferten, i pakkelisten til Tyrkia.