Å registrere et selskap i Tyrkia går fort. Papirene kan være i orden på noen dager, og gebyrene er lave målt mot norske forhold. Det er ikke der problemet ligger.
Problemet ligger i det som løper etterpå: månedlige innleveringer som ikke kan droppes, en regnskapsfører du ikke kommer utenom, og en avvikling som tar lengre tid og koster mer enn oppstarten. Nordmenn som angrer, angrer nesten aldri på selve registreringen. De angrer på at de ikke visste hva et hvilende tyrkisk selskap koster i året.
Dette er hovedreglene, ikke rådgivning i din sak. Regelverket endres, og beløpsgrenser justeres i takt med inflasjonen. Kontroller alt mot handelsdepartementet, skattemyndighetene og en tyrkisk regnskapsfører før du binder deg.
De tre formene du velger mellom
Şahıs şirketi tilsvarer omtrent et norsk enkeltpersonforetak. Ingen aksjekapital, rask registrering, lave faste kostnader. Til gjengjeld hefter du personlig og ubegrenset for all gjeld, og overskuddet skattlegges etter den progressive personskatteskalaen. Passer for frilansere og små virksomheter med lav risiko.
Limited şirket, forkortet Ltd. Şti., er arbeidshesten i tyrkisk næringsliv og den formen de aller fleste utlendinger ender med. Ett eller flere medlemmer, begrenset ansvar for vanlig forretningsgjeld, en fastsatt minstekapital og en eller flere daglige ledere.
Anonim şirket, A.Ş., er aksjeselskapet. Høyere minstekapital, styre, strengere formaliteter, og den formen du velger hvis du skal ha eksterne investorer eller flere aksjeklasser. For en enmannsvirksomhet i Antalya er den overkill.
Ett trekk ved den tyrkiske limited-formen fortjener en advarsel, fordi den overrasker nordmenn som tror at begrenset ansvar betyr begrenset ansvar. For offentlige krav, altså skatt og trygdeavgifter, hefter eierne i et limited şirket personlig, i forhold til eierandelen sin, dersom selskapet ikke kan betale. Det gjelder ikke for aksjonærer i et anonim şirket, men der kan ansvaret ramme styremedlemmene i stedet. Er du med som passiv medeier i noens tyrkiske selskap, har du altså tatt på deg mer enn du kanskje trodde.
Aksjekapital
Minstekapitalen for limited şirket og anonim şirket ble hevet med virkning fra 2024. Beløpene er fastsatt i lira, og fordi liraen svekkes, blir de mindre og mindre imponerende målt i euro for hvert år som går. Selv etter hevingen er den tyrkiske minstekapitalen lav sammenlignet med det mange forventer.
Reglene for når kapitalen skal betales inn skiller mellom formene, og deler av den kan betales etter registrering. Fordi både beløp og innbetalingsregler har vært endret flere ganger de siste årene, oppgir vi ingen tall her. Be regnskapsføreren om gjeldende sats den uken du skal signere.
Registreringen, steg for steg
- Skattenummer og bankkonto. Alle utenlandske stiftere trenger tyrkisk skattenummer. Se tyrkisk bankkonto for hva banken krever av en utlending.
- Vedtektene. Selskapsavtalen utformes og registreres elektronisk i det statlige selskapsregistersystemet MERSİS. Formål, kapital, eiere og hvem som har signaturrett skal stå der.
- Handelsregisteret. Søknaden behandles av handelsregisterkontoret ved det lokale handelskammeret. Signaturer bekreftes, gebyrer betales, og selskapet får sitt registernummer.
- Kunngjøring. Registreringen kunngjøres i den tyrkiske handelsregistertidenden, og det er kunngjøringen som gjør selskapet synlig for omverdenen.
- Skattekontoret. Selskapet registreres for skatt, og skattekontoret sender en inspektør på befaring til forretningsadressen. Adressen må finnes, og den må se ut som et sted der det drives noe.
- Bøker, e-signatur og e-faktura. Regnskapssystemet settes opp, og selskapet knyttes til de elektroniske innleveringssystemene.
- SGK og kommunal tillatelse. Skal du ansette noen, registreres arbeidsstedet hos trygdeetaten SGK. Skal lokalet være åpent for publikum, trenger du driftstillatelse, ruhsat, fra kommunen.
En virtuell adresse kan brukes i en del tilfeller, men den passer dårlig hvis virksomheten trenger et fysisk lokale, og skattekontoret ser forskjellen. Leier selskapet lokale av en privatperson, må selskapet i tillegg trekke skatt av husleien og innbetale den. Det er en av de rutinene norske gründere glemmer, og den oppdages ved kontroll.
Regnskapsfører er ikke valgfritt
Formelt er det plikten til å føre lovbestemte bøker og levere elektronisk som gjør en mali müşavir nødvendig. Reelt er det umulig å drive et tyrkisk selskap uten. Innleveringene er hyppige, de er på tyrkisk, og de skjer i portaler som forutsetter autorisasjon.
Regn med minst dette gjennom året: månedlige merverdiavgiftsoppgaver, månedlige eller kvartalsvise oppgaver over trukket skatt, kvartalsvise forskuddsoppgaver på selskapsskatten, årlig selvangivelse for selskapet, og løpende SGK-rapportering hvis du har ansatte. Fristene er absolutte, og forsinkelser gir gebyrer selv når resultatet er null.
Honoraret til regnskapsføreren er lavt målt i norske kroner og en fast månedlig utgift uansett aktivitetsnivå. Det er den posten som gjør at et sovende selskap fortsatt koster penger, sammen med selskapets egen SGK-innbetaling for eieren. Et selskap uten omsetning i Tyrkia er ikke gratis å ha stående.
Skatt, i begge land
Selskapet betaler selskapsskatt av overskuddet. Når overskuddet deles ut til deg som eier, trekkes det i tillegg kildeskatt på utbyttet. Enkeltpersonforetaket betaler ikke selskapsskatt, men progressiv personskatt av hele overskuddet. Hvilken form som lønner seg avhenger derfor av hvor mye du tar ut, ikke bare av hvor mye du tjener.
Merverdiavgiften, KDV, har flere satser, og på en del varer og tjenester ligger det særavgifter på toppen. Strukturen i det tyrkiske skattesystemet er gjennomgått i skatteplikt mellom Norge og Tyrkia.
Norsk side glemmes ofte. To spørsmål er sentrale. Det ene er om du selv fortsatt er skattemessig bosatt i Norge, for da skal både eierandelen og inntekten din med i den norske skattemeldingen. Det andre er hvor selskapet ledes fra: et selskap som i realiteten styres fra Norge, kan bli ansett som skattemessig hjemmehørende i Norge selv om det er registrert i Tyrkia. Sitter du i Bergen og driver et tyrkisk selskap over e-post, er det verdt en samtale med Skatteetaten før det første regnskapsåret er omme.
Firma som grunnlag for opphold, og fellene i det
Her er misforståelsen som selges dyrest: at du får bli i Tyrkia fordi du har et selskap der. Det får du ikke automatisk.
Å eie andeler gir deg ikke rett til å arbeide. Skal du selv arbeide i selskapet ditt, eller stå som daglig leder, trenger du arbeidstillatelse, og den søkes av selskapet på dine vegne. Da slår kravene til bedriften inn, blant annet kvoteregelen om tyrkiske ansatte per utlending, i den varianten som gjelder utenlandske partnere. Hele bildet står i jobbe i Tyrkia som nordmann.
Uten arbeidstillatelse er du henvist til en vanlig oppholdstillatelse på et annet grunnlag, med de kravene som gjelder der. Å opprette et tomt selskap for å ha noe å vise til, er en dårlig plan: selskapet uten aktivitet er en løpende utgift, det gir ingen tillatelse i seg selv, og det kan trekke oppmerksomhet i en oppholdssak i stedet for å hjelpe.
Arbeider du derimot for kunder utenfor Tyrkia, er situasjonen en annen, og da er det ordningene for fjernarbeid som er relevante. De er beskrevet i digital nomade i Tyrkia.
Den lokale partneren
Mange nordmenn får tilbud om å gå inn sammen med en tyrkisk medeier som kan språket, kjenner kommunen og ordner det praktiske. Det kan være en god løsning, og det er en av de vanligste måtene å tape penger på.
Tre ting bør stå på plass før du signerer noe. Eierandelene skal stå i vedtektene, ikke i en muntlig forståelse. Signaturretten skal være avklart, for den som kan tegne selskapet alene kan også forplikte det alene, og du hefter for skattekravene som følger. Og du skal ha en skriftlig avtale om hva som skjer hvis den ene vil ut. Uten den er en oppløsning en rettssak på tyrkisk.
Vær særlig varsom med å stå oppført som medeier i et selskap du ikke har innsyn i regnskapene til. Ansvaret for offentlige krav følger eierandelen din uansett hvor lite du har hatt med driften å gjøre.
Å legge ned
Avviklingen er den delen ingen leser om på forhånd. Et tyrkisk selskap avvikles gjennom en formell likvidasjon med kunngjøring, en periode der kreditorer kan melde krav, sluttregnskap og sletting i registeret. Det tar lang tid, og regnskapsføreren skal ha betalt gjennom hele perioden.
Alternativet, å bare slutte å bruke selskapet, er verre. Innleveringsplikten løper videre, gebyrene løper videre, og skattekravene ender til slutt hos eierne personlig. Vet du at virksomheten er over, start avviklingen med en gang.
Hvor du kontrollerer det
Handelsdepartementet og MERSİS-portalen forvalter selskapsregistreringen, det lokale handelskammeret behandler søknaden, skattedirektoratet Gelir İdaresi svarer på skatt, og arbeidsdepartementet på arbeidstillatelser. På norsk side er det Skatteetaten. Ingen av dem svarer på helheten, og det er derfor de fleste som lykkes med dette, har brukt penger på en rådgiver med begge regelsett i hodet. Å lære tyrkisk godt nok til å lese et brev fra skattekontoret er heller ingen dårlig investering.