Stranden i Konaklı er lang, bred og forholdsvis rett, og den fortsetter nesten uavbrutt vestover mot nabostedene. Det er en strand for deg som skal bo på et anlegg med basseng og armbånd, ligge på en seng som allerede er betalt for, og ta dolmuş inn til Alanya de dagene du vil ha noe annet enn hotellet.
Den er roligere enn bystrendene tolv kilometer østover. Mindre musikk, mindre trafikk rett bak, færre selgere som går langs vannkanten. Til gjengjeld er den mindre spennende: en rekke like solsengefelt med skilt mellom seg, og lite som ligner en strandpromenade å rusle på.
Bunn og vann
Underlaget varierer mer enn katalogbildene antyder. Noen partier er grov, gråbrun sand, andre er småstein og skjellsand, og på enkelte strekk ligger det rullestein i vannkanten selv der sanden bak er fin nok. Du merker forskjellen fra det ene hotellfeltet til det neste, og det er verdt å gå hundre meter i hver retning før du bestemmer deg for hvor du legger deg resten av uken.
Ta med badesko. De trengs ikke overalt, men de trengs et sted, og det er tungvint å finne det ut med bare føtter. Barn som skal løpe ut og inn av vannet, har mest bruk for dem.
Bunnen faller jevnt, men ikke like slakt som på sandstrendene lenger vest. Enkelte steder blir det dypt raskere enn du forventer, og det finnes partier der en liten kant ute i vannkanten gjør at du plutselig ikke når ned. Sjøen er rolig mange dager i sesongen, men vind fra vest kan gi bølger og drag utover ettermiddagen. Følg flaggene, og ha lest hva de betyr under bading og strømninger i sjøen før du legger deg utpå med luftmadrass.
Slik kommer du deg dit
Bor du på et av hotellene på sjøsiden, går du ut døren. Bor du på innsiden av D400, må du krysse en firefelts vei med badeutstyr og barn. Mange anlegg har egen undergang, men ikke alle, og det er den viktigste tingen å sjekke på kartet før du bestiller. Resten av det som skiller stedene fra hverandre står i guiden til Konaklı.
Fra selve landsbyen er det noen få hundre meter ned til de offentlige partiene, en kort spasertur i flatt terreng. Inn til Alanya sentrum tar du dolmuş langs D400. Minibussene går hele dagen i sesongen, turen tar tjue til tretti minutter avhengig av trafikk og hvor mange som skal av underveis, og du vinker dem inn fra veikanten. Småpenger klart, og si fra i god tid før du skal ut. Slik fungerer dolmuş og lokalbuss ellers på kysten.
Vestover går de samme bussene videre mot Avsallar på rundt et kvarter. Taxi er raskere og betydelig dyrere, og prisen bør avtales eller måleren slås på før du setter deg.
Solsenger og hva det koster
Stranden er delt i to systemer. Foran hotellene står sengene i nummererte rader, og bor du der, er de inkludert i oppholdet sammen med parasoll og som regel håndkle mot depositum. Det er slik all inclusive fungerer på denne kysten, og det er grunnen til at stranden ser privat ut selv om den ikke er det.
På de offentlige partiene mellom hotellfeltene tar du enten med eget håndkle og legger deg rett på sanden, eller du leier et sett med to senger og parasoll for dagen. Størrelsesordenen i 2026 er noen få euro for settet, men prisen settes i lira og justeres hver sesong, så regn med at den har steget. Flere steder får du sengene uten å betale så lenge du kjøper mat eller drikke fra kafeen bak. Spør hva som gjelder før du legger fra deg tingene.
Legg deg aldri på en hotellrad du ikke bor på. Sengene er merket, og noen kommer og sier fra.
Servering og fasiliteter
Hotellene har egne strandbarer for sine gjester, og de tar sjelden imot andre. På de offentlige partiene finnes det kiosker og enkle kafeer med kald drikke, is, toast og gozleme, og standarden er akkurat så høy som prisen tilsier.
Toaletter og ferskvannsdusjer finnes ved de tilrettelagte områdene, men ikke på hver hundre meter, og ta med småpenger i lira til dem. Garderober i norsk forstand er det ikke, så ha badet på deg under klærne. Skygge finnes bare under parasollene: bak stranden står hotellhagene, ikke skog, og det er langt mellom trærne på de åpne partiene.
Fordeler og ulemper
- Bredden. Det er plass mellom håndklærne selv i juli, i motsetning til bystrendene i Alanya.
- Roen. Lite musikk og lite gateliv rett bak.
- Kort vei til byen. En halvtime med dolmuş, så du er ikke innelåst på hotellet.
- Ujevnt underlag. Sanden er grov, og stein dukker opp der du minst venter det.
- Hovedveien. Ligger hotellet på innsiden av D400, blir hver strandtur en veikryssing.
- Ingen promenade. Du går på sanden eller på hovedveien, ikke noe imellom.
- Vind fra vest. Ettermiddagsbølger og oppvirvlet sand er vanlig utover sesongen.
- Maneter. De kommer i perioder på sensommeren, som ellers på kysten.
Når på dagen og året
Formiddagen er best. Sjøen er roligst før vinden tar seg opp, og sanden er ikke brennhet ennå. Fra elleve til fire er solen sterk nok til at parasollen er nødvendig, ikke valgfri, og etter fire kommer både bølgene og de som har sovet middag.
Sjøen blir behagelig i løpet av mai og holder varmen langt ut i oktober. Juni og september er de beste månedene: varmen er til å leve med, og hotellene er ikke fulle. Juli og august er varmest og trangest, og da fylles de offentlige partiene også av tyrkiske familier i helgene. Utenom sesongen er det stille her på grensen til dødt, med stengte kiosker og tomme solsengelagre.
Er stranden noe for deg?
Ja, hvis du skal ha en uke med basseng, buffet og strand innenfor samme port, og setter pris på at byen ligger en kort busstur unna når du vil ha den. Ja også hvis du reiser med barn som svømmer og tåler litt stein under føttene.
Nei, hvis du vil ha finkornet sand og langgrunt vann. Da fortsetter du et kvarter vestover til İncekum, der bunnen er sand hele veien ut og barn står i knehøyt vann et godt stykke fra land. Vil du heller ha liv, folk og promenade, er Kleopatra-stranden inne i Alanya det motsatte av Konaklı på alle måter.