Først det som skaper mest forvirring: det finnes to Altınkum i Tyrkia, og de har ingenting med hverandre å gjøre. Altınkum betyr gyllen sand, og navnet er brukt på mange strender i landet. Det ene stedet er ferieområdet ved Didim i Aydın-provinsen, en utbygd badeby med leilighetsblokker, barer og britiske pubskilt. Det andre, som denne artikkelen handler om, er en rekke små bukter sørvest på Çeşme-halvøya, uten så mye som en hotellrekke bak seg. Det er flere timers kjøring mellom dem. Booker du hotell, sjekk hvilken kommune adressen ligger i før du betaler.
Altınkum ved Çeşme er stedet du drar til når du vil ha en dag uten musikk. Buktene ligger på sørsiden av halvøya, et stykke forbi Çeşme by, og består av flere adskilte sandstriper mellom lave klippeodder. Sanden er grovkornet og gyllen, akkurat som navnet lover, og vannet er langt klarere enn på hovedstranden inne ved hotellene.
Buktene, én for én
Det er ikke én strand, men flere små, og de ligger på rad langs den samme kystveien. Noen er bare tjue til tretti meter brede, andre litt lengre. Mellom dem stikker klipperygger ut i sjøen, og det er de som gir stedet karakteren sin: du finner alltid en bukt med litt mindre folk hvis du kjører videre.
Bunnen varierer. De fleste buktene har sand i vannkanten og videre utover, mens det stedvis ligger stein og tang mot oddene i endene. Det gjør snorkling langs kantene verdt innsatsen, og det gjør badesko en god idé for barn som løper ut og inn.
Vannet skifter farge fra turkis inne ved sanden til dyp blå lenger ute, og sikten er blant de bedre på halvøya. Det er ingen båttrafikk i badeområdet og få mennesker til å virvle opp bunnen, og det merkes.
Vind, bølger og hvilken bukt du velger
Çeşme-halvøya er en av de mest vindutsatte kystene i landet, og det er hele grunnen til at brettseilerne kommer hit. På Altınkum kjenner du det: enkelte av buktene ligger åpent mot sørvest og får både vind og bølger utover ettermiddagen, mens andre ligger mer i le bak en odde.
Det praktiske rådet er å kjøre forbi den første bukten og se hvordan vannet står før du bestemmer deg. Er det bølger i den ene, kan nabobukten hundre meter unna være rolig. Er hele strekningen urolig, ligger de virkelige vindstrendene som Pırlanta rett i nærheten, og der er bølgene poenget. Hva flaggene betyr og hvordan du leser strømmene, står under strandsikkerhet: flagg, strøm og livredning.
Buktene vender sørvestover, og det gjør dem til noen av de beste solnedgangsstedene på halvøya. Blir du til det siste lyset, må du regne med å kjøre tilbake i mørket på en smal vei.
Fasiliteter, eller mangelen på dem
Dette er ikke en organisert badestrand. På noen av buktene finnes det en kiosk, en enkel strandbar eller en restaurant som setter ut senger i sesongen. På andre finnes det ingenting. Det er både poenget med stedet og grunnen til at du må planlegge litt.
Ta med vann, mat og skygge. Naturlig skygge er det lite av, og en dag på gyllen sand uten parasoll blir lang. Der det faktisk står senger, gjelder de samme ordningene som ellers på kysten: fast dagspris eller senger mot forbruk i baren. Avtal før du legger fra deg tingene, og les solsenger, strandklubber og hva det koster hvis du ikke kjenner systemet. Enkelte av buktene har fått strandklubber med inngangsavgift de siste årene, og hvor mye av kysten som er lagt beslag på, endrer seg fra sesong til sesong.
Toaletter og dusj finnes bare der det er drift. Regn med at det ikke gjør det.
Slik kommer du deg dit
Bil er den praktiske løsningen. Fra Çeşme by er det en kort kjøretur sørvestover, og veien er skiltet. Parkeringen er uorganisert og skjer i grustaket eller langs veikanten ved hver bukt, og i august blir det trangt fra formiddagen av. Er du uten bil, er leiebil i Tyrkia verdt å vurdere nettopp for denne delen av halvøya.
Kollektivt er tilbudet tynnere enn på strekningen mellom Çeşme, Ilıca og Alaçatı. Det går dolmuş i retningen i sommersesongen, men avgangene er færre og de siste turene tilbake går tidligere enn du liker. Sjekk returtidene med sjåføren når du går av, og les dolmuş og lokalbuss hvis du ikke har brukt minibussene før.
Sesong
Fra juni til september er buktene i drift så langt de i det hele tatt er det. Juli og august betyr tyrkisk fellesferie og fulle parkeringsplasser i helgene, mens hverdagene er merkbart roligere. Juni og september gir varmt vann og plass. I mai er sjøen fortsatt frisk på denne siden av halvøya.
Utenfor sesongen er buktene tomme, og det som måtte finnes av servering er stengt. Da er det en fin tur for den som vil gå langs vannet, ikke i det.
Passer Altınkum for deg?
Ja, hvis du har bil, vil ha klart vann og orker å ta med dagen din selv. Nei, hvis du reiser med små barn som trenger langgrunt vann, skygge og et toalett i nærheten. Da er Ilıca det åpenbare valget. Hvordan halvøya henger sammen, står i guiden til Çeşme og Alaçatı.