Kabak er stedet der asfalten gir opp. Du kjører sørover fra Ölüdeniz på en smal fjellvei som svinger seg oppover og innover, passerer landsbyer som henger i skråningen, og til slutt stopper du på en rygg der veien slutter. Under deg ligger en grønn dal som faller rett ned i sjøen, og nederst en stripe stein og turkis vann. Dit ned finnes det ingen vei. Det er hele grunnen til at bukta fortsatt er som den er.
Dette er ikke en badestrand du stikker innom med håndkle og badering. Det er en dagstur eller et opphold, og det krever at du orker en bratt tur ned og en tyngre tur opp igjen i varmen.
Bunn og vann
Selve stranden er en kort stripe av grov rullestein og grus i bunnen av dalen. Det er ikke sand, og steinene er store nok til at det er ubehagelig å gå på dem barbeint. Badesko og et liggeunderlag gjør dagen dobbelt så god.
Vannet er til gjengjeld det du kom for. Bunnen faller raskt, sikten er god, og du er på dypt, klart vann etter få skritt. Det gjør bukta fin å svømme og snorkle i, og mindre egnet for små barn som skal stå og plaske. Fjellsidene på begge sider stuper ned i sjøen, og de gir bukta en viss skjerming, men når det står vind utenfra kommer dønningen inn og bryter mot steinene.
Det finnes ingen livredning her. Ingen tårn, ingen flagg, ingen som følger med. Bader du alene på et sted uten folk, er du alene på ordentlig. Hva du bør se etter i vannet står i artikkelen om bading og strømninger i sjøen.
Slik kommer du deg dit
Nærmeste flyplass er Dalaman, og videre går veien om Fethiye og Ölüdeniz. Strekningen fra flyplassen er beskrevet i guiden til veien fra Dalaman lufthavn til Fethiye og Ölüdeniz.
Fra Ölüdeniz går det dolmuş sørover flere ganger om dagen i sesongen, og den ender oppe på ryggen over Kabak. Avgangene er få og siste retur går tidlig, så noter tidene på skiltet før du går ned. Slik minibussene fungerer står under dolmuş og lokalbuss.
Kjører du selv, er fjellveien det du må forberede deg på: den er smal, svingete, den har partier uten rekkverk, og du møter minibusser i svingene. Kjør sakte, bruk lav gir nedover, og les om trafikkregler og kjøring i Tyrkia hvis du ikke har kjørt her før. Parkering finnes oppe ved enden av veien, ofte mot en avgift.
Fra ryggen og ned i dalen er det tre måter:
- Til fots. En bratt sti med løs grus og steintrinn. Ned går det raskt, opp tar det vesentlig lenger tid, og du svetter uansett hvor sprek du er.
- Med servisbil. Leirene i dalen kjører gjester og dagsbesøkende ned og opp igjen på en grov grusvei, mot betaling. Det går ikke hele veien til vannkanten, men det kutter den verste stigningen.
- Med båt. I sesongen legger dagsturbåter fra Ölüdeniz innom bukta. Noen setter folk i land, andre bare ankrer opp utenfor for en times bading.
Turen til fots er ikke farlig, men den er ikke for alle. Har du dårlige knær, tungt hjerte, en baby eller en koffert, velger du bil eller båt.
Solsenger og hva det koster
Her finnes ikke de lange sengeradene du kjenner fra kysten. Nede ved stranden ligger et par enkle serveringssteder som har madrasser, puter og noen parasoller ut på terrasser og på steinene. Du betaler enten en dagspris for plassen, eller du kjøper mat og drikke og får ligge.
Prisene er ikke lave. Alt som selges her har blitt fraktet ned den samme bakken du gikk, og det merkes på regningen. Regn med at en dag i Kabak koster mer enn en dag på en vanlig hotellstrand, og ta med kontanter. Kortterminaler finnes noen steder, men dekningen er ustabil, og det finnes ingen minibank nede i dalen.
Servering og fasiliteter
Fasilitetene er få og enkle: et par kjøkken med dagens rett, kald drikke, toaletter og en dusj eller to. Ingen butikk, ingen apotek, ingen kiosk. Ta med vann nok til hele dagen, og mer enn du tror.
Oppe i skråningen ligger bungalow- og trehytteleirene som har gjort dalen kjent. De er terrassert inn mellom furu og oliventrær, mange med halvpensjon fordi det ikke finnes noe alternativ i nærheten. Standarden spenner fra madrass under seilduk til hytter med eget bad, og strøm og internett kan være begrenset. Det er en del av avtalen.
Skygge finnes langs kanten av stranden der trærne står, men ikke midt på steinene. Fra dalen går det stier videre innover mot fossefall og oppover mot fjellet, og den lykiske vandreruten passerer rett gjennom området. Går du nordover langs kysten, kommer du etter hvert i retning Butterfly Valley, men det er en skikkelig fjelltur, ikke en spasertur.
Fordeler og ulemper
- Ro. Ingen høyttalere, ingen vannscootere, ingen selgere.
- Vannet. Dypt, klart og kaldt nok til å være forfriskende.
- Naturen. Dal, furuskog, fjell og sjø på ett sted.
- Bakken. Bratt ned, tung opp, hver eneste gang.
- Stein. Ingen sand, ingen gravemuligheter for barn.
- Dyrt for det du får. Alt er båret eller kjørt ned.
- Ingen livredning, ustabil dekning, ingen butikk.
Når på dagen og året
Gå ned tidlig. Stien er i skygge om morgenen, og du unngår den verste varmen på vei opp igjen hvis du snur i firetiden. Midt på dagen står sola rett på steinene, og det finnes lite å gjemme seg under. Vestsiden av dalen legger skygge tidlig på ettermiddagen, og da blir det behagelig nede ved vannet.
Sesongen er kort. Mai, juni og september er de beste månedene: grønt, håndterbar varme og færre folk. Juli og august er varmt nok til at oppturen blir en prøvelse, og leirene er fulle. Utenom sesongen stenger det meste i dalen, dolmuşen går sjeldnere eller ikke i det hele tatt, og fjellveien kan være ubehagelig i regn.
Er stranden noe for deg
Kabak passer for deg som går tur, som klarer deg uten strandbar, og som synes at det å måtte anstrenge seg for et sted gjør stedet bedre. Den passer for par, for folk som vandrer, og for alle som har fått nok av Ölüdeniz i høysesongen.
Den passer ikke for barnefamilier med små barn, for folk med dårlig bevegelighet, eller for deg som vil ha kort vei mellom seng, seng og buffet. Da er det bedre steder på denne kysten, og Kabak blir en dagstur du ser fra båten.