Damlataş-stranden er den korte sandstripa rett under borgfjellet i Alanya, i enden av den lange Kleopatra-stranden og noen få skritt fra dryppsteinshulen med samme navn. Den passer deg som bor i sentrum og vil ha stranden i gangavstand, som liker å kunne rusle opp i byen etter badet, og som ikke trenger mange kvadratmeter rundt håndkleet.
Den passer dårlig for deg som vil ha ro. Dette er den mest sentrale badeplassen i Alanya, med museum, hule og taubane innen hundre meter, og i juli og august er det trangt.
Bunn og vann
Sanden er lys og finkornet, den samme som på resten av Kleopatra-stranden, og du kan gå barbeint fra håndkleet til vannkanten uten problemer. Det er ekte sand her, ikke rullestein, og det gjør stranden vesentlig mer barnevennlig enn de steinete alternativene lenger vest på kysten.
I selve vannkanten faller bunnen langsomt de første meterne, så barn som kan stå har god plass. Jo nærmere fjellsiden du kommer, desto mer stein får du i bunnen. Klippene i østenden går rett i sjøen, og der er det både steiner og mørkere partier under overflaten.
Badesko er ikke nødvendig midt på stranden. De er greit å ha hvis du vil bade i klippepartiet, der det kan sitte kråkeboller på steinene. Sikten i vannet er god på rolige dager, og siden stranden vender vestover, står sjøen inn mot land når det blåser fra havet på ettermiddagen.
Slik kommer du deg dit
Til fots er som regel svaret. Bor du i sentrum av Alanya, langs Atatürk-boulevarden eller i området rundt havnen, går du hit på et kvarter eller mindre. Fra havnen tar du deg rundt eller over neset ved museet, og du er der.
Kommer du østfra, fra Oba, Tosmur eller Mahmutlar, er dolmuşen enklest. Den går langs kystveien hele dagen og koster nesten ingenting, og du går av ved museet eller ved hulen. Slik stopper du den, og slik betaler du, står i artikkelen om dolmuş og lokalbuss. Taxi fra sentrum er en kort tur, men be om taksameter før du setter deg inn.
Parkering er den vanskelige delen. Plassene rundt museet og langs boulevarden fylles tidlig på formiddagen i høysesongen, og lenger opp i byen er gatene bratte og trange.
Solsenger og hva det koster
Stranden er offentlig. Du kan legge håndkleet i sanden og bade uten å betale for noe som helst, og mange gjør nettopp det.
Vil du ha seng, leies solsenger og parasoller ut i sett, gjerne to senger med en parasoll mellom. I 2026 lå prisen for et slikt sett på turiststrendene langs Antalyakysten et sted mellom ti og tjue euro dagen, mindre i de kommunale seksjonene og mer i første rekke ved vannet. Regn med at beløpet har steget siden, og spør alltid før du setter deg om prisen gjelder per seng eller per sett.
Noen av utleierne trekker fra leien hvis du kjøper mat eller drikke, andre driver rene solsengutleier uten servering. Hvordan de ulike modellene fungerer, og hvordan du sier fra at du bare vil ligge på håndkleet, står i guiden til solsenger og strandklubber.
Servering og fasiliteter
Dette er hovedgrunnen til å velge Damlataş framfor en tom bukt. Alt ligger rett bak deg.
- Dusj, garderobe og toaletter finnes i strandsonen. Regn med en liten avgift flere steder.
- Kiosker og kafeer ligger langs promenaden og i parken bak, med is, kald drikke og enkel mat.
- Restaurantene i sentrum og nede ved havnen er få minutters gange unna.
- Apotek, minibank og butikker ligger oppe i gatene bak stranden.
Naturlig skygge er det derimot lite av på selve sanden. Trærne står i parken, ikke ved vannkanten, og mellom elleve og fire er en leid parasoll det eneste reelle alternativet. Se rådene om sol og varme i Tyrkia hvis du planlegger å ligge her hele dagen.
Fordeler og ulemper
- For: myk, lys sand og langgrunt vann på det meste av stranden.
- For: gangavstand til hele sentrum, havnen, butikkene og restaurantene.
- For: hulen, museet og taubanen ligger rett ved, så en regnfull time er ikke tapt.
- For: full service med dusj, garderobe, kiosker og kafeer, og solnedgang rett i havet.
- Mot: stranden er kort og smal, og den fylles opp raskt i juli og august.
- Mot: stein i bunnen inn mot fjellsiden, og kråkeboller på klippene.
- Mot: busslaster med dagsturister til hulen, særlig på formiddagen.
- Mot: bytrafikk og musikk bak deg. Dette er ingen stillhetsstrand.
- Mot: nesten ingen naturlig skygge nede på sanden.
Når på dagen og året
| Tidspunkt | Slik er stranden |
|---|---|
| Før ni | Sval sand, stille vann, god plass. Beste tiden i høysesongen. |
| Elleve til tre | Fullt, varmest og dyrest på parasollene. Dagsturistene er her. |
| Etter fire | Skyggen kommer, folk drar for å dusje, lyset blir gyllent. |
| Mai, juni, september, oktober | Samme sand og varmt vann, langt færre mennesker. |
Tidlig morgen er den beste tiden hvis du vil ha plass. Sanden er sval, vannet ligger stille, og dagsturistene har ikke kommet. Den nest beste tiden er etter fire, når fjellskyggen begynner å komme, folk drar hjem for å dusje, og lyset gjør borgfjellet gyllent. Fordi stranden ligger på vestsiden av halvøya, går sola ned rett i havet foran deg.
Verst er timene mellom elleve og tre i juli og august. Da er sanden brennhet, parasollene utleid og vannkanten full. Er du her på den tiden av året, er dette en morgen- og kveldsstrand, ikke en heldagsstrand.
Sesongen i Alanya er lang. Vannet er behagelig fra mai til langt ut i oktober, og lokalbefolkningen bader i randsesongene når charterflyene har sluttet å gå. Mai, juni og september gir deg samme sand med langt færre mennesker.
Er stranden noe for deg?
Ja, hvis du bor i eller nær sentrum og vil ha en strand du kommer deg til uten transport. Ja, hvis du vil kombinere badingen med Damlataş-hulen, museet og turen opp til Alanya-borgen, som ruver rett over deg.
Nei, hvis du er ute etter plass, ro og en hel dag i horisontalen. Da går du heller femten minutter nordvestover langs Kleopatra-stranden, der sanden er bredere og folketettheten lavere, eller du tar dolmuşen østover til Keykubat-siden. Hvilken bydel som passer deg best som base, står i artikkelen om hvor du bør bo i Alanya.