Strekningen mellom Kalkan og Kaş er den fineste kystveien i Tyrkia, og den er samtidig den mest misforståtte. Folk kjører den for å finne en strand. Det finnes ingen. Det som finnes er en rekke små viker med grov stein, noen badeplattformer boltet fast i fjellet, og et par bukter du bare kommer til med båt eller til fots.
Kløften ved Kaputaş er det ene stedet alle har hørt om, og den har fått sin egen artikkel. Denne handler om alt det andre langs de samme kilometerne.
Bunn og vann
Felles for hele strekningen: fjellet går rett i sjøen, og vannet blir dypt med en gang. Underlaget er grov rullestein, grus eller bar klippe. Sand finnes ikke, og det er ingen langgrunn sone der barn kan stå.
Til gjengjeld er sikten uvanlig god. Fordi det ikke er sand som virvles opp, holder vannet seg klart også når det bølger, og det gjør at snorkling langs klippene er hovedgrunnen til å bade her i det hele tatt. Ruinene og ruinrestene som ligger under vann flere steder på kysten er beskrevet under snorkling og undervannsruiner.
To ting du bør ta på alvor. Kråkebollene sitter på de flate klippene like under overflaten, og de er tallrike akkurat her. Badesko med solid såle er ikke valgfritt. Og det finnes ingen livredning i noen av disse buktene. Hva du gjør hvis du tråkker på en, står i artikkelen om insekter, maneter og andre plager.
Vinden kommer utenfra om ettermiddagen. Buktene som vender rett mot sør får dønning og skvulp mot steinene, og det er langt mer ubehagelig å komme seg opp av vannet enn å komme seg uti.
Slik kommer du deg dit
Langs kystveien
D400 mellom byene tar snaut en time å kjøre med stopp. Veien henger i fjellsiden, svingene er blinde, og bussene tar hele veibredden. Underveis er det utsiktslommer der du kan stanse, og fra flere av dem går det bratte stier eller trapper ned til en vik.
Parkeringen er problemet. Lommene er få og korte, og i juli og august står bilene halvveis ute i veibanen. Å rygge ut i en sving med motorsykler på vei forbi er den vanligste kilden til trøbbel på strekningen. Kommer du før klokken ti, er det et helt annet sted.
Uten bil går dolmuşen mellom Kalkan og Kaş flere ganger daglig. Den stopper der du sier ifra, og du vinker den inn igjen fra veikanten på vei tilbake. Sjekk siste avgang før du går ned til vannet. Slik det fungerer står under dolmuş og lokalbuss.
Vikene i og rett utenfor Kaş
Kaş har to små steinstrender midt i byen, en på hver side av havneområdet. Den ene ligger få minutters gange fra sentrum og er den travleste, den andre er litt større og litt lenger unna. Begge er grov rullestein, begge har trapper, plattformer og serveringssteder, og begge er fulle midt på dagen.
Der halvøya vest for byen henger sammen med fastlandet, ligger et smalt eid med vann på begge sider. Det er et av få steder på hele strekningen der du kan vasse uti i stedet for å klatre, og derfor er det populært hos barnefamilier.
Buktene du bare når med båt
Rett over vannet fra havna i Kaş ligger en rekke små bukter på sørsiden av innløpet. Det finnes ingen bilvei dit. Små vanntaxier går i skytteltrafikk fra havna i sesongen og tar en tur på noen minutter hver vei, og du avtaler når du vil hentes. Alternativet er å gå: en steinete sti over neset som tar under en time, i terreng uten skygge.
Ute i buktene ligger enkle serveringssteder med solsenger på treterrasser og stiger ned i vannet. Det er stille, det er dypt, og det er den nærmeste opplevelsen av en øde bukt du får uten å leie båt. Dagsturbåtene som går fra begge byene stopper også ved flere av vikene langs kysten, og de fleste av dem ankrer opp uten å sette folk i land. Hvordan slike turer er lagt opp står under båttur og dagscruise.
Solsenger og hva det koster
Der det er senger, er det noen som eier dem. På vikene i Kaş og i buktene over vannet betaler du enten en dagspris per seng, eller du kjøper mat og drikke og får plassen med på kjøpet. Nivået ligger under plattformene i Kalkan, men over vanlige hotellstrender lenger øst på kysten.
På de vikene som ikke har servering, finnes ingenting. Da tar du med håndkle, liggeunderlag, vann og skygge selv, og du bærer med deg søppelet ut igjen. Hvordan de ulike modellene fungerer, står i oversikten over strendene og badeplattformene i Kalkan.
Servering og fasiliteter
Regn med lite. De bemannede stedene har kjøkken, toalett og som regel en dusj. De ubemannede har ingenting: ingen kiosk, ingen søppelbøtte, ingen skygge utover det trærne gir. Kontanter er verdt å ha med, for dekningen er ujevn i buktene og kortterminaler krever nett.
Skygge er mangelvaren på hele strekningen. Fjellsidene gir skygge tidlig morgen og sen ettermiddag, men midt på dagen står sola rett ned i vikene.
Fordeler og ulemper
- Vannet. Klart, dypt og rent, med god sikt hele sesongen.
- Snorkling langs klipper som faktisk har noe å se på.
- Få folk i de buktene som krever båt eller gange.
- Ingen sand. Ingenting her ligner en badestrand.
- Kråkeboller på klippene, i mengder.
- Veien og parkeringen i høysesongen.
- Ingen livredning noe sted.
Når på dagen og året
Kom om morgenen. Vannet er blankt, parkeringslommene er ledige, og fjellet gir fortsatt skygge i vikene som vender østover. Fra elleve og utover fylles alt, og fra tidlig ettermiddag kommer vinden. Sen ettermiddag er fint igjen, men da må du passe på siste dolmuş eller siste vanntaxi.
Sesongen går fra mai til oktober. Juni og september er de beste månedene her: varmt vann, klar sikt og betydelig færre biler på veien. I mai er sjøen fortsatt kjølig i de dype buktene. Utenom sesongen stenger serveringsstedene, båtene slutter å gå, og du blir stående alene på en steinet vik.
Er stranden noe for deg
Kysten mellom Kaş og Kalkan passer for deg som svømmer godt, som har maske og badesko i bagasjen, og som synes en stille vik slår en solsengrad. Den passer for par, dykkere og folk med leiebil og tid.
Den passer ikke for småbarn som skal grave, for folk som går tungt i trapper, eller for deg som vil ha strandservice og myk sand. Da hører ferien hjemme lenger øst på kysten, og denne strekningen blir en fin dagstur i stedet.