İztuzu er en sandbanke på rundt fire og en halv kilometer som ligger som en propp mellom havet og elveosen ved Dalyan. Det finnes ingen hoteller på den, ingen leiligheter bak den og ingen strandbarer med høyttalere. Grunnen er at stranden er hekkeplass for uekte karettskilpadde, caretta caretta, og at den har vært vernet siden slutten av 1980-tallet. Det gir deg en av de fineste strendene i Tyrkia, med et regelverk du må forholde deg til.
Slik kommer du deg dit
Det er to innganger, og de gir helt forskjellige dager.
Med båt fra Dalyan: båtene går fra brygga midt i landsbyen, gjennom sivkanalene i deltaet og forbi de lykiske klippegravene, og legger til ved østenden av stranden der elven møter havet. Turen tar knapt en time hver vei. Båtene drives av et lokalt kooperativ med felles prisliste som henger ved brygga, så du slipper å prute, og de går i skytteltrafikk gjennom dagen i sesongen. Merk deg tidspunktet for siste retur før du legger deg ned i sanden.
Over land: en vei på rundt tretten kilometer fra Dalyan ender i en parkeringsplass i vestenden. Dolmuşen bruker en snau halvtime, og det er den raske og billige måten hvis du bare skal bade. Se guiden til dolmuş og lokalbuss for hvordan du stopper den og betaler.
Kommer du fra Marmaris, Fethiye eller Ölüdeniz, selges İztuzu ofte som del av en dagstur med båt og gjørmebad. Da får du gjerne bare halvannen time på stranden, og du kommer midt på dagen når det er varmest og fullest.
To sider av samme sandbanke
Sandbanken har hav på den ene siden og stille brakkvann fra Sülüngür-innsjøen på den andre. Havsiden har bølger, kaldere vann og en bunn som faller ganske raskt. Innsjøsiden er lun, grunn og lunken, og det er der barn kan plaske uten at noen må stå med hjertet i halsen. Du går tvers over på et par minutter.
Sanden er grov og gulhvit, blandet med små skjellrester, og den blir svært varm. Midtpartiet av stranden er tomt for folk fordi all servering ligger i de to endene. Er du villig til å gå ti minutter, får du plass til deg selv selv i august.
Endene er heller ikke like. Østenden ved elvemunningen er den livligste, med båtbrygge, senteret for skilpadder og mest folk mellom elleve og fire. Vestenden ved bilveien er roligere, har den største parkeringsplassen og er der de fastboende kommer på ettermiddagen. Kommer du med bil og vil ha kort vei fra bilen til håndkleet, velger du vest.
Bak stranden ligger våtmarken med siv, kanaler og grunne dammer. Det er et av de bedre fugleområdene på sørvestkysten, og på morgenen ser du hegrer, skarv og av og til flamingo fra båten. Ta med kikkert hvis du har.
Reglene på stranden
Dette er et verneområde, ikke en badestrand med en skiltplakat. Reglene håndheves, og de er lette å følge:
- Stranden er stengt om natten i hekkesesongen, grovt regnet fra mai til begynnelsen av oktober. I praksis må du forlate sanden i solnedgangen og kan komme tilbake om morgenen.
- Reirene er merket med pinner, bånd eller et gitter i sanden. Gå aldri innenfor markeringen.
- Parasoller settes bare ned i de anviste sonene, og aldri oppe i den tørre sanden der eggene ligger.
- Grav du hull, fyll dem igjen. En nyklekt skilpaddeunge på vei mot sjøen kommer seg ikke opp av dem.
- Ingen kjøretøy, ingen telting, ingen bålbrenning, og ingen lys mot stranden om kvelden.
Ute i elven henger det ofte store skilpadder rundt fiskebåtene. De er ville dyr som har lært seg hvor det faller av matrester. Ikke mat dem, og ikke hopp uti for å svømme sammen med dem. Kjeven på en voksen caretta caretta knuser skjell.
Sesongen, og hva du faktisk får se
Hunnene kommer i land om natten fra rundt mai og legger egg i tørrsanden. Ungene klekkes fra sensommeren og utover, som regel i mørket, og finner veien mot havet etter lyset over vannet. Alt dette skjer på tider av døgnet da stranden er stengt for publikum.
Det betyr at du sannsynligvis ikke får se en skilpadde legge egg eller en klekking. Det du ser er merkede reir i sanden, spor etter voksne dyr tidlig om morgenen i sesongen, og dyr i vannet ute ved elvemunningen. Reiser du hit med barn som forventer en naturfilm, si det på forhånd. Flere praktiske råd står i artikkelen om reise til Tyrkia med barn.
Rehabiliteringssenteret ved elveenden
Ved østenden av stranden, der båtene legger til, ligger et forskningsdrevet rehabiliteringssenter for skadde havskilpadder. Dyrene som ligger i bassengene der er som regel skåret opp av båtpropeller eller viklet inn i fiskeredskap, og noen av dem blir værende lenge før de slippes ut igjen.
Du kan gå inn og se, og det koster lite eller er basert på gave. Det tar et kvarter, og det gjør resten av reglene på stranden lettere å forstå. Åpningstidene følger sesongen, så regn med stengt utenom sommerhalvåret.
Hvorfor det ikke står hoteller her
På slutten av 1980-tallet var det planlagt et stort hotellanlegg rett bak stranden. Kampanjen mot utbyggingen ble internasjonal, med biologen David Bellamy som den mest kjente stemmen utenfra og briten June Haimoff, lokalt kjent som Kaptan June, som den som bodde her og ikke ga seg. Hotellet ble aldri bygd, og området fikk vernestatus.
Resultatet ser du i dag: en strand uten en eneste bygning i horisonten. Det er verdt å huske på når du blir irritert over at parasollen må stå et bestemt sted.
Skygge, mat og fasiliteter
Naturlig skygge finnes praktisk talt ikke. Bak sanden står det lave busker og furu i noen partier, men ingenting du kan legge deg under. I begge endene leies det ut solsenger og parasoller i sett, og der finnes toaletter, dusj og enkle kiosker med drikke, toast og is.
Går du ut mot midten, er du på egen hånd. Ta med vann, hodeplagg og noe å ligge på. Rådene i artikkelen om sol og varme i Tyrkia gjelder i høyeste grad her, for det er ingenting som demper sola på en sandbanke.
På havsiden kan det stå bølger og trekke i strømmen langs stranden, særlig på ettermiddagen når vinden tar seg opp. Bad ved bemannede soner hvis du er usikker, og les gjerne om bading, strømninger og sikkerhet i vannet før turen.
Når du bør dra
Juni og september er best. Vannet er varmt, dagsturbåtene er færre, og lyset er mykere enn i juli. I august er stranden fortsatt romslig, men båtene kommer tett fra klokken elleve til fire.
Vil du ha stranden mest mulig for deg selv, ta den første båten om morgenen eller kom med dolmuş sent på ettermiddagen når dagsturistene har reist tilbake. Leter du etter en tilsvarende lang, uutbygd strand lenger øst, er Patara det nærmeste du kommer.