De aller fleste som besøker Efesos, ser aldri Selçuk. De kommer i buss fra cruisekaien eller hotellet, blir sluppet av ved øvre port, går nedover gjennom ruinbyen i to timer og blir kjørt videre til en lærbutikk. Byen som ligger tre kilometer unna, med et av Tyrkias beste arkeologiske museer, en av landets eldste moskeer og storker i reirene på akveduktpilarene, får de aldri se.
Overnatter du derimot i Selçuk, snur hele besøket seg. Du er inne i Efesos idet portene åpner, lenge før den første bussen kommer opp fra kysten, og du kan gå tilbake sent på ettermiddagen når skyggene er lange og folk er dratt. Resten av tiden går med til en helt vanlig, ganske søvnig tyrkisk småby der du spiser til lokale priser.
Derfor bør du bo her, ikke bare stoppe
Dagsturen fra Kuşadası eller Izmir gir deg Efesos i det verst tenkelige tidsrommet. Mellom klokken ti og to er marmorgatene fulle, guidegruppene står i kø foran biblioteket, og temperaturen om sommeren er på sitt mest ubarmhjertige. Bor du i Selçuk, står du opp, går eller tar dolmuş i tjue minutter og er først inne.
I tillegg er byen billig. Selçuk lever ikke av strandturisme, og det finnes en rekke familiedrevne pensjonater med frokost på taket. Prisene ligger merkbart under Kuşadası, avstanden til strand er en snau kvarters kjøring til Pamucak, og du får en kveld i en by der folk faktisk bor.
Ulempen er at det er lite som skjer om kvelden. Selçuk har noen restauranter rundt parken og i gatene ved otogaren, men ikke uteliv. Reiser du med tenåringer som må ha noe å gjøre etter mørkets frembrudd, bør du bo på kysten og heller ta en tidlig morgentur inn.
| Bo i Selçuk | Bo på kysten | Dagstur med buss | |
|---|---|---|---|
| Når du er i Efesos | Ved åpning eller sent | Formiddag hvis du står tidlig opp | Midt på dagen, verst |
| Tid i ruinbyen | Så lenge du vil | Halv dag | To til tre timer |
| Strand | Kvarter til Pamucak | Rett utenfor | Ikke aktuelt |
| Kvelder | Rolig, få steder | Fullt tilbud | Ingen |
| Pris | Lav | Middels til høy | Fast pakkepris |
Maten i Selçuk er landsens og god. Rundt parken finner du grillrestauranter og lokantaer med gryteretter i disken, og flere pensjonater serverer hjemmelaget middag på taket hvis du sier fra om morgenen. Distriktet rundt dyrker fiken, fersken og oliven, og det du får servert av grønnsaker i sesong kommer sjelden langveisfra. Prisen på en full middag her ligger et godt stykke under det samme ville kostet på en promenade ved kysten.
Byen på tjue minutter
Selçuk er liten nok til at du får oversikt på en formiddag. Gjennom sentrum går restene av en akvedukt fra romersk og bysantinsk tid, en rekke murpilarer midt mellom husene. På toppen av dem ligger storkereir, og fra våren til sensommeren står fuglene der og klapper med nebbet over hodene på folk som drikker te under. Det er et merkelig og fint syn, og det er gratis.
Rundt akvedukten ligger en park, tehus og en håndfull restauranter. Byen har også et stort ukemarked som fyller flere gater med grønnsaker, ost og oliven fra distriktet rundt. Spør på pensjonatet hvilken dag det går, det varierer.
Om vinteren skjer det noe helt annet her: Selçuk arrangerer et av Tyrkias største kamelbrytestevner i januar, der pyntede hanndyr settes mot hverandre foran et publikum som har tatt med grill og bord. Det er en lokal tradisjon, ikke et turistarrangement, og den er langt fra alles smak.
Ayasuluk-høyden: basilikaen, borgen og moskeen
Over byen ligger en haug med tre lag historie oppå hverandre. Øverst troner Ayasuluk-borgen, med murer fra bysantinsk tid som ble bygget videre på av seldsjukker og osmanere. Utsikten derfra går over hele sletten mot havet, og på klare dager ser du hvor kystlinjen en gang lå.
Under borgen ligger Johannesbasilikaen, en enorm kirke som keiser Justinian lot reise på 500-tallet over det som ifølge tradisjonen er apostelen Johannes' grav. Kirken står i ruiner, men grunnplanen er tydelig, noen søylerekker er reist igjen, og selve gravstedet er markert med en marmorplate. Anlegget er stort, og du bør regne med en time.
Ved foten av høyden står İsa Bey-moskeen fra 1375, bygget under Aydın-emiratet før osmanerne kom hit. Den er et av de eldste og vakreste eksemplene på tyrkisk arkitektur i Anatolia, og den er bygget av gjenbrukt stein: søylene i gårdsplassen kom rett fra ruinene av Efesos. Moskeen er fortsatt i bruk, så kle deg deretter og hold deg unna bønnetidene. Gårdsplassen med de gamle søylene og et par oliventrær er et av de fineste stedene i byen å sitte stille i ti minutter.
Efesos-museet
Det arkeologiske museet i Selçuk er der funnene fra Efesos faktisk befinner seg. Ruinbyen har fasadene, museet har alt som sto inne i dem: statuer, mosaikk, gravgods, medisinske instrumenter og gjenstander fra gladiatorenes kirkegård.
Hovedattraksjonen er de to Artemis-statuene fra tempelet, dekket fra bryst til liv av rader med runde utvekster som forskere fortsatt krangler om betydningen av. De er mindre enn du forventer og gjør sterkere inntrykk enn du forventer. Museet er ikke stort, og halvannen time holder. Gå hit før du går til ruinene, ikke etter, så vet du hva du ser på.
Museet er dessuten et av få steder i Selçuk med skikkelig kjøling, og det gjør det til en fornuftig plan for de verste timene midt på dagen om sommeren. Åpningstidene er lengre i sommerhalvåret enn om vinteren, og deler av samlingen har vært flyttet rundt under oppussing, så sjekk hva som er tilgjengelig når du kommer.
Slik legger du opp Efesos-besøket
Ruinbyen har to innganger. Nedre port ligger nærmest Selçuk og er den du kommer til med dolmuş eller til fots. Øvre port ligger et par kilometer lenger opp i bakken, og det er der turbussene slipper av folk slik at de kan gå nedover. Går du inn nedenfra, går du oppover i stigende terreng. Det er ikke bratt, men det merkes i varmen.
Et vanlig grep er å ta taxi eller dolmuş opp til øvre port, gå hele veien ned og komme ut i den enden der du enkelt kommer tilbake til byen. Terrassehusene inne på området krever egen billett. Det finnes ingen skygge å snakke om, og vann kjøpes best før du går inn. Hva som faktisk står igjen av byen og hva du bør se, står i artikkelen om Efesos.
Utflukter fra Selçuk
Halvveis mellom byen og ruinene, i et jorde som er vått store deler av året, står én gjenreist søyle. Det er alt som er igjen av Artemistempelet, som var et av antikkens sju underverker og ble regnet som større enn Parthenon. Stedet tar fem minutter og er verdt de fem minuttene, om ikke annet for kontrasten.
Oppe i åsene sør for Efesos ligger Jomfru Marias hus, et lite steinhus som er blitt et pilegrimsmål for både kristne og muslimer. Dit kommer du bare med bil eller taxi. Åtte kilometer øst for Selçuk ligger Şirince, en gammel gresk landsby i fjellsiden som selger fruktvin og håndverk. Kom tidlig eller sent, for midt på dagen er den full av busser.
Vil du videre, ligger Pamukkale tre timer østover og er en naturlig neste stopp. Hele strekningen fra Bergama i nord til Didim i sør er full av antikke byer, og hvordan du kan sette dem sammen står i artikkelen om ruinruten langs Egeerhavet.
Sesong og praktisk
Selçuk ligger et stykke inn fra sjøen, og det gjør sommeren tørrere og hardere enn på kysten. I juli og august er det ofte over tretti grader på formiddagen, og et ruinbesøk midt på dagen er ubehagelig. April, mai, september og oktober er de beste månedene, og da er byen grønn og markene rundt full av blomster. Vinteren er mild og våt, museene er åpne og du har Efesos nesten for deg selv.
Byen ligger på jernbanelinjen mellom Izmir og Denizli, og lokaltoget fra Izmir tar rundt halvannen time. Det er en billig og behagelig måte å komme hit på, og stasjonen ligger få minutter fra sentrum. Mer om hvordan togtilbudet fungerer, står i artikkelen om tog i Tyrkia. Fra otogaren går det dessuten minibusser til Kuşadası, Şirince og Pamucak-stranden gjennom hele dagen.
Nærmeste flyplass er Izmir, rundt 75 kilometer nordover. Praktisk informasjon om Izmir lufthavn finner du hos søstersiden vår. Skal du bare være her en natt eller to, klarer du deg helt fint uten leiebil.